ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Rekordhøyt sykefravær – dette er rettighetene du har

Torsdag slapp Statistisk sentralbyrå 

sin ferske sykefraværsstatikk Lenke til et annet nettsted.. Den viser at sykefraværet økte i perioden oktober til desember. Sykefraværet i denne perioden var syv prosent – opp tre prosent fra de tre månedene før. Ved utgangen av 2023 var sykefraværet nær et historisk høyt nivå. 

I Norge er vi ganske unike da vi verken har karensdager eller prosentkutt i lønn når man blir syk. 

Men vet du egentlig hvilke rettigheter du har hvis du blir syk i Norge og hva bør man som arbeidsgiver gjøre?

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Nivået har vært høyere tidligere, både under svineinfluensaen i 2009, hvor sykefraværet lå på 7,2 prosent og i 1. kvartal 2022 hvor det var rekordhøyt koronarelatert sykefravær på 7,3 prosent.

SSB beskriver sykefraværet som sjeldent høyt, slått av det ekstreme nivået under pandemien i starten av 2022.

Syv prosent sykefravær inkluderer både egenmeldt og legemeldt sykefravær. Siden forrige kvartal har det egenmeldte sykefraværet økt mer enn det legemeldte. Fra 3. til 4. kvartal økte egenmeldt sykefravær med 13 prosent. Samtidig økte legemeldt sykefravær med kun 2 prosent. Denne utviklingen er omtrent lik for både kvinner og menn.

Det er forholdsvis stor forskjell mellom kvinner og menn med 8,87 og 5,42 prosent.
En Sintef-studie fra 2011 viste at en ukes sykefravær koster bedriftene 13 000 kroner. Det tilsvarer ca. 17 000 med dagens prisnivå.

– En arbeidsgiver betaler 100 prosent av lønnen de første 16 dagene av en sykemelding. Legger du på arbeidsgiverutgift, pensjon og feriepenger så betyr det at en 16 dagers sykemelding for en ansatt med ca. 50 000 i månedslønn vil koste arbeidsgiveren over 55 000 kroner de første 16 dagene, eller ca. 17 000 kroner per uke. I tillegg kommer eventuelle vikarkostnader forteller Rune Alvestad i HR-selskapet SD Worx Norge. 

Mange sykemeldinger kunne vært unngått dersom ledere var mer føre var. Men hvorfor er det mange som sykemelder seg? Og hvordan vet du om dine ansatte egentlig trives på jobb? Les mer her!


I Norge er vi ganske unike da vi verken har karensdager eller prosentkutt i lønn når man blir syk. 

Men vet du egentlig hvilke rettigheter du har hvis du blir syk i Norge og hva bør man som arbeidsgiver gjøre?


Egenmelding:

  • Arbeidstaker har rett til å bruke egenmelding i opptil tre kalenderdager og opptil fire ganger i løpet av en 12 måneders periode. Perioden starter ved den første egenmeldingen. 
  • En ansatt tjener opp retten til å bruke egenmelding. For en nyansatt er opptjeningsfasen to måneder. Egenmelding kan ikke brukes direkte etter sykemelding.

Sykemelding:

  • Arbeidstaker kan være sykemeldt i 12 måneder før retten til sykepenger opphører. Det må etter dette søkes om arbeidsavklaringspenger hvis arbeidstakeren fortsatt er syk.
  • Sykepenger beregnes vanligvis ut fra historisk innrapportert inntekt de siste tre månedene før arbeidstaker ble syk. 

Arbeidsgiver:

  • Ved sykefravær kan arbeidsgiver spørre om alt knyttet til situasjonen, utenom diagnose. Dette trenger ikke arbeidstaker oppgi.
  • Oppfølgingsplikten gjelder ved både egenmeldinger- og sykemelding. 

Sykt barn-dager:

  • Hvis du har ett eller to barn under 12 år som må være hjemme fra barnehagen eller skole på grunn av sykdom, har hver av de foresatte krav på til sammen 10 omsorgs per kalenderår. Dette tallet øker til 15 omsorgsdager hvis du har tre eller flere barn.
  • Dersom du er hjemme med sykt barn i mer enn 4 dager i strekk må du ha legeerklæring.
  • Det er mulig å søke om flere sykt barn-dager.
  • Hvis du er alene med barnet eller barna, dobles antallet omsorgsdager.

Det er store summer å spare dersom bedrifter har et bevist forhold, systemer som hjelper deg og en god plan for forebygging og oppfølging.

Årsakene til sykefraværet i bedrifter og det offentlige er noe de lærde fortsatt strides om. Tidligere konsernoverlege Bjørnar Brændeland mener vi glemmer viktige ting i debatten. Les mer her!

Foto: Istock.com Kilde: pressemelding.

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
God stemning er ikke nok –  slik skaper du en arbeidsplass folk vil bli på

Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.

Arbeidsmiljø
Alle så vikingskipet. Men hvem gjorde reisen mulig?

Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.

Historisk
Du har planlagt dagen. Hvorfor får du likevel ikke gjort det viktigste?

Du starter dagen med en plan, men så kommer telefonene, møtene og spørsmålene som må besvares. Før du vet ordet av det, er halve dagen gått, og de viktigste oppgavene ligger fortsatt urørt. Hvordan får du bedre kontroll over tiden uten å gjøre deg utilgjengelig for medarbeiderne?

Selvledelse