Hvorfor opplever vi dette så forskjellig?
Forklaringen ligger i samspillet mellom personlighet og situasjon. Mennesker med behov for sosial stimulering og spenning i møte med nye utfordringer har lavere puls under en presentasjon enn dem som har motsatte behov. Når det gjelder situasjonsvariabler, ser det ut til at en generell følelse av harmoni i livet kan dempe uroen. Derimot kan traumatiske opplevelser knyttet til lignende hendelser bli en ekstra belastning.
Utfordringen
Ledere har et stort behov for å mestre kunsten å regulere spenningen knyttet til presentasjoner. Nervøsitet som ikke håndteres kan svekke kvaliteten og få alvorlige konsekvenser både for lederen selv og for organisasjonen.
Vi har møtt ledere som har takket nei til attraktive stillinger på grunn av presentasjonsangst. Andre har mislyktes i avgjørende interne presentasjoner, eller tapt viktige kundeavtaler fordi de ikke klarte å regulere nervøsiteten.
Mestringen
Hva skal til for å redusere overspenning?
Svaret ligger først og fremst i forberedelsene. En grundig og profesjonell forberedelse hjelper til å finne det riktige spenningsnivået. Du må kjenne innholdet ditt, være forberedt på kritiske spørsmål og vite hvem målgruppen er. Det er også viktig å styre tankene inn i positive baner og å være bevisst kroppsspråket før du går på scenen.
Under selve presentasjonen er evnen til å ha kontakt både med seg selv og med publikum avgjørende for å oppleve ro, mestring og positiv spenning.
Pust
Hvordan beholde kontakten med seg selv i en stressende situasjon?
Svaret er enkelt, men krevende: en dyp og rolig magepust. Det første symptomet på nervøsitet er som regel forstyrrelser i dette naturlige pustemønsteret. Snart følger tørr munn, skjelvende stemme, flakkende blikk, stivt kroppsspråk og urolige lepper. Den beste måten å unngå dette på er å gå på scenen med et rolig pust – og det krever fullt fokus det siste minuttet før du starter.
Utfordringen er å opprettholde dette pustemønsteret underveis. Fokuserer du for mye på pusten, mister du lett tråden i materialet. Vår erfaring er at det holder å reetablere dyp pust med jevne mellomrom – omtrent hvert fjerde minutt. For å huske dette kan du innarbeide en vane: ta et dypt pust hver gang du gir fra deg ordet, eller når du bytter lysbilde i en presentasjon. Slik sikrer du at kontakten med deg selv opprettholdes.
Blikk
Korrekt bruk av blikket er like viktig som pusten – det sikrer kontakt med tilhørerne og hjelper deg å regulere spenningen. Gjennom blikket signaliserer du hvem du er, hvordan du har det og hvor sterkt du tror på det du formidler.
Allerede i oppstarten setter blikket tonen. La øynene vandre rundt i salen slik at alle får etablert en direkte kontakt, og si ikke et ord før denne runden er gjennomført. Da får du en god start, og du blir minnet om at oppgaven din er å levere et budskap til mennesker – ikke til tomme stoler.
Deretter handler det om å bruke blikket demokratisk, slik at alle føler seg sett. Hold blikket tilstrekkelig lenge, gjerne 4–7 sekunder, før du går videre. En nyttig teknikk kalles «en tanke – en person»: du holder blikket på samme person helt til du har levert et sammenhengende resonnement.
Trening
Vår erfaring etter mer enn ti år med ledertrening i presentasjonsteknikk er tydelig: evnen til å ta kontroll over pust og blikk er de mest effektive verktøyene for å redusere overspenning. Å vite dette er et godt første steg – men du må også være villig til å trene.
Det vil være vel verdt innsatsen.
Forfatter: Per Andre Nørbech. Psykolog/Partner i Solidutvikling / Bernt Hovind. Pedagog/Partner i Solid Utvikling
