Nå blir det trolig atter en gang viktig å ta ting i riktig rekkefølge, da sikkert flere allerede er trygt plassert i skyttergraven (sin). Og der har de i så fall havnet nettopp på grunn av at de stolte på sin intuisjon.
For hva betyr egentlig dette ofte brukte begrepet? Er intuisjon det samme som magefølelse, en sjette sans, en ”hunch”, en tanke, en mening, en innskytelse, en respons,…..osv ? Tja, skiller vi mellom denotasjon (hva ordet faktisk betyr) og konnotasjon (hva vi selv legger i ordet), vil vi muligens begynne å stole litt mindre på vår intuisjon:
intuisjo'n m1 (mlat, av lat. intueri 'se på, betrakte') umiddelbar oppfatning el. forståelse av noe, umiddelbar innsikt (uten hjelp av refleksjon el. erfaring) oppgaven krever mer i- og fantasi enn konkrete kunnskaper / kunstnerisk i- / handle ut fra ren i-
Å stole på sin intuisjon betyr at du stoler 100 prosent på din umiddelbare oppfatning. Har en lest litt omkring attribusjons- og persepsjonspsykologi, så vet en at der kryr det av såkalte feilkilder og kommunikasjonsfeller. Når så definisjonen sier at intuisjon ikke har i seg refleksjon og erfaringsbearbeiding, så bør de fleste begynne å tenke i alle fall litt mer over hva de trolig prøver å si (til seg selv) når de bruker begrepet og utsagnet intuisjon.
Det må for eksempel bety at en stoler helt og fult på sitt førsteinntrykk det da?! Det er i så fall interessant, da all verdens forskning og teorier sier at det bør vi definitivt ikke gjøre. Et førsteinntrykk er mer å regne som et avtrykk av deg og ditt responssystem. Og noe som sier mye mer om deg og ditt indre responssystem, enn det sier noe som helst av den du betrakter og fort som f…. beskriver som både det ene og andre. Faglig sier vi at det handler om å skille mellom observasjon og vurdering. Noe som definitivt ikke er lett, men som heller ikke er umulig.
Les også:Det farlige førsteinntrykket.
Personlig velger jeg å ikke å stole på, men å lytte til min intuisjon. Det betyr at jeg registrerer den, og så utsetter jeg den for det jeg kaller for min ”kvalitetssikring”. Som består i å utfordre den, og spørre den hva den bygger sine responser på. Jeg rett og slett utfordrer og utforsker mine egne responser, tanker og meninger om andre mennesker. I praksis kommer jeg da i kontakt med hva jeg reagerer med – og ikke bare på. Deretter prøver jeg å finne ut hva dette har med a) meg å gjøre b) den andre å gjøre og c) og hva dette har med oss to sammen å gjøre. For så igjen å prøve å skille mellom mitt, ditt og vårt. Det er for meg blitt en interessant og ikke minst krevende (pr)øvelse.
I min verden er det dette jeg nå kaller for selvutsikt. Som handler om hvordan jeg virker på andre og hvordan de virker på meg – samtidig. Å stole på sin intuisjon blir for meg det samme som å stole på sine responser. Foreløpig tør jeg ikke det. Til det er jeg for menneskelig, subjektiv og selektiv vurderende. Men kan hende er de som stoler på sin intuisjon, er så gode på å skille mellom observasjon og vurdering, på å skille mellom mitt, ditt og vårt, om årsak-virkning at de «kjøper» det de får høre innenifra uten å utsette den for
noen som helst kritisk vurdering. For oss andre mer usikre og tvilende (med)mennesker, så får vi fortsette den krevende jobben med å utforske og utfordre oss selv og vårt ofte svært så ubevisste og definitivt subjektive responssystem.
Og hva gjør dere ”intuisjons-stolere” når deres intuisjon sier noe annet enn for eksempel min intuisjon? Er det da noe galt med meg og min intuisjon, eller er det rett og slett slik at vi mennesker i bunn og grunn ”bare” er forskjellige=har forskjellig intuisjon? Rett og slett fordi vi (for)tolker det/den samme helt ulikt!
Ikke vet jeg, men ha en uansett både intuitiv, utforskende og utfordrende dag. Både innover og utover.
Tekst: Frode Dale, forfatter, ledelsesrådgiver og lederlos. Foto: Ingar Næss og Istock.com
