ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Dialog som ressurs

(Foto: Istock.com)

Målrettet handling krever et sett verktøy – inkludert mellommenneskelig kommunikasjon- som både effektiviserer og utfordrer det bestående eller det som ikke virker funksjonelt. For at flere skal få sagt sin mening og bli gitt rom for å bidra til at ting fungerer bedre, trengs dialogen som ressurs.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

TEMA:
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

I boka «Dialog- en praktisk veileder», skriver Lise Hannevig og Marjorie Parker først og fremst om at dialog er en aktuell møteform for bedre samhandling og utvikling av organisasjoner. De beskriver hvilke holdninger og handlemåter som fremmer dialog, og gir gode råd for hvordan du kan bedre tilrettelegge for dialog og utnytte dialogen som ressurs.

«Vi har funnet at dialogformen har sterk og positiv innvirkning på den enkelte medarbeider ved at han eller hun får mer energi, lyst og pågangsmot, større opplevelse av tilhørighet og mening, og større grad av mot, målrettethet og utholdenhet», skriver forfatterne.

Stimulans og inspirasjon

Ordet inspirere kommer av latinske inspirio- som betyr å blåse inn i eller vekke til liv. Det er altså en vital stimulering som igangsetter mental kreativitet. Dette skjer ofte i dialog. Vi blir hørt, får respons og utvikler visjoner både sammen og hver for oss. Det å stille de rette spørsmålene er ofte en viktig suksessfaktor for god kommunikasjon og ikke minst for at man unngår å misforstå hverandre. Samtidig er det viktig at kommunikasjonen er mest mulig naturlig. Den som har høy selvmotivasjon føler ofte høy grad av inspirasjon i seg selv- altså har høy tankeaktivitet- og trenger å dele dette med andre. Andre mer jordnære mennesker føler kanskje ikke det samme behovet, men de kan også bli inspirert og sterkere involvert i dialog. Derfor er det viktig å tilrettelegge for en møteform og arena der alle blir inkludert og invitert til dialog.

Å ta seg tid

Flyten av tankerekker blir fort avbrutt i raske møter, diskusjoner og korte «hastemøter» der vi spiller på lag med fienden: tidstyven. Vi vet at deadline må rekkes, neste møte venter, og at noe som oftest må gå på bekostning av noe annet når vi prioriterer. Vi vet også at konsekvensene av å unngå god og ekte kommunikasjon kan være like ille som å ta snarveiene for å rekke frem i tide.

Å ta seg tid til dialog er en investering. Vi snakker ikke om akutt krisekommunikasjon der en alvorlig krise allerede er i gang og vi må ta raske beslutninger for å redde liv. Selv da er dialogen et viktig virkemiddel for å ta de rette beslutningene fortest mulig. Vi snakker her om primært ledelse og organisasjonsutvikling der kommunikasjon og samtaler er en ressurs i hverdagen.

Ledere Hannevig og Parker har snakket med, forteller at dialogen gir bedre kvalitet på strategidiskusjoner og prioriteringer, og langt bredere legitimitet ved oppfølgning av beslutninger.

4 Handlemåter som fremmer dialog:

  1. Lytte med fokusert oppmerksomhet
  2. Stille spørsmål med geniun interesse
  3. Utsette vurderingen
  4. Identifisere og utforske antakelser 

Boktips:

Dialog, en praktisk veileder av Lise Hannevig og Marjorie Parker, utgitt på Flux Forlag i 2012.

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Når blir det farligere å vente enn å handle?

Ledergruppen er enig om at noe må gjøres, men beslutningen utsettes. Nye vurderinger bestilles, flere møter gjennomføres, og tiden går. Hvordan vet du om dere trenger mer informasjon, eller om ventingen har blitt en del av problemet?

Beslutninger
God stemning er ikke nok –  slik skaper du en arbeidsplass folk vil bli på

Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.

Arbeidsmiljø
Alle så vikingskipet. Men hvem gjorde reisen mulig?

Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.

Historisk