Hardt arbeid over tid er nødvendig skal man komme i mål. Ledelsesfilosofien hans går ut på å bygge stein på stein. Det finnes ingen «quick-fix», det er bare grundig arbeid over tid som fører fram.
Rolf Thorsen var Norges beste roer på 80-tallet og har blitt verdensmester tre ganger. I dag leder han arbeidet med Bjørvika-prosjektet, hvor Barcode inngår, og har tatt med lærdom og erfaringer fra tiden som toppidrettsutøver.
Den tidligere OL- og VM - medaljevinneren leder i virkeligheten et megaprosjekt. Bjørvika-utbyggingen, hvor det prisbelønte Barcode-prosjektet inngår, går ut på å bygge en hel bydel. 5 000 boliger skal få plass i Bjørvika samtidig som bydelen skal ha muligheten til videre utvikling og vekst. Ambisjonen er at Bjørvika skal bli Norges mest attraktive nærings- og boligområde. OSU utvikler 380 000 kvm av det totale 900 000 kvm bygningsarealet i Bjørvika. Området skal ferdigstilles innen 2024, og skal bli et pulserende sted med boliger, kulturelle opplevelser, restauranter og ulike typer bedrifter sammen med leiligheter, vakker arkitektur i et grønt miljø ved Oslofjorden. 20 000 mennesker kommer til å jobbe der og rundt 10 000 personer kommer til å bo der.
Tiltaket er så stort at Thorsen nesten synes det er litt rart å kalle det et prosjekt.
- Det er jo det - det har vart i ti år og kommer til å vare i syv til åtte år. Totalverdien er på 30 til 40 milliarder, så det er snakk om store verdier, sier han som leder Oslo S Utvikling AS, OSU, som blant annet er ansvarlig for Barcode-prosjektet. Han forteller til Ledernytt at han leder en stab på tolv personer som er direkte ansatt i OSU.
- Men det er totalt mange hundre som jobber for oss. Vi har valgt å jobbe i det vi kaller et partnernettverk og jobber totalt med veldig mange. Totalt er det i perioder snakk om 40 til 50 ingeniører i en byggherreorganisasjon og OSU har utførelseskontrakter med entreprenører og andre aktører gjennom denne.
Samtidig bruker han en veldig flat ledelsesstruktur og alle hans tolv medarbeidere rapporterer direkte til ham. I tillegg involverer hans seg direkte også med de øvrige som jobber for OSU.
Bildetekst: Thorsens erfaringer som roer og toppidrettsutøver har også lært ham mye om ledelse. Her er han ute og ror med kompiser.
Trives med hardt arbeid
Det å lykkes som leder mener han har med hardt arbeid å gjøre og han har forsøkt å lære av det han gjorde som toppidrettsutøver på 80- og 90-tallet. Han tok VM-gull i dobbeltsculler i 1982 sammen med Alf Hansen og senere i 1989 og 1994 sammen med Lars Bjønness. Den gangen kombinerte han roing på toppnivå med ingeniørstudier og arbeid samt har han flere medaljer fra både VM og OL. Fortsatt kan han starte dagen med roing og tiden med toppidrett har lært ham noe som han tar med seg inn i lederjobben.
- Skal man lykkes, må man være villig til å gjøre jobben og man må trives med hverdagene, sier han. Som toppidrettsutøver utgjorde selve konkurransene bare én prosent av jobben. De resterende 99 prosentene består av kjedelig terping, hardt arbeid og slitsomme timer.
Hvis du ikke trives med det, så går det ikke. Det samme gjelder innenfor ledelse.
- Hardt arbeid over tid er nødvendig skal man komme i mål. Ledelsesfilosofien hans går ut på å bygge stein på stein. Det finnes ingen «quick-fix», det er bare grundig arbeid over tid som fører fram. Dette er likevel noe han trives med og han oppfatter ikke sin egen innsats som noe offer, selv om han jobber veldig mye.
- Jeg trives med folk, jeg liker å se at folk blomstrer. Det er veldig stimulerende, sier han og legger ikke skjul på at jobben uansett er krevende og tar mye tid og krefter.
Tro på åpenhet
Hovedoppgaven hans mener han er å inspirere og engasjere medarbeiderne.
- Min viktigste rolle er jo å gjøre de andre gode. Det hjelper ikke så mye å være god selv. Om jeg skulle være ti prosent bedre enn de andre, så er det likevel til liten nytte om ikke hele kapasiteten deres utnyttes.
Ellers understreker han at det ikke er veldig stor forskjell på hans måte å lede på og andre ledere.
- Det handler om å bruke de egenskapene man har og min stil er nok mer basert på å involvere og inspirere. Jeg liker å lede med begeistring og entusiasme. Mye av ansvaret overlater jeg til medarbeiderne, for meg handler det mye om å være åpen. Jeg er ganske ekstrem på åpenhet og jeg deler mye med den gjengen jeg arbeider sammen med.
Den tidligere ro-mesteren forteller at han ikke har noe A- og B-lag. Alle er like viktige og resepsjonsdama betyr like mye for bedriftens samlede suksess som økonomidirektøren. Han må bry seg om alle sammen og det de holder på med. Derfor tilbringer han ikke så mye tid på kontoret, men er mye rundt og prater med folk og tar selv møter med både arkitekter, rådgivere, entreprenører og potensielle leietakere.
Thorsen delegerer mye ansvar til medarbeiderne og stoler på at de tar ansvaret selv og forventer også at de gjør det. Tvang er noe han misliker. Hvis medarbeiderne ikke kan ta ansvaret selv, så passer de ikke hos ham.
- Medarbeiderne har en ganske stor grad av ansvar, jeg driver ikke med detaljstyring.
Samtidig understreker han at han ikke klarer å vise begeistring hvis han ikke er begeistret selv. Derfor jobber han mye med egen energi, noe som også er krevende.
Slank organisasjon til kompleks oppgave
Bildetekst: Dronning Eufemias gate 8 var det første bygget i Barcode-rekken som stod ferdig.
Thorsen synes det er spennende å jobbe med å utvikle Bjørvika- og Barcode-prosjektet.
- Det er en interessant oppgave i et samfunnsperspektiv. Det er ikke tradisjonell byutvikling, hvor en by utvikler seg over tid. Bjørvika blir konstruert. Oppgaven er krevende og sammensatt. Mange brikker skal på plass. Vi er nødt til å søke inspirasjon hos et bredt spekter av aktører. Det er også bakgrunnen for at vi har organisert oss på en slik slank måte og med mange partnere.
En kompleks oppgave av denne typen tror han bare kan løses med en kompleks organisasjon. Et vanlig hierarki tror vi vil rett og slett feile. Derfor har han valgt å satse på en flat struktur og mange partnere i et partnernettverk, noe som gir stor fleksibilitet, med bred tilgang til ulik type kompetanse som trengs for å løse den komplekse oppgaven. Den omfatter mange typer av problemstillinger, fra finansielle utfordringer til komplekse tekniske saker som må løses på en god måte. I virkeligheten omfatter det store prosjektet mange mindre prosjekter av forskjellig type.
- Det er blant annet vanskelige grunnforhold her og en del geotekniske utfordringer. Samtidig er det trangt her og de må ta hensyn til omgivelsene og miljøet. Totalt sett blir oppgaven derfor vanskelig, men likevel morsom. Vi skal gjøre det så godt som mulig. Sluttproduktet, Norges mest attraktive bydel, er det viktigste.
