Forskjellige årsaker

Kommuneoverlege, Dagfinn Haarr, forteller at innen helse og omsorg er sykefravær blant ansatte krevende, og ledere må bruke mye tid til å skaffe vikarer som de kunne brukt til å utvikle tjenestene og faglig påfyll. Det koster mye penger, både å lønne de syke og samtidig lønne vikarer, og det gir dårligere faglighet når tjenestene stadig må benytte mer eller mindre kjente vikarer.

– NAV statistikk sier at tallene er omtrent dobbelt så høye som i våre naboland og andre europeiske land, og at arbeidsinnvandrere nesten umiddelbart etter at de har passert grensen, får samme sykmeldingsmønster som «norske» medarbeidere. Det kan tyde på at en delårsak har med økonomi, kultur og forventninger å gjøre. Denne «sykmeldingskulturen» er utviklet over mange år og er en gigantisk læringsprosess.

Haarr mener det er mange ulike årsaker som alle spiller inn.

– Paradoksene står i kø: Aldri har arbeidsplassene vært bedre og tryggere, arbeidsbelastningen har vel ikke økt så mye selv om arbeidsoppgavene er endret i stor stil. Den generelle befolkningen har aldri hatt bedre helse. Det er vanskelig å komme utenom økonomien som en grunnleggende faktor. I tillegg er det kvinners sykefravær som har økt gjennom årene, og så langt er det i stor grad uforklart.

– Min erfaring som sykmeldende lege er at terskelen for å holde seg borte fra jobben er forbausende lav hos enkelte, og dette er nok et av utslagene av det jeg kaller «sykmeldingskulturen». Men de aller fleste står på til de nesten stuper, og det blir ikke alltid poengtert.

Viktig med sosiale relasjoner

Som en del av det å redusere sykefraværet, viser det seg at oppmerksomhet gir effekt. Stort sett vil vi alle bli sett og vi vil alle ha mening med våre liv og vårt arbeidsliv.

– Det er laget noen artige oppstillinger om hva som påvirker levetiden, altså helsa, og på de øverste plassene kommer sosial kontakt med enkeltmennesker, partner og kollega, og det å inngå i komplekse sosiale relasjoner - med andre ord selve livet. Lengre ned på lista kommer alkohol, røyking og mosjon. Så det sosiale har en voldsom kraft på helsa. Et arbeidsliv som er bevisst på hvor stor styrke de sosiale båndene har, og det å bli sett og anerkjent, har i hvert fall gjort noe riktig!

Haarr selv har faktisk ikke hatt en eneste dags sykefravær i tiden 1972 og frem til dags dato.

– Kombinasjon gode sosiale relasjoner, aktiv korsang siden august 1972 og jobber der jeg stort sett har sørget for å gjøre meg uerstattelig, har vært en avgjørende del. Dessuten hjelper det å løpe orientering. Forskning fra Örebro Universitet i Sverige viser at veteranorienteringsløpere skårer ekstra bra på helseundersøkelser inklusive bedre nattesøvn, mindre depresjoner og mindre trøbbel med fordøyelsen. De var i tillegg generelt mer fornøyd med livet.

– Forskerne har satt «healthy ageing», altså sunn aldring, litt på spissen. De sier at hvis du skal eldes sunt, må du være fysisk aktiv, sørge for at hjernen er aktiv og være sosial aktiv – eller meld deg og din familie inn i nærmeste orienteringsklubb!