Vi har formet og oppdratt Generasjon Z, likevel klager vi over hvordan de møter opp i arbeidslivet. Når 35 prosent rapporterer at jobben skaper stress og press, hjelper det lite å be de skjerpe seg, være mer som oss. I stedet for å konstant peke på utfordringene, er det på tide å spørre: Hva kan vi gjøre for å spille dem gode? For det er jo det ledelse handler om.
Da jeg leverte min oppgave for BI for flere år siden skrev jeg om å lede generasjon Y. Deloitte har i flere år rapportert om trendene rundt Millenials og nå også Gen Z. Trenden har vært tydelige lenge og generasjon Z skiller seg kanskje litt ut, samtidig er det lite nytt av 2024-rapporten. Emilie Stordalens tale om fokus på psykologisk kompetanse var en god påminnelse om hva jeg tror vil gi konkurransefortrinn fremover.
Generasjon Z har en helt annen oppvekst, sånn er det bare. De representerer også verdier vi selv har vært med på å dyrke frem. Fokus på bedre balanse, mangfold og bærekraft. De ønsker at arbeidet de gjør skal bety noe. De stiller høye krav til ledelse, karriere og fleksibilitet – ofte langt tidligere enn vi selv våget. Nokså flott - men også utfordrende for dagens ledere som ofte sammenligner deres reise med sin egen. Samtidig, under gode forhold og oppfølging, er de arbeidsomme, innovative og raske til å lære ny teknologi. Og det er nettopp disse styrkene og arbeidsforholdene vi bør ha fokus på.
Som en 1978-modell som egentlig identifiserer meg litt med millenials, må jeg si at de yngre jeg har jobbet med, ikke har skuffet meg noe mer eller mindre enn eldre generasjoner. Det er litt strekk i alle lag, men kanskje er det nettopp et strekk i styrker, kommunikasjonsform og kultur som gjør at akkurat denne generasjonen får ekstra tyn. De som utfordrer oss mest, er også de som tvinger oss til utvikling. Ledelse handler om å få frem det beste i folk. Så hva kan vi fokusere på for å gjøre dette enklere for begge parter? Her er tre konkrete fokusområder:
Emosjonell kompetanse - en nødvendighet?
Generasjon Z setter pris på ledere som viser empati og forståelse. Det handler ikke om "føleri", men om å ha en grunnleggende forståelse for hvordan vi mennesker fungerer – både inni oss selv og i møte med andre. Emosjonell kompetanse betyr å være bevisst på egne følelser, kunne håndtere dem, forstå andres perspektiver og bygge gode relasjoner. Dette er helt nødvendig for å skape tillit, kommunisere godt og lede på en bærekraftig måte over tid. Å stille krav og gi tydelige forventninger er en selvfølge, men uten psykologisk trygghet tør ikke folk utfordre seg selv av frykt for å feile, ta initiativ eller levere på sitt høyeste nivå. Å levere gode resultater handler ikke bare om høye mål, men om å skape et miljø der folk våger å ta eierskap og gi sitt beste.
Forskning viser at ledere med høy emosjonell kompetanse skaper bedre resultater, økt trivsel og lavere turnover – faktorer som direkte påvirker bunnlinjen. Det er ikke bare denne generasjonen som trives under slikt lederskap, men de fleste i kraft av å være menneske. Denne lederstilen faller mer naturlig for enkelte, men det finnes metoder som kan hjelpe ledere med å styrke dette.
Å lede er å kommunisere
Mange tror de er gode kommunikatører – men hvis ansatte ikke føler seg sett, hørt og forstått, er det ting du må jobbe med. Effektiv kommunikasjon er grunnmuren for å bygge tillit. For Generasjon Z, som er vant til å verdsette mening og dialog, er dette helt essensielt. Kommunikasjon handler ikke bare om å overføre informasjon, men om å sørge for at mottakeren virkelig forstår budskapet slik det var ment. Det innebærer å lytte aktivt, stille gode spørsmål, gi klare og konstruktive tilbakemeldinger, og skape et arbeidsmiljø der ansatte føler seg sett og hørt. Det høres enkelt ut, men i praksis ser jeg ofte at det er et stort gap mellom å forstå dette i teorien og faktisk få det til å fungere i en travel jobbhverdag. Forståelig nok.
Allerede under rekrutteringsprosessen er tydelige forventninger med på å skape rammer og en felles forståelse. Dette er spesielt viktig for en generasjon som ønsker klarhet i hva de går til og som har skyhøye forventninger til sine ledere. Når begge parter har klare forventninger, reduseres misforståelser og samarbeidet blir betydelig mer produktivt.
Limet i organisasjonen
Å generalisere denne gruppen som late og krevende bidrar verken til å spille dem gode eller bygge kultur og tilhørighet. Skal vi få dem til å prestere og trives over tid, trenger vi en sterk kultur basert på felles verdier og mål som skaper tilhørighet, engasjement og dermed bedre prestasjoner. For at kulturen skal fungere, må den leves i hverdagen – ikke bare presenteres som slagord på kick-offs. Kultur er limet som holder organisasjonen sammen over tid.
Generasjon Z blomstrer når innsatsen deres blir anerkjent og verdsatt – og dette gjelder faktisk alle generasjoner. Det handler om psykologiske behov som er grunnleggende for oss mennesker. Den robustheten vi føler mangler hos Gen Z kan vi trene opp. Ja, en personlig lederstil krever mer av oss, men ledelse har aldri vært enkelt. Som uttrykket sier – "work with what you got" – handler det om å møte situasjonen der den er, og gjøre det beste ut av det. Generasjon Z gir oss en unik mulighet til å utvikle oss som ledere. For å lykkes må vi bygge tillit, satse på emosjonell kompetanse og skape en kultur som gir ekte tilhørighet. Når vi gjør dette, kan vi samle laget – og spille hverandre gode.

Ine Røyert er mental- og ledertrener med en bachelor i ledelse og prestasjonspsykologi fra BI. Med 15 års erfaring som prosjektleder i film- og mediebransjen har hun de siste årene viet seg til coaching og mental trening. Hun er forfatter av "Du er rå – oppdag ditt potensial med mentaltrening."












