ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Debiasing - Sørg for bedre beslutninger ved å redusere tankefeil

Beslutninger som er påvirket av bias har som regel ikke katastrofale følger i vår egen hverdag, men for virksomheter kan dette utgjøre forskjellen på suksess og nederlag. Bias kan påvirke alt fra investeringer gjort av virksomheter og investorer, feildiagnostiseringer innen medisinfeltet, eller feil beslutninger i forsvaret etc.

Strever virksomheten din med å ta gode beslutninger og nå målene dere har satt dere? Da kan det hende at effekten av tankefeil (bias) er noe av forklaringen. Gjennom å bli bevisst på hvordan man kan motvirke bias i beslutningsprosesser kan dere oppnå bedre resultater.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Vi stoler for mye på våre egne beslutninger

Vi mennesker benytter oss ofte av såkalte mentale snarveier (heuristikker) når vi gjør vurderinger og tar beslutninger. Det resulterer ofte i gode nok beslutninger, men kan også føre til systematiske tankefeil (bias). Mange vet at bias kan oppstå, men ofte tenker vi at vi selv er immune, til tross for det faktum at vi alle blir påvirket av ulike bias når vi tar avgjørelser.

Les også: Skap mennesker som tør å ta beslutninger - ledernytt.no

Bias i organisasjoner kan utgjøre forskjell på suksess og nederlag

Beslutninger som er påvirket av bias har som regel ikke katastrofale følger i vår egen hverdag, men for virksomheter kan dette utgjøre forskjellen på suksess og nederlag. Bias kan påvirke alt fra investeringer gjort av virksomheter og investorer, feildiagnostiseringer innen medisinfeltet, eller feil beslutninger i forsvaret etc. Dette tilsier at å iverksette tiltak for reduksjon eller eliminasjon av bias, vil kunne bidra til å forbedre prosesser og resultater, forhindre kriser, feilinvesteringer og ulønnsomme strategier.

Bias refererer til en systematisk skjevhet eller forutinntatthet i måten vi tenker, vurderer eller tar beslutninger på. Det kan påvirke hvordan vi oppfatter informasjon og gjør valg, ofte uten at vi er klar over det.
I forskning kan bias føre til at resultater eller konklusjoner avviker systematisk fra virkeligheten, for eksempel gjennom skjevheter i utvalg, datainnsamling eller analysemetoder. I psykologi brukes begrepet for å beskrive hvordan våre vurderinger og beslutninger kan avvike fra det som er objektivt korrekt, som for eksempel bekreftelsestendens (søke informasjon som bekrefter våre antakelser) eller optimismebias (tendens til ønsketenkning).

Hvordan motvirke bias

Forskning har vist at det er mulig å motvirke bias gjennom å benytte ulike debiasing-teknikker og strategier. Studier har vist at debiasing-teknikker har effekt gjennom å redusere vår såkalte “System 1” tenkning, dvs. raske, automatiske beslutninger vi tar påvirket av situasjonen vi er i, følelser og de rundt oss, og at det fostrer en mer analytisk tenkning og objektivitet (“System 2”).

Det eksisterer et utvalg av teknikker som kan benyttes, avhengig av situasjonen og hvilket bias man ønsker å motvirke. Debiasing kan rettes mot enkeltindivider, hvor personer kan tilegne seg kunnskap om bias og lære seg teknikker for å ta bedre beslutninger. Det kan også brukes på større systemer, for å få til systemendringer for flere av beslutningsprosessene internt i organisasjonen.

Les også: Vil du redusere sjansen for å ta feil beslutninger? - ledernytt.no

Debiasing og investeringer

RWE, et tysk energiselskap, opplevde at flere av deres investeringer innen kraftverk ikke var vellykkede. Etter undersøkelser, innså de at flere bias var i sving i egne beslutningsprosesser, blant annet optimisme bias og bekreftelsesbias.

Optimisme bias

Optimisme bias omhandler tendensen til å være overoptimistisk når det gjelder positive utfall av et valg. Dette er et bias som ofte er i spill i investeringsbeslutninger. Det kan føre til at man ofte overestimerer potensialet en investering har, og ikke minst ens egen evne til å levere på investeringer. Dette kan både gjelde investeringsbeslutninger individuelle investorer tar, og beslutninger virksomheter tar når de investerer i for eksempel eiendom, anlegg og utstyr (PP&E).

For å redusere effekten av optimisme bias, implementerte RWE blant annet debiasing-strategien “pre-mortem”, som går ut på å oppmuntre ansatte til å foreslå mulige negative utfall av en plan underveis i prosjektplanleggingen, og løsninger på disse utfallene. De ulike prosjektteamene ble oppmuntret til å stille kritiske spørsmål i forhold til fremtiden av investeringene, og foreslå mulige løsninger på negative utfall. Dermed ble de mer forberedt på hva som kunne vært potensielle kriser og kunne planlegge for hvordan de skulle håndtere disse.

Kahneman forklarer det slik: Doing a premortem on a plan that is about to be adopted won’t cause it to be abandoned. But it will probably be tweaked in ways that everybody will recognize as beneficial. So the premortem is a low-cost, high-payoff kind of thing (Kahneman, 2010).

Bekreftelsesbias

Bekreftelsesbias er en annen velkjent tankefeil som handler om tendensen mennesker har til å fokusere og oppsøke informasjon som støtter ens egen oppfatning. Dersom ingen andre våger å være åpent kritisk til ens oppfatning, så kan resultatet være suboptimale vurderinger. Et flertall av investeringsbeslutninger i RWE var basert på antagelser om at kraftproduksjon ville fortsette som normalt uten hindringer, og at kraftpriser ville fortsette å stige. For å reversere trenden de opplevde, fikk de opplæring i forekomst og effekt av bias i både egne og andres vurderinger, for eksempel hvordan de påvirker hverandres beslutninger. De fikk innsikt i hvordan effekten av bekreftelsesbias førte til at de favoriserte informasjon som bekreftet deres egne tanker om at investeringene var riktige å utføre og hvordan de skulle motvirke dette.

Bli bevisst på bias og hvordan de kan motvirkes


Bli bevisst på bias og hvordan de kan motvirkes
Det kan altså være helt avgjørende å bli bevisst de ulike biasene som forekommer i egen virksomhet og å finne ulike tiltak som kan motvirke disse. Samtidig er det viktig å gjøre en grundig vurdering av hvilke teknikker man ønsker å bruke. Det er alltid viktig å eksperimentere med ulike debiasing-teknikker, for å identifisere hva som er mest effektivt og passer best til situasjonen. Videre må man være klar over at debiasing ikke er en quick-fix. Det er en prosess, og skal man klare å lykkes kreves det at man setter av tid og ressurser.

Les også:Tren hjernen din til bedre beslutninger - ledernytt.no Lenke til et annet nettsted.



Cornelia Settevik.jpeg

Tekst: Cornelia Settevik, Nudgelab Foto: privat Illustrasjon: Istock.com

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Ansatte deler opp arbeidsdagen uten at sjefen vet det

Fleksitid og hjemmekontor har gitt mange norske medarbeidere større frihet til å styre arbeidsdagen. Men vet lederen når arbeidet faktisk blir gjort? I en amerikansk undersøkelse oppgir over halvparten av dem som deler arbeidsdagen i flere økter, at de har gjort det uten å informere lederen. Det reiser også spørsmål for norske virksomheter om tillit, tilgjengelighet og samarbeid.

Hjemmekontor
Generasjonskonflikter på jobb –  eller uklare forventninger?

Når samarbeidet mellom yngre og eldre medarbeidere skurrer, får alderen ofte skylden. Men hva om problemet ligger i forventninger som aldri er blitt avklart? I boken Fire generasjoner på jobben viser Øystein Bonvik hvordan små misforståelser kan skape frustrasjon på arbeidsplassen og hvorfor ledere bør undersøke sine egne forventninger før de trekker konklusjoner om medarbeiderne.

Konflikter
Facebook tester betaling for lenker –  har ledelsen en plan B?

To gratis lenker i måneden. Deretter kan prisen komme opp i nesten 60 000 kroner i året. Meta tester nå betaling for lenkedeling på Facebook, og Hareid kommune har allerede fått betalingskrav. Kommunen nekter å betale, mens Oslo er villig til å ta kostnaden dersom ordningen også rammer dem. For ledere aktualiserer dette en sårbarhet i virksomhetens digitale strategi. Småbedrifter som er avhengige av Facebook for å skaffe kunder, kan få en særlig krevende utfordring dersom vilkårene endres.

Digital ledelse