Fremtidssikker hjerne

Frank Wedde påpeker at hjernen både er knyttet til læring og vaner, og hvis vi skal fremtidssikre hjernen vår, bør vi sørge for at den klarer å omstille seg hurtig, slik at vi ligger «et hode foran».

– Vi står nå midt oppi det vi kan kalle digitalrevolusjonen. Ekspertene er enige i at 30 prosent av de nåværende jobbene er borte om 10 år. Hvilke ferdigheter trenger vi da? Det er tvingende nødvendig at vi lærer hjernen vår å omstille seg kjapt, både når det gjelder kunnskap, ferdigheter og vaner. Digitalisering, eldrebølge, klimakatastrofer og flyktningsstrømmer: det eneste som blir konstant fremover er at samfunnet endres, hurtig. Alle er enige om problemene, men få kommer med løsningen. Den ligger mellom ørene. Ny innsikt om hjernen gjør det nå mulig at du lynraskt kan lære nye ferdigheter og omdanne dem til vaner. Ved at du trener hjernen din, vil du også kunne bli mer kreativ, motivert og kommunisere tydeligere med andre. Det finnes lettforståelige og enkle teknikker som du kan bruke til å endre tankesettet ditt og som også gjør at du får bedre utbytte av jobben og privatlivet.

Fank Wedde

– For å kunne ta bedre beslutninger, er vi rett og slett nødt til å «ligge et hode foran», som jeg kaller det. I dag er vi stadig utsatt for informasjonsoverbelastning, altså at hjernen vår rett og slett ikke er i stand til å håndtere all informasjonen vi blir utsatt for. Ifølge Eric Schmidt, CEO for morselskapet til Google, produserer vi i dag like mye informasjon på to dager som vi gjorde fra tidenes morgen frem til 2003! Tygg litt på det. Tygg samtidig på at hjernens oppgave er å overleve, men at det i dag ikke lenger handler om å holde utkikk etter løver og andre rovdyr slik vi gjorde i steinalderen, men at hjernen i høygir nå i stedet må evaluere informasjonen vi blir utsatt for – er den trygg eller utrygg? Dette er reptilhjernens oppgave, og den er den samme hos mennesket i dag som den var da vi bodde i huler (teknisk sett skjer det i amygdala, men vi merker det først fysisk i kroppen gjennom reptilhjernen – via svette, pust, mindre fokus og dårligere hukommelse).

– Altså trigges «fight or flight»-responsen i reptilhjernen hele tiden. Resultatet er at vi er konstant småstressa. Stresshormonene fyker i taket, og i andre enden synker evnen til å ta gode beslutninger. Derfor må vi kunne skru av den delen av hjernen som er ansvarlig for fight or flight-mekanismen. Vi må rett og slett gjøre den tryggere. En stresset hjerne tar kronisk dårlige beslutninger.

Flykter fra problemet

Wedde mener at fremtidens skoler og bedrifter særlig vil ha fokus på to fagområder: akselerert læring og kreativ problemløsning. Med gode teknikker for læring og problemløsning blir det lettere for oss å ta beslutninger og dermed orker vi også ta tak i de litt mer kompliserte problemene.

– Det å ta beslutninger er nemlig ofte knyttet opp mot stress – spesielt når vi mangler teknikker for problemløsning. Vi blir redde for å feile og vipps, så skrur fight or flight-responsen seg på. Men dessverre får vi verken trening i beslutningsstøtte eller kreativ problemløsning på skolen. En annen teknikk trener hjernen med opptil 30 prosent hastighetsøkning ved å kombinere eksisterende tanker til nye ideer. Se bare hva som skjedde da langrennssporten på åtti- og nittitallet kombinerte skøyting med ski – vi fikk fristil. I Memolife har vi for eksempel brukt samme teknikk og kombinert læring, vaneendring og hjernetrening til en akselerert læringsplattform for de viktigste ferdighetene samfunnet har behov for det neste tiåret. Som oftest ligger puslebitene for den geniale løsningen og deilige beslutningen med andre ord rett foran deg – alt du trenger å gjøre er å kombinere dem, og hjernen din vil elske deg for det!

– Hvor mange ganger har du ikke vært på et kurs, bare for å oppdage noen uker etter at du ikke husker særlig mye – og at du plutselig har gått tilbake til gamle vaner? Funksjonell hjernetrening handler ikke bare om læring, men at du også frisker opp det du har lært før hjernen glemmer og omdanner teoretiske ferdigheter til vaner. Alt annet blir bortkastet. Dette gjelder for alle ferdigheter, også for det å ta beslutninger. Bare tenk på hvor mange ganger du i løpet av en uke står ovenfor problemer du ikke har svar på! Hva gjør du? Er du som folk flest, da tar du gjerne de tingene du har svaret på først, fordi det er litt mer lystbetont. Hjernen går på elektrisk energi og har faktisk kraft nok til å lyse opp en 25 watts lyspære, men problemet er at den også er ekspert på å flykte fra problemet. Som «overlevelsesmaskin» er den programmert til å følge minste motstands vei. Den værer fare, roper hjelp, og løper. Det du gjør da er typisk å finne en «trygg gledeshavn», som kan være å ringe noen, ta en kaffe eller se en video på YouTube. Hjernen din aktiverer dermed gode følelser, nesten som en belønning på at du flyktet fra oppgaven, istedenfor at du har løst oppgaven eller tatt den beslutningen du måtte ta. Gjør du dette ofte nok, forsterker du uvanen med å flykte fra problemer og beslutninger og det hele blir en ond sirkel. Det er ikke overraskende at folk har en økende backlogg av ting de ikke har fått gjort på slutten av en arbeidsdag.

Beslutningsproblemer

Wedde påpeker at vi hele tiden står ovenfor små og store beslutninger som må tas, og at måten vi håndterer dette på, avgjør om vi blir stressa eller om vi fungerer godt.

– Hjernen klarer bare å ta et visst antall beslutninger i løpet av en dag. Når vi flykter fra de vanskelige, ender vi opp med «decision fatigue», altså at alle beslutningene vi ikke har tatt, gjør oss slitne og stressa. Hjernen vil ha korteste vei til belønning og godfølelse. Dens oppgave er å beskytte oss. Når vi da står ovenfor vanskelige beslutninger, blir vi eksperter på å utsette dem uten de rette teknikkene. Det er ingen tvil om hva hjernen din foretrekker mellom å lese nettaviser eller å håndtere en vanskelig sak.

– Ved at de mer utfordrende problemene ofte utsettes, ender du opp med en backlogg som du tar med deg hjem, enten fysisk ved at du må gjøre mer jobb hjemme, eller mentalt fordi du tenker på alt du ikke fikk gjort. Du har kanskje vært effektiv og fått gjort mye den dagen, men har du vært produktiv? Har du fått gjort det som virkelig gjelder? Ubevisst skaper du altså dårlige beslutningsvaner.

– Apropos vaner, så kan vi ikke fjerne en gammel vane fra hjernen vår, men vi kan lage en ny som krever mindre energi enn den gamle. Så heldigvis er det håp. Hjernen er nemlig ganske «dum», og vet faktisk ikke forskjell på virkelighet og fantasi. Med noen enkle problemløsningsteknikker i ermet kan du for eksempel lure hjernen din til å se for deg de neste e-postene som små eventyr i hverdagen, som noe spennende du kan løse med de nye teknikkene.  Dermed trener du hjernen samtidig som du omdanner problemet i e-postene til noe spennende. Dette gir emosjonell positiv energi, og skaper et minne, som fort kan bli triggeren for en ny vane. Istedenfor den gamle vanen av å flykte fra vanskelige e-postproblemer vil du nå lure på hvilken teknikk som best passer til dette hverdagseventyret. For hvem elsker vel ikke et lite eventyr i hverdagen? På den annen side, hvis du forskyver et problem og heller ser en video på YouTube eller leser nettaviser, får du en kortvarig nytelse. Men etterpå må du likevel tilbake til problemet. Da er hjernen din sliten av all stimulien, og du ender opp med en følelse av å være bakfull. Dermed forskyver du det til i morgen. Dette gir en kronisk dårlig sirkel av dårlige vaner og unnskyldninger, og du kan bare glemme å være motivert.

Tre lyntriks

Wedde understreker at det finnes mange teknikker for funksjonell hjernetrening, men for at de skal funke, så må de være enkle å bruke og gi umiddelbare fordeler både på jobb og privat. Her har han plukket ut tre ferdigheter og teknikker som trener hjernen din til en bedre hverdag og bedre mentalhelse:

1) FOKUS: Få bedre fokus ved å fjerne forstyrrelser

Med vissheten om at vi i snitt forstyrres ca. hvert 11. minutt og at det i snitt tar ca. 25 minutter for å få konsentrasjonen tilbake (det blir mange bortkastede dager i løpet av en måned, og uker i løpet av et år), sier det seg selv at det lønner seg å ikke bli forstyrret. Men, når vår digitale hverdag allerede har trent opp hjernen til å skifte fokus – som på autopilot –  kan det lønne seg å ta en «cold turkey». Fjern derfor alle digitale forstyrrelser i lengere tidsperioder ved å bruke programmer som Focal Filter for PC eller Rescue Time for Mac for å begrense tilgangen din til alle uønskete programmer og nettsider. Hjernen din vil elske deg for det og produktiviteten vil gå gjennom taket.

2) KREATIVITET: Løs problemer kreativt med en «reversal»

Hvor ofte hender det ikke at vi blir småforelsket i en tanke, en løsning eller noe vi tydelig klarer å se for oss … kun for å oppleve en stund senere at «ops, her var det visst noen ting jeg ikke hadde tatt høyde for»? En reversal gir deg «fremtidshukommelse», rett å slett ved å stille spørsmålet «hva skal til for å fucke opp denne løsningen jeg liker så godt»? Når du så får svarene på hva som kan gå galt kan du bare «reversere» dem og dermed også inkludere svarene for å unngå dem i løsningen din. En enkel, morsom og utrolig effektiv teknikk for kreativ problemløsning og beslutningsstøtte!

3) KOMMUNIKASJON: Land budskapet hver gang ved å snakke til hele hjernen

Nå som du vet at hjernens viktigste oppgave er å overleve, gjelder det å være klar over at all informasjon vi får kastet mot oss i hverdagen, først blir vurdert som trygg eller utrygg. I omgang med andre gjelder dette i stor grad tolkning av tonefall og kroppsspråk. Ved å snakke til hele hjernen med READ Q (Repeter-Evaluer-Anekdoter-Detaljer-Questions) gjelder det særlig å fokusere på det første steget R (Repeter/Reptilhjernen) – å repetere hva som blir sagt med egne ord, og i matchende tonefall og kroppsspråk som den andre. Da skaper du både trygge og dype relasjoner – du blir automatisk akseptert som en av flokken –  samtidig som du unngår å bli manipulert av din egen hjerne. Som bonus hjelper det også for hukommelse og stressmestring. Så husk å «skru av» både din egen og reptilhjernen hos dem du omgås med i hverdagen. Da vil budskapet ditt automatisk være trygt og øyeblikkene for de virkelige spennende meningsutvekslingene kan begynne, avslutter Wedde.

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: privat