Tidslinje og mulighetsorientering
Fjeldheim forklarer at en plan er et utgangspunkt for hva du ønsker å få til. Den gir en retning, og inneholder tiltak for å komme i gang, fortsette og fullføre.
– Spør deg selv: hva er det jeg ønsker å oppnå, endre og få til – og hvorfor? En game plan ville for meg tatt for seg målet mitt og hva jeg vil oppnå. Noen ganger er dette veldig konkret, andre ganger er det mer svevende, som en visjon. Noen ganger kan det ligge langt frem i tid, andre ting kan være nærmere. Jeg mener at begge deler er greit, fordi du kan forme og konkretisere målet ditt etter hvert. For eksempel har du kanskje en drøm om å få til noe, men har det ikke helt klart for deg hvordan du kommer deg dit. Da ville jeg jobbet med de faktorene som trigger deg til å bevege deg i den retningen.
– Deretter ville jeg ha sett på nåsituasjonen. Hva er din faktiske situasjon akkurat nå? Her må du være ærlig. Her ville jeg for eksempel satt opp ulike faktorer som betyr noe for meg, både privat og forretningsmessig. Jeg mener det er lurt å skille mellom rasjonelle og emosjonelle faktorer, og laget et bilde på det. Hva er gapet mellom der jeg er nå og det jeg ønsker å få til? Du kan bruke en tidslinje som går fra målet og tilbake til i dag, altså tilbake til nåsituasjonen.
– På denne tidslinjen ville jeg satt opp planen min trinnvis. Husk å «keep it short, clear and simple». Hva skal til for nå første milepæl, altså et delmål? Gjør tidslinjen veldig konkret i handlinger og tiltak.
Hva har jeg av ressurser i meg selv, og hvor må jeg innhente hjelp eller ressurser hos andre? Dette er en mulighetsorientering når det gjelder å få til det jeg ønsker. Deretter bør du identifisere hva som kan eller vil bli vanskelig, og hva som skal til for å komme gjennom den vanskelige perioden. Her må du igjen være ærlig med deg selv. Dette kan være familiesituasjonen, økonomi, sosialt, helse osv... Så ville jeg spurt meg selv, er det noe av det jeg må gjøre for å oppnå dette, som «krasjer» med mine verdier og det som er viktig for meg? Hvis ja, hva innebærer dette? Er planen og målet riktig.
Gjennomføring er avgjørende
Fjeldheim peker på at én ting er å lage en god plan og tiltak for å komme dit du ønsker, men så kommer den utfordrende delen – selve gjennomføringen. Her mener han at du må finne ut hva som er det første du må gjøre for å komme i gang – noe som er konkret og så nært i tid som mulig.
– Jeg tenker at noe av det viktigste i en game plan er å kjenne seg selv og sin egen selvdisiplin. Når nyhetsfaktoren er borte eller det begynner å bli krevende og koster oss noe å jobbe med endringen, da er vi ofte i nærheten av å få en «ekte» progresjon. Utholdenhet over tid er nemlig det som er vanskeligst. Vi vil kjenne på det å bli dratt mot gamle vaner. For det er dette vi kjemper mot – vaner som er velkjente og enkle å følge. Atferden vi har gjort ti tusen ganger før, har en tendens til å dra oss tilbake til det gamle mønstre. Så kjenn deg selv og når du vil møte denne kampen.
– Forstå årsakene til motstanden. Det kan være gjøremål som stritter mot dine preferanser eller oppgaver på jobb, eller at det føles slitsomt og tungt og du er i hengemyra. Det kan også være relasjonelle forhold, tvil og usikkerhet. Finn ut hvorfor dette skjer. Når du har svaret, ville jeg tenkt gjennom hvilke typiske situasjoner dette skjer i eller når det dukker opp. Gjenkjenn eller gjør deg bevisst på hvilke sammenhenger som utløser dette. Finn så ut hvordan du ønsker å håndtere å mestre denne perioden eller disse situasjonene. Hva er din game plan for gjennomføringen?
– Å gjøre et brudd i vanene dine og overstyre underbevissthetens automatiske mønster, er vanskelig. Derfor svikter de fleste planene sine og føler at de har feilet. Jeg mener at man gjør både plan og gjennomføring for komplisert. Det handler om små justeringer over tid og mengdetrening for å etablere nye vaner, sammen med korte evalueringer av deg selv og fremdriften din. Dette, sammen med at du identifiserer de tøffe periodene og gjør deg klar til å kjempe deg gjennom disse, mener jeg er det som skal til. Husk at det gjelder å skynde seg langsomt – «slow is smooth and smooth is fast». I evalueringen ville jeg så forsterket fremdriften og det som er bra, og gitt dette fokus. Gjør kontinuerlige små justeringer etter at du har kommet i gang og begynner å få fremdrift. Sist, men ikke minst: finn ut hva som fungerer for deg, det er det aller viktigste. Hva har du gjort eller fått til før. Del det opp i faser og følg denne fremgangsmåten én gang til for å få til det nye du ønsker å oppnå, avslutter Fjeldheim
Sett deg SMART-mål
SMART modellen er en forkortelse for ordene:
• Spesifikt. Målet må være sansbart og tydelig, og det er derfor viktig at du beskriver nøyaktig hva du ønsker.
• Målbart. Målet må være uttrykt slik at det kan måles i tid, vekt eller andre enheter.
Dersom målet ditt ikke er målbart, så er det vanskelig å vite når du har nådd ditt mål.
• Attraktivt. Målet må være så attraktivt at du virkelig er villig til å jobbe aktivt for å realisere det. Det er lite sannsynlig at du kommer i mål, dersom du ikke er motivert for å gjøre det som skal til for å oppnå det du ønsker deg.
• Realistisk. Målet du setter opp bør være realistisk slik at du virkelig tror at du kan oppnå det. Mange mennesker har ofte for store ambisjoner og ønsker å nå mange og store mål på kort tid. Ofte fører dette til skuffelse og en følelse av å ha mislykkes.
Det er derfor viktig å tenke gjennom en fornuftig tidsplan, som både vil øke sjansen for å ha det greit i prosessen og framtidig suksess.
• Tidsbundet. Målet og delmålene må være satt opp slik at det skal oppnås innen et bestemt tidspunkt.
TEKST: INGER LISE KONTOCHRISTOS FOTO: HILDE BREVIG
