Mindfulness-instruktør Viggo Johansen peker på et grunnleggende misforhold mange ledere overser: Vi er ikke laget for å være «på» hele tiden. Når belastningen varer over tid, begynner vi å bruke mer energi enn vi har tilgjengelig, og det er et regnestykke som ikke går opp. Konsekvensene viser seg gradvis, ikke bare som fysisk slitenhet, men som svekket oppmerksomhet, dårligere konsentrasjon, redusert korttidshukommelse, svakere dømmekraft og lavere emosjonell intelligens.
– Det er paradoksalt at konstant tilgjengelighet ofte blir sett på som en styrke. I realiteten er det motsatt som er sant. Du må kunne skru av med kvalitet for å kunne være på med kvalitet. Restitusjon er ikke et luksusgode, men en forutsetning for å prestere godt, både mentalt og fysisk.
Johansen beskriver også et mønster han har sett gjenta seg i møte med ledere over mange år. Når negativt stress først har fått fotfeste, er den vanligste reaksjonen å gjøre mer av det som ikke fungerer.
– Uten hjelp til å stoppe opp og se seg selv utenfra, havner mange i en spiral der tempoet økes samtidig som kvaliteten faller. Over tid ender det for mange i det vi kaller å møte veggen. Det er synd at det ofte må gå så langt før perspektivet endres og atferden justeres.
Alt skjer i sinnet
Johansen mener at det viktigste verktøyet ledere har for å forstå eget stress og egen kapasitet, er evnen til refleksjon over egen erfaring. Tar du deg tid til å undersøke hva som faktisk skjer i deg, vil du oppdage at alt du opplever, filtreres gjennom sinnet ditt. Det er her opplevelsen formes, og her endring må begynne.
– La oss ta et konkret eksempel. Når du står overfor en krevende kollega, kan du enten oppleve situasjonen som en hindring som tapper deg for energi, eller som en anledning til å stå stødig i egne verdier og integritet. Personen er den samme. Forskjellen ligger i hvordan du møter situasjonen. Det ene perspektivet trekker deg ned, det andre gir løft. Slik er det gjennom hele arbeidsdagen.
Poenget, understreker han, er ikke å fornekte at negative mennesker eller vanskelige situasjoner finnes. Det handler om at et fleksibelt og klart sinn har større handlingsrom. Det kan bruke også krevende situasjoner konstruktivt, til læring, utvikling og bedre valg.
– Når jeg snakker om dette, møter jeg ofte motstand. «Det er ikke så lett», sier folk. Og det stemmer. Jeg har aldri sagt at det er lett, bare at det er mulig. Men muligheten krever trening. Av en eller annen grunn har vi akseptert at det krever enorm innsats å løpe maraton, men ikke at det krever like mye å utvikle tankesett, livskvalitet og motstandskraft. Likevel er det akkurat det samme prinsippet som gjelder.
Livskvalitet, er ikke et personlighetstrekk. Det er en ferdighet som kan trenes.
Oppmerksomhet er selvledelse
På spørsmål om hvordan ledere kan ta bedre kontroll over egen hverdag gjennom klar og fokusert oppmerksomhet, mener Johansen at vi først må bli enige om hva begrepet faktisk innebærer.
– Vi bruker ordet «oppmerksomhet» hele tiden, men sjelden presist. For meg har det både en klar betydning og en tydelig funksjon. Enkelt forklart kan oppmerksomhet forstås som en mental muskel, noe som kan trenes, vedlikeholdes og styrkes over tid. Denne muskelens oppgave er å legge merke til det som skjer, når det skjer. Den er en «her og nå»-kapasitet.
En klar og fokusert oppmerksomhet gjør det mulig å fange opp detaljer, sammenhenger og nyanser, både i det som skjer i oss selv, i kropp, tanker og følelser, og i det som skjer rundt oss. Det gir ledere bedre informasjonsgrunnlag i situasjoner som krever presise vurderinger.
– Nettopp derfor sier jeg noen ganger at oppmerksomhet er lik selvledelse. Når oppmerksomheten svikter, tar autopiloten over. Den kan fungere greit i rutinesituasjoner, men i komplekse lederutfordringer forenkler den virkeligheten for mye. Da svekkes dømmekraften, og vi tar ofte dårligere valg, særlig under stress. Oppmerksomhet er dermed ikke et tillegg til ledelse, men en forutsetning for den. Den fungerer som støttespiller for dømmekraften, og avgjør i praksis kvaliteten på beslutningene som tas.
– Vi kunne brukt en hel dag på eksempler, men poenget er enkelt: Når oppmerksomheten er svekket, blir nesten alt vi gjør litt dårligere. Når den er klar og fokusert, blir det meste litt bedre.
Gi mer f…!
For å skape en sunn balanse i løpet av døgnets 24 timer, mener Johansen at ledere må begynne med å ta stilling til hva som faktisk betyr noe.
– Jeg ville startet med to enkle, men krevende spørsmål, helst skriftlig: Hva er viktig i livet mitt? Og hva er virkelig viktig? Mange ubalanser oppstår fordi vi aldri har avklart dette. Konsekvensen er at vi sliter oss ut for grunner som i realiteten ikke er viktige, som hva vi tror andre mener om oss, eller hvilke forventninger vi antar at omgivelsene har.
Når oppmerksomheten bindes opp i bekymring, grubling og andres forventninger, forsvinner rommet for det som har størst betydning.
– Hvis all energi går med til å tenke på hva som kan gå galt, hvorfor ting ble som de ble, eller hva andre tenker om meg, blir det ikke kapasitet igjen til det grunnleggende spørsmålet: Hva og hvem ønsker jeg egentlig å være?
Johansen erkjenner at dette kan oppleves som eksistensielt og krevende, men understreker at det nettopp derfor er avgjørende. Samtidig peker han på konkrete grep som gir umiddelbar effekt.
– Vil du gjøre noe helt konkret, så start med søvn. Få 7,5 til 8 timer, og gjør det som må til for at det skal skje. Det kan innebære mindre skjermbruk, mindre alkohol og kaffe, å legge seg tidligere og spise tidligere. Effekten er ofte større enn folk tror. Når søvnen er på plass, øker både motstandskraft og energi.
Et annet avgjørende valg handler om grenser.
– Bli enig med deg selv om når du skal være på og når du skal være av. Er du tilgjengelig 18 timer i døgnet? Og enda viktigere: Skal du være det? Finn en balanse som er bærekraftig for deg, og hold deg til den. Hvis det innebærer å bryte andres forventninger, begynn å øve med én gang. Spørsmålet er enkelt: Skal andres forventninger styre livet ditt?
Avslutningsvis peker han på betydningen av helhetlig egenomsorg, ikke som selvrealisering, men som ledelsesansvar.
– Sett av tid til fysisk trening, spis regelmessig og sunt, og prioriter mental trening. Meditasjon er den mest direkte måten å styrke oppmerksomheten på. Og til slutt, sagt rett frem: Gi litt mer f…! Ikke misforstå, alt har en konsekvens. Det går an å ta kloke valg og samtidig være mindre anspent. Dette handler ikke om å være flink, men om å se noen grunnleggende sammenhenger.
Dagens innsikt du kan ta med deg
Negativt stress handler ikke om at lederrollen er for krevende, men om at oppmerksomheten tappes over tid, og når oppmerksomheten svekkes, svekkes også dømmekraften og kvaliteten på ledelsen.
Dette kan du gjøre videre
Negativt stress forsvinner sjelden av seg selv. Det forsterkes når oppmerksomheten glipper, grensene flyter og autopiloten får styre i det stille. Spørsmålet er ikke om du tåler tempoet akkurat nå, men hva det koster deg – og andre – over tid.
Refleksjon for deg som leder
– Hvor i hverdagen din tar autopiloten over, og hvilke beslutninger tar du i dag med redusert oppmerksomhet uten å merke det selv?
Konkret grep: Velg én fast overgang i løpet av dagen der du stopper opp i 2 minutter og bevisst sjekker: Hva krever faktisk oppmerksomhet nå, og hva kan vente?
Refleksjon for ledergruppen
– Hvilke signaler sender vi til organisasjonen om tilgjengelighet, tempo og restitusjon, og hvordan påvirker det kvaliteten på beslutningene vi tar sammen?
Konkret grep:Avklar én felles forventning i ledergruppen denne uken om når det er legitimt å være utilgjengelig, og hvorfor det styrker prestasjon, ikke svekker den.
Kort sagt:
Bedre prestasjon handler ikke om å presse mer ut av seg selv, men om å beskytte oppmerksomheten der kvaliteten i ledelse faktisk avgjøres.
Johansens 5 beste tips for å lykkes
- Sov 8 timer hver natt.
- Ta innover deg at du må kunne skru av med kvalitet (restitusjon) for å kunne skru på med kvalitet (prestasjon).
- Gi hjernen en pause (3-5 minutter) hver time. Det kan være alt fra en pustepause, meditasjon, gå en kort tur, hør på litt musikk. Stikkord: ut av hodet og inn i sansene! Det du synes du mister i tid, får du igjen i kvalitet.
- Sett av tid til både fysisk og mental trening. Meditasjon er den ypperste form for mental trening.
- Hold deg nær det som er virkelig viktig i livet: hva eller hvem ønsker jeg dypest sett å være?
Jobb: Kognitiv atferdsterapeut, mindfulness-instruktør og filosof.Utdanning: Har hovedfag i filosofi ved Universitetet i Oslo samt 3 års videreutdannelse i kognitiv terapi ved Sct. Hans Hospital i Roskilde, Danmark.Erfaring: Han har 30 års erfaring med mindfulness-meditasjon. Fire av disse årene levde han som buddhistmunk (1994-1998). Siden 2006 har han jobbet med endringsprosesser i grupper og med enkeltpersoner. Har skrevet bøkene Indre stillhet – Å leve mindfulness og Stille vitne – mindfulness-meditasjon.
