MITT ABONNEMENT

ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Når frykt og angst på jobben tar overhånd

De fleste kjenner på følelser som nervøsitet og til og med redsel i ulike jobbsituasjoner. Men hva gjør du hvis angst og frykt blir en del av arbeidsdagen?

LederNytt har snakket med to damer som tør å gi frykten og angsten et ansikt.

Cecilie Hauge Ågotnes er populær kokebokforfatter og foredragsholder.

Trude Lines har gjort karriere innen mannsdominerte bransjer, blant annet i Norsk Hydro. Felles for dem begge er at de har lært seg teknikker og måter å håndtere frykt og angst på. I denne artikkelen får du rådene deres.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Brå start

Trude Lines startet i Norsk Hydro i 2005, og ble raskt kastet ut i situasjoner der frykt og angst gjorde seg gjeldende.

– Etter en veldig kort opplæringsperiode ble det forventet at jeg både ledet møter og hadde prosjektpresentasjoner. Uten å få lov å observere andre først. Jeg svettet og stammet og glemte sikkert halvparten av det jeg skulle si, og jeg måtte svare på spørsmål. Jeg gikk tilbake til min avdelingsleder og sa at jeg ikke ønsket å gjøre dette flere ganger. Hun var veldig bestemt på at «dette måtte jeg bare klare». 

– Jeg har også opplevd at en prosjektleder sto i døren inn til gruppekontoret og fysisk sperret veien ut, mens han blåste seg opp over noe han mente var uholdbart. Han gjentok seg selv i stadig høyrere tonelag, uten å høre på meg. Jeg ble litt redd for at han ikke skulle gå. Siden han sto i døråpningen, følte jeg situasjonen som truende. Han gikk heldigvis til slutt. Dette er eksempler på situasjoner som føltes uholdbare for meg.
 

Lær deg en rolle

Lines har klare råd for hvordan du kan snu det vanskelige til noe håndterbart.

– Snakk med andre om hvordan de ville håndtert det du er redd for. Lær deg en teknikk som skuespillere kjenner godt – de ser ikke deg, de ser den rollen du er. Og ikke vær redd for at du glemmer å si noe, det er bare du som vet hva du glemte. Det hjelper også å bruke mikrofon om du er redd for at stemmen ikke holder – snakk langsomt – da blir det tydeligere. 

– Jeg har lest meg opp på problemløsningsteknikker – still spørsmålene annerledes, spør hva du kan gjøre for å hjelpe, identifiser hvordan motparten ser dette og se om det er en løsning. Det har hjulpet meg. Jeg skulle selvfølgelig ønsket at jeg hadde hatt disse teknikkene tilgjengelig da lederen min ikke så min engstelse og sa «dette må du bare gjøre». 


Trude Lines.jpg

Bilde: Trude Lines

Reduser stresset

– Lær deg teknikker for å minske stressreaksjonen i kroppen, og sett deg små mål for å mestre det. Om det er å ha en spesiell blyant eller en jakke som gjør deg sterk (konkret eksempel fra en kollega), så finn din sak. Når du står foran en ny utfordring, så gjør litt undersøkelser. Er det for eksempel et foredrag – sjekk scene og sal på forhånd. Gjør som idrettsutøvere – gå gjennom arbeidsoppgaven i hodet før du går i gang. Lær deg teknologien slik at du ikke roter med det, bruk programmer og utstyr du er kjent med. Mestring er viktig. 

– Hvis det er gruppen medarbeidere som er skummel – bli kjent med dem på en annen måte. Spis lunsj sammen. Husk at alle har ting de ikke kan, ting de er redde for. De kan ikke se dine – du kan ikke se deres. 
Ber lederen din deg om å gjøre noe du ikke føler du er klar for, kan du se på det som en liten utfordring og tenke at dette skal jeg klare. Jeg har i dag bestemt meg for at jeg sier som Pippi – «det har jeg ikke gjort før, så det går nok bra». Man blir flinkere av å øve, avslutter Lines.

Kastet ut i foredrag

Cecilie Hauge Ågotnes har kjent på sterk angst i mange tilfeller, både privat og som gründer.

– For seks-sju år siden ble jeg plutselig syk. Jeg fikk diagnose på en sjelden, kronisk bindevevssykdom og måtte legge ned bedriften min. Bare noen år etter jeg ble syk, ble jeg ufør. Å gå fra å være gründer- og forretningskvinne til å bli ufør var hardt, både fysisk og psykisk. I 2014 var jeg også ekstremt dårlig i magen og ble anbefalt å følge lavFODMAP-dietten, en forskningsbasert diett for mennesker med irritabel tarm (IBS). Da startet jeg bloggen lavFODMAP.no Lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu., som ble veldig populær, og dette førte til flere bokutgivelser på Aschehoug. Den første boken ble en bestselger etter bare tre uker og er nå i fjerde opplag.

– Det var mange ting som fremkalte angst, men noe jeg virkelig ikke torde, var å snakke foran en forsamling, som for eksempel å holde foredrag. Dette hadde jeg klart å unngå helt til den første boken min kom ut. Da måtte jeg plutselig holde foredrag både for bokhandlere, stille opp på God Morgen Norge og holde foredrag for pasienter og næringsliv.

– «Det er normalt å være nervøs når du skal fremføre noe», har alle sagt til meg. Det er jeg fullt klar over, men idet man begynner å unngå viktige ting fordi man skal unngå angsten, da ar man et større problem enn normaliteten. Det som er sant, er at det man egentlig har angst for er angsten selv, at den plutselig skal dukke opp når man minst ønsker det. Prikkingen i tinningen, svimmelheten, hodet som blir lett og fullt av bomull, ordene som ikke kommer ut, skjelvingen i stemmen (som kanskje ikke er der en gang, men som man selv hører), usikkerheten og tanken på hvordan man skal komme seg ut av situasjonen for å unngå en katastrofe på scenen. 


Cecilie Hauge Ågotnes.jpg

Bilde: Cecilie Hauge Ågotnes

Fra angst til kontroll

– Det verste du kan gjøre er å unngå angsten og det beste du kan gjøre er å tilnærme deg angsten litt og litt. Noen trenger hjelp av en psykolog, men det er mulig å øve seg på egen hånd. Klarer du å stå i angsten en liten stund, så lenge du har planlagt, kan det føre til at du kommer inn i en god sirkel. Tenk på hva som er det verste som kan skje, hvor ille er det egentlig? Og om angsten kommer, så er det ingen krise. Tidligere ble jeg deprimert og så det som et nederlag om jeg måtte flykte på grunn av angsten. Nå tenker jeg mer litt «so what?», da får jeg bare prøve igjen neste gang.

– For meg har angsten gjort at jeg i stedet for å vike unna ubehageligheter, setter meg selv i situasjoner der jeg kan oppleve angst. I tillegg tror jeg at jeg forbereder meg bedre enn mange andre, noe som igjen har ført til at jeg kanskje virker mer naturlig og kanskje også mer selvsikker. 

– Angsten har også gjort at jeg har lært meg til å takle ting og stå i det. Jeg hopper i det og viker ikke unna, og jeg pusher meg kanskje mer enn «normale» mennesker. Mange spør meg for eksempel om jeg ikke synes det er skummelt å reise alene, til både Asia og USA. For meg som ikke torde å ta bussen to stoppesteder for 20 år siden, føles det veldig bra å si at det overhodet ikke gjør meg noe! 

– I tillegg tror jeg kanskje at angsten har gjort meg til en kontrollfreak, mer enn gjennomsnittet kritisk til meg selv og redd for å feile. Det gjør nok at jeg, som gründer, også tenker mye for og imot mine egne ideer og er forberedt når jeg får spørsmål. Det gjør også at jeg tør å gå all in når jeg først gjør noe.

Angsten kommer nok aldri til å forsvinne helt. Det er hardt arbeid, men det er ikke umulig å lære seg å takle den, avslutter Ågotnes.

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: privat og Istock.com

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Talentjakten   kan få deg til å overse dem du allerede har

Hva skjer når noen få medarbeidere får merkelappen «talent», mens resten blir stående utenfor? Billy Adamsen mener ledere bør bruke mindre tid på å plukke ut de mest lovende, og mer tid på å finne ut hva medarbeiderne faktisk kan og hva de kan utvikle videre.

Læring og utvikling
Du tror kanskje du leder godt –  medarbeiderne kan oppleve noe helt annet

Medarbeiderundersøkelsen viser gode tall. Prosjektene leveres, sykefraværet er lavt og konfliktene få. Men det betyr ikke nødvendigvis at medarbeiderne opplever ledelsen like positivt som lederen selv gjør. Forskjellen mellom egen vurdering og medarbeidernes erfaringer kan være vanskelig å oppdage, særlig når det meste på overflaten ser ut til å fungere.

Lederutvikling
Når én person svekker  hele styrets diskusjon

Én person kan være nok til å endre hvordan et styre arbeider. Når én stemme dominerer, viktige innspill uteblir eller diskusjonene låser seg i detaljer, blir det vanskeligere for styret å se helheten og bruke den samlede kompetansen rundt bordet.

Det svake styrerommet

Copyright © 2026 Bull Media Consulting AS.