Nå er det et tastetrykk på Google. Kunnskap er fortsatt makt, men på en annen måte. Piet Hein hadde rett; jeg har lært min lekse – til punkt og prikke - men det å være et menneske, det vet jeg ikke. Vi må tenke annerledes om skole og læring. Sosial funksjon, emosjonell intelligens, kreativitet, samspill, gehør og ferdigheter blir viktigere. Både for å være hele mennesker som får utnyttet seg selv til fulle. Og for å opprettholde egenart og konkurransefortrinn i forhold til kunstig intelligente roboter som kommer og tar jobbene våre.
Forskningsprosjekt som startet på 1980 tallet i USA konkluderte med at 21 Century skills er menneskets evne til å tilegne seg ny informasjon, samspille og tenke utenfor boksen. Et britisk forskningsprosjekt fra 2013 Lenke til et annet nettsted. anslo at 47 prosent av amerikanske jobber vil bli automatisert i løpet av de neste 20 årene. Selv om jeg helst vil vite at min fastlege faktisk «er» lege, hevder professor Downing ved NTNU at roboter kan bi bedre enn leger til å stille diagnoser. Mens det å erstatte ferdigheten til en sykepleier, kirurg eller snekker visstnok er vanskeligere.
Samfunnet har overlatt mye ansvar for læring til høyskoler og universiteter. Og det har lenge vært en høy kurs på studiepoeng, grader og titler. Men det har gått inflasjon i det. Jeg tror vi kun ser starten på en bølge der læringsevne trumfer pensum. Grader betyr mindre som maktfaktor når «alle» har mastere. Den tid er forbi da du kan vifte med en tittel og få innpass foran andre. Det er også mindre viktig å vise til at du har lest et pensum. For det er allerede gammelt. Kunder og arbeidsgivere vil vite hva du kan, mestrer og har gjort. Jeg tror verdien av grader og studiepoeng vil forringes. Vi trenger fortsatt kvalitetsvurderinger. Og jeg tror sertifiseringer i ferdigheter blir mer vanlig. Det blir ferskvare og krever hyppigere oppdateringer. Slik vi kjenner fra IT.
Og uttrykket «if it works – it´s obsolete» hørte jeg første gang i 1995 fra en IT grunder. Vi som fikk med oss Google direktør Ted Souders seminar med Bouvet i Oslo fikk høre hvilken konkurrent han fryktet mest. Han svarte «to personer i en garasje vi ikke vet om enda».
Vår tids industrielle produksjon av kunnskapsformidling tilhører fortiden mer enn fremtiden. På skolen er det å gjøre feil det verste du kan gjøre. Og du blir raskt stigmatisert som litt dum. Det å vite best er høyt skattet. Men det er noe annet å være god. Det nye – er det gamle – vi blir alle lærlinger. Generasjonene som kommer er utålmodige, søker variasjon, mindre trygghet og vil bli mer herre over eget liv og karriere. Vi får en ny generasjon porteføljearbeidere uten ansettelser og sikkerhetsnett slik vi kjenner i dag. Godt tilpasset arbeidslivets krav til økt omstilling og innovasjon. De beste i de fleste profesjoner fremover vil være lærlinger. Lærlinger vet ikke best. De forsøker stadig ut nye verktøy og metoder. De hermer etter noen de ser opp til. Og de er ikke utlært.
Kunnskap blir mindre noe du «eier» og mer noe du deler og «bruker». Professor og revisor Karl-Erik Sveiby mener vår kunnskap som beholdning (bøker, dokumentasjon m.m.) kan sammenlignes med pengemengden i samfunnsøkonomien - antall penger sentralbanken trykker – det du kan telle, spare og samle «under madrassen». Mens kunnskap som brukes og deles ser han slik samfunnsøkonomene ser på hvor raskt pengene bytter hender - pengenes omløpshastighet. På samme vis som mange samfunnsøkonomer mener omløpshastigheten stimulerer økonomien best, mener Sveiby flyt, anvendelse og deling skaper best kunnskapsøkonomi. Han hevder derfor at anvendelse og mestring av verktøy, metoder og konsepter vil bli «den nye valuta» og ferskvare. Ikke hva du har vitnemål på å ha lest fra biblioteket. Lærlinger som prøver ut det de enda ikke kan, deler åpent og trygt tørr vise at de ikke vet, vil trumfe individuelle bedrevitere. Det er forskjell på organisasjoner med de smarteste individene, og de organisasjoner som er smartest sammen.
Dagens skoleflinke som best kan gjengi pensum vil få tøff konkurranse av robotene. De emosjonelt smarte, kreative, indre styrte og feilbarlige menneskene som samspiller får de morsomme jobbene – mens robotene gjør sylskarpe analyser, diagnoser - og presise repetisjoner.
Så tilbake til Piet Hein - at skolen fortsatt bruker ordet lekse er en gåte. På norsk bruker vi «jeg skal lære deg en lekse» for å uttrykke reprimande eller straff. For egen del kjenner jeg ingen som blir indre motivert av ordet lekse. Men de fleste vil gjerne gjøre selv, prøve ut, teste og trene. Og det er håp for kommende generasjoner; min datter fikk beskjed av lederen i andre klasse; dere får ikke lov til å gå på skolen hvis dere ikke gjør feil.
Av: Bastian Lie-Nilsen for Leadership Monthly Lenke til et annet nettsted.
Bastian Lie-Nielsen, Managing partner – kmc.no Lenke til et annet nettsted.. Opphavsmann til BusinessEQ og fagbokforfatter. Nielsen er tidligere studiesjef for MBA og MSc ved BI - og høyskolelektor, foreleser og sensor i 12 ulike fag.
