ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Dette må du tenke på når du skal ansette svenske medarbeidere.

Ansettelse

Strømmen av svenske arbeidstakere som kommer til Norge for å jobbe har økt kraftig de siste årene. Arbeidsmarkedet i Sverige er tøft med en arbeidsledighet på 8,4%, og gode jobbmuligheter og attraktivt lønnsnivå i Norge lokker mange fra «söta bror» å søke lykken hos «lillebror» i vest. 

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

TEMA:
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE


Thomas_700x1050_cropped_660x568.jpg

Bildetekst: Markedssjef i Sverige-Norge.no, Thomas Wigen Sjöbacken.

Flyttingen forenkles av at svensk arbeidskraft er attraktiv hos norske arbeidsgivere på grunn av et generelt godt rykte i forhold til arbeidsmoral og serviceinnstilling. Kulturforskjellene oppfattes som små fordi vi forstår hverandre godt både språklig og kulturelt.

Helt like er vi likevel ikke skal vi tro Thomas Wigen Sjöbacken som jobber som Markedssjef hos den private arbeidsformidleren Sverige-Norge.se. Thomas som er nordmann og har jobbet som leder i både Norge og Sverige. Han har nå spesialisert seg på å hjelpe norske selskap med å finne og ansette svenske medarbeidere. «Det finnes flere ulikheter på Ola Nordmann og Medelsvensson enn vi kanskje tror» sier Thomas. Her følger noen tips som kan være verdifulle for norske selskaper som ønsker å se til Sverige i sitt rekrutteringsarbeid.

Beslutning & Gjennomføring

Svensker er ekstremt kollektiv- og konsensusorientert og tar gjerne noen ekstra møter for å forankre sine beslutninger hos alle involverte. Derfor tar ofte beslutningene lengere tid enn i Sverige enn i Norge, men når beslutningen er tatt er det full kraft i gjennomføringen. Nordmenn er mer individualister der beslutningene ofte skjer raskere og mer impulsivt, der faren er treghet i gjennomføringsevnen fordi det kan møtes motstand i organisasjonen. Spissformulert kan forskjellen gi sitt uttrykk gjennom at nordmenn river seg i håret over «svensker som aldri kommer til beslutning», mens svenskene river seg i håret over «nordmenn som aldri får gjennomført». Hvis noen skal stilles til ansvar for en beslutning er dette ofte vanskelig i Sverige – alle var jo med på å ta beslutningen. Tid er et nøkkelord for svensker, og punktlighet i forhold til avtaler og tidsfrister er viktig. For nordmenn er et klokkeslett en cirkatid. Skippertak og dugnad er to ord som ikke finnes på svensk.

Regler i arbeidslivet

Svensk arbeidsliv er i sterke grad enn i Norge styrt gjennom kollektivavtaler (tariffavtaler) enn i Norge. Nesten alle svenske arbeidstakere er medlem i ett «fack» (arbeidstaker-organisasjon), og fackene har en vesentlig sterkere og mer sentral posisjon i arbeidslivet enn i Norge. Generelt er også aksepten høyere i Sverige enn i Norge at kollektivavtalenes rammer gjelder for alle. I Norge oppfattes tariffavtalene som «minimums-rettigheter». Vær forberedt på spørsmål om tariffavtaler fra kandidatene i jobbintervjuer, og forklar og beskriv hvordan disse forhold fungerer i Norge generelt og i forhold til din bedrift spesielt.

Språk

Våre språk er så like at vi kan bli blinde for forskjellene. Aldri si til en svenske at du «ikke har anledning å møtes». Dette oppfattes som svært uhøflig fordi dette på svensk betyr at du «ikke gidder å møtes». I Sverige er «tøs» et søtt ord man gjerne kaller sin datter, og har på ingen måte en negativ betydning som i Norge. Det finnes også ord som har helt motsatt betydning på norsk og svensk som «rolig» og «rar». Nordmenn forstår generelt svensker bedre enn svensker forstår Nordmenn. Tenk derfor på å snakke tydelig når du prater med en svensk person, spesielt om samtalen skjer via telefon.

Jobbannonsering

Markedet for jobbannonser i Sverige er mye mer fragmentert enn i Norge. Det finnes ingen markedsdominerende kanal som Finn i Sverige. Det finnes en jungel av kanaler og det kreves at man setter seg inn i alternativene for å få ønskede resultater. Skal du rekruttere til Norge finnes det svenske kanaler som er spesialiserte på dette som bør være en naturlig plass å starte.

Verdt å vite for deg som vil rekruttere fra Sverige

  1. Gjør deg kjent med hvilke rekrutterings- og jobbannonsekanaler som finnes. Det finnes ingen motsvar til Finn.no i Sverige.
  2. Snakk tydelig i kontakt med kandidatene. Svensker forstår ikke norsk like godt som nordmenn forstår svensk.
  3. Svensker har lavere skatt i Norge enn i Sverige, og har bl.a. 10 % standardfradrag (max 40.000) på sin skatt første 2 år i Norge.
  4. Vær forberedt på spørsmål gjeldende fagorganisering og tariffavtaler, og sett deg gjerne inn i forskjellene mellom Norge og Sverige på dette området.
  5. Minn din nye svenske medarbeider på å skaffe skattekort så fort som mulig. Med skattekortet følger et norsk personnummer (såkalt D-nummer) som er nødvendig for blant annet å åpne norsk bankkonto.
  6. Kjøp Mikrobølgeovn  – Svensker spiser varm lunsj.

Fakta om Sverige-Norge:

Sverige-Norge.se Lenke til et annet nettsted. er en privat svensk arbeidsformidler som siden 2007 har vært markedsledende innen formidling av svensk arbeidskraft til norske bedrifter. De representerer fremtidens form for rekruttering, der selskapene gjennom deres egenutviklede IT-plattform selv kan søke frem og kontakte aktuelle kandidater; en kostnadseffektiv og tidsbesparende form for rekruttering. De er lokalisert I Göteborg.

 

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
God stemning er ikke nok –  slik skaper du en arbeidsplass folk vil bli på

Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.

Arbeidsmiljø
Alle så vikingskipet. Men hvem gjorde reisen mulig?

Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.

Historisk
Du har planlagt dagen. Hvorfor får du likevel ikke gjort det viktigste?

Du starter dagen med en plan, men så kommer telefonene, møtene og spørsmålene som må besvares. Før du vet ordet av det, er halve dagen gått, og de viktigste oppgavene ligger fortsatt urørt. Hvordan får du bedre kontroll over tiden uten å gjøre deg utilgjengelig for medarbeiderne?

Selvledelse