Så hva er stress?
De fleste av oss lever et hektisk liv. Mange må balansere mellom jobb, studier, familie, fritidsaktiviteter og trening. Tidsklemma kan by på utfordringer, og mange føler at de ikke strekker til. Det som uroer oss og hvordan vi reagerer, er ifølge Grete Valseth svært individuelt.
– Stress henger ofte sammen med selvtillit og selvbilde. Det er likevel individuelt hvordan vi håndterer uforutsette ting som dukker opp, og det er likevel vanskelig å definere hva det egentlig betyr å være stresset. For noen betyr dette at de ikke kan påvirke et resultat. Andre blir urolig av at ting er uavklart. Mange sliter med krav og tidsfrister, og dette kan også skape sterk uro. Noen vil oppleve en fysisk reaksjon når stresset kommer: Ubehag, hjertebank og anspenthet. Andre vil reagere på stresset med å trekke seg unna. Hva som utløser stress, vil er også forskjellig. Stress trenger ikke bare å være knyttet til det du ikke rekker å gjøre. Stress er noe som påvirker deg i negativ forstand fordi du kanskje ikke har kontroll. Stress handler mye om kontroll, eller rettere sagt følelsen av mangel på kontroll.
Ikke et nytt fenomen
Grete tror ikke vi nødvendigvis er mer stresset nå enn tidligere.
– Dale Carnegie skrev bestselgeren «Lev livet uten bekymringer» for over 70 år siden fordi han stadig møtte folk som trengte hjelp til å håndtere tankene sine. Forskjellen mellom den gang og i dag kan være at det er mer fokus på stress, uro og utbrenthet. Mange opplever høye krav til fornying og endring, og at vi skal rekke mer på kortere tid. Vi selv kan velge hvordan vi skal håndtere dette. Presset kan nok for enkelte oppleves som massivt, og det er nok også reelt for enkelte. Da er det viktig å stoppe opp og finne ut av hvor presset kommer fra. Er det på grunn av oss selv eller de rundt oss?
Bestem selv: Stress kan styres
Ifølge Grete kan de fleste av oss bestemme oss for hva vi velger å bruke tid på og hva vi velger å uroe oss for. Hun understreker at det er flere ytre og indre faktorer som kan påvirke hvordan vi har det. Det er viktig å være klar over at enkelte ting kan vi påvirke og gjøre noe med, mens andre ting har vi rett og slett ingen makt over. Mye av det vi stresser med, er ting vi ikke kan påvirke, og vi bør ha fokus på å legge det til side. Hun viser til Dale Carnegies tanker rundt dagtette rom.
– Prinsippet rundt å leve i dagtette rom betyr at du skal fokusere på det som er her og nå. Dette betyr at det er unødvendig å bruke energi på det som har hendt eller det som kan skje i fremtiden. Det som skjedde i går, det har skjedd, og det får du faktisk ikke gjort noe med.
Grete påpeker også viktigheten av å være til stede.
– Det jeg legger i dette begrepet, er å ikke tenke på det som har skjedd, eller det som skal eller kan skje. Å være tilstede handler om å være tilstede her og nå, jobbe med det du skal jobbe med og ikke fokusere på alt du burde eller kunne ha gjort.
– Det gjelder å finne sin egen metode og bestemme selv hvilke grep som eventuelt skal tas. Du kan fokusere på hvordan du selv kan håndtere dette på en bedre måte for å finne mer ro. Jeg tror uansett ikke det finnes et fasitsvar som passer alle. Du kan prøve å tenke: «Hva er det verste som kan skje?». Etter at du har fått klarhet i hva som faktisk er det verste som kan skje, må du slå deg til ro med det. Men det er viktig å be om hjelp dersom stresset blir et for stort problem. Dersom du ikke vet hvordan du skal løse ting, så kan et godt råd være å be om hjelp fra andre eller en fagperson om hvordan du skal håndtere det du opplever som vanskelig.
Få oversikt – sett stresset i perspektiv
Grete innrømmer at hun iblant kan kjenne på stresset. Hun understreker at håndtering av stress er noe som må jobbes med kontinuerlig, ofte daglig. Hun påpeker at de fleste av oss har muligheten til å jobbe med å flytte fokus fra det som tar energi fra oss.
– Mye av det vi uroer oss for, er jo ting som faktisk ikke skjer. I tillegg har vi ofte en tendens til å tenke at alt haster. Slik er det jo sjelden. Folk kan bli stresset bare ved tanken på alt som må bli gjort. Det gjelder altså å sette stresset i perspektiv og være bevisst på hva det er som skjer, og hva det er jeg kan gjøre nå. Her kan et enkelt råd være å skrive ned hva det er du trenger å gjøre. Hjelpemidler som kalender på mobil eller “huske-apper”, kan også være med på å skape en bedre oversikt.
– Jeg noterer ned ting som må gjøres, på post it-lapper. På denne måten har jeg en god oversikt over hva jeg må ta tak i. Etter at jeg er ferdig, krøller jeg lappen sammen og kaster den. Det å kunne kaste en slik lapp gir meg en god følelse. For meg er det å fullføre oppgaver en viktig del av det å håndtere stresset, avslutter Grete Valseth.
Sjekkliste for å ta bedre kontroll over stress?
- Hva er det verste som kan skje?
- Hva kan jeg egentlig gjøre?
- Når kan jeg bestemme meg for å gjøre dette?
- Når skal jeg begynne å gjøre dette?
Tips:
- Fysisk aktivitet: Grete tror at det å være fysisk aktiv, er en forutsetning for å kunne yte maksimalt. Hun opplever at mange finner fysisk aktivitet viktig for å kunne håndtere stress. Hun mener at mental og fysisk styrke hører sammen. Flere opplever at det å være aktiv kan bidra til å få tankene bort fra bekymringer. Hun understreker at hver enkelt må finne ut av hva som fungerer best.
- Meditasjon: Grete har selv funnet ro i å meditere om morgenen. I en periode hun opplevde som stressende, startet hun hver morgen med å fokusere på pusten og meditere i ni minutter. Dette hjalp Grete til å føle seg sterk og bedre forberedt. Hun mener at alle kan avse ni minutter, og at det er en god investering.
- Ryddig: Ikke undervurder effekten av å ha et ryddig skrivebord: Å rydde arbeidsplassen kan også være med på å «rydde opp i hodet». Her kan du legge vekk de tingene som ikke haster, og slippe å ha fokus på disse daglig. Dette kan gjøre det lettere å fokusere på det du trenger å gjøre der og da. Ta en ting om gangen. Gjør aktiviteten helt ferdig, i stedet for å jobbe med flere oppgaver samtidig.
Tekst: Ingrid Endresen Thorseth Foto: Istock.com
