Fra lederutvikler til selvutvikler
Da jeg startet som lederutvikler, trodde jeg at min oppgave var å gjøre ledere flinke til å lede andre. Over tid har jeg forstått at godt lederskap først og fremst handler om å utvikle et harmonisk og ekte forhold til andre mennesker – og det starter med å forstå, og lede oss selv.
Kjernen i godt lederskap
Kjernen i godt lederskap er evnen til å kommunisere med innlevelse og respekt. Kommunikasjon kan både bygge opp og rive ned, men når vi har en sunn selvfølelse, blir det lettere å møte både oss selv og andre på en god måte.
Lederkraft bygges innenfra
Mange nye ledere er opptatt av ytre faktorer som målstyring, motivasjon og effektivitet. Alt dette er nyttig, men sann og varig lederkraft bygges innenfra. Et ekte forbilde er ikke bare dyktig – det er et menneske med trygghet og selvinnsikt.
Hva er selvfølelse?
Psykologer beskriver selvfølelse som en indre balanse mellom ulike krefter i oss selv. Uten denne balansen er det lett å havne i ytterpunktene: som en Doer som alltid gir, handler og løser – ofte på bekostning av egne behov – eller en Taker som passivt venter på at andre skal ta initiativ og ansvar.
Med god selvfølelse slipper vi å bli fanget i disse to rollene. Balanse mellom Handlekraft og Omsorg gjør oss trygge og tydelige.
Tre viktige gevinster ved god balanse:
- Mindre selvkritikk
- For mye handlekraft uten omsorg kan føre til at vi overser egne behov og grenser – en oppskrift på utbrenthet.
- For mye omsorg uten handlekraft kan gjøre oss passive og redde for å ta initiativ.
- Bedre kommunikasjon og tydelige grenser
- Mange konflikter skyldes utydelige grenser eller uklare behov. Handlekraft gir oss mot til å si nei, stå for våre verdier og prioritere oss selv.
- Omsorg gjør at vi kan gjøre dette med empati og respekt, slik at relasjonene våre styrkes.
- Bedre evne til å tilpasse oss
- Når handlekraft og omsorg er i balanse, står vi støtt både i raske avgjørelser og krevende prosesser.
- Vi slutter å skylde på andre. Først da kan vi ta ansvar for våre egne liv.
Eleanor Roosevelt understreker på en glimrende måte viktigheten av å ikke la andres meninger påvirke vår egen væremåte: «Ingen kan få deg til å føle deg mindreverdig uten ditt eget samtykke. Hun får på denne måten frem hvor viktig selvfølelsen er for oss mennesker - om vi er ledere eller ikke.
Mange blander sammen begrepene selvfølelse og selvtillit. Selvtillit handler om den tillit og tro på det du gjør som er synlig for andre. Selvfølelse beskriver hva du ER. Og du ER ikke det du gjør.
Du kan altså gjøre feil, men du er ikke feil av den grunn. Du kan med andre ord ha god selvtillit, og likevel dårlig selvfølelse - altså en ubalanse mellom handlekraft og omsorg.
Hva betyr det å være et myndiggjort menneske?
David Kvebæk, som introduserte begrepet selvfølelse i Norge, beskrev et myndiggjort menneske som en som tar ansvar for å skape balanse mellom handlekraft og omsorg.
Myndiggjorte mennesker tar vare på hverandre, men ikke på en slik måte at de føler ansvar for hverandre. Den som tar ansvar for andre, som har evne og forutsetning for selv å ta ansvar, tar man i stedet ansvaret fra dem.
Jeg var så heldig å få jobbe sammen med David Kvebæk gjennom noen år. Gjennom denne perioden – og gjennom mitt arbeid som lederutvikler, gjorde jeg flere viktige oppdagelser om følelseslivet. Og særlig selvfølelsen sin betydning - både i privatliv og arbeidsliv. Den former i stor grad hvordan vi tenker, handler og møter andre mennesker. Denne innsikten førte til boken Balansert ledelse, der jeg utdyper hvordan balanse mellom handlekraft og omsorg kan forvandle både lederskap og livskvalitet.
Fordeler med å være myndiggjort:
- Større arbeidsglede
- Mindre polarisering i samtaler
- Lavere risiko for depresjon og ensomhet
- Bedre lederskap og medarbeiderskap
- Mindre sykefravær og færre frafall i skole og arbeidsliv
Noen konkrete grep for å styrke selvfølelsen og bli myndiggjort:
- Ta vare på gode minner og opplevelser – de gir deg styrke og livsglede.
- Ikke gå alene med tunge tanker for lenge.
- Regelmessig fysisk aktivitet styrker viktige funksjoner i kroppen, som søvn og hjernen.
- Vær like nøye med ditt kosthold som med riktig drivstoff på din bil.
- Gjør noe hyggelig for andre minst tre ganger i uka – det gjør også deg gladere.
- Livet har både oppturer og nedturer. Det er det som gir oss spennende variasjoner og nyttig utvikling på mange områder.
- Ikke legg skyld og skam på deg selv eller andre.
- Husk at du selv er like verdifull uansett hvem du er sammen med.
- Sett grenser med respekt. Lær deg å si Nei med trygghet, og Ja med hele deg.
Sammenhengen mellom selvfølelse og strategisk ledelse
En organisasjon er aldri sterkere enn menneskene som driver den fremover. God selvfølelse hos både ledere og medarbeidere er et kraftfullt fundament for å lykkes med strategisk ledelse. Når ansatte føler seg trygge på egne evner og verdien de tilfører, blir kommunikasjonen mer åpen, beslutningene mer gjennomtenkte, og teamene mer samkjørte.
Bedrifter som aktivt jobber med å bygge opp selvfølelsen hos ansatte, skaper en positiv bedriftskultur der alle føler seg sett og respektert. Dette bidrar til høyere motivasjon, bedre samarbeid og større innovasjonskraft. Man gleder seg til å gå på jobb – i stedet for at det blir et ork. I en bedrift der det er trygt å dele ideer og være uenig, kan man møte utfordringer med nysgjerrighet i stedet for frykt – og uenigheter blir en mulighet for utvikling, ikke en trussel.
For ledere betyr dette at strategiske valg kan tas på et solid grunnlag, med innspill fra hele organisasjonen. Resultatet er en tilpasningsdyktig bedrift som er bedre rustet for fremtidige utfordringer og motbakker. Og, ikke minst: fornøyde og trygge medarbeidere.
Endring starter alltid med oss selv
Vi må alle erkjenne vårt ansvar for eget liv og våre relasjoner. En god selvfølelse er ikke en luksus, men en forutsetning for ekte lederskap og et rikt liv. Egentlig starter alt med selvfølelsen.
God selvfølelse gjør det lettere å tenke seg om før du handler, slik at du ikke sier eller gjør noe du vil angre på.
Som Kvebæk ofte sa: «Emnet til å bli myndiggjort ligger i oss alle. Når emnet blir utviklet, får vi evnen til å ikke bli så sårbare.»
Når vi tar dette på alvor, bygger vi en indre trygghet som ikke bare gjør oss til bedre ledere, men også bedre mennesker. Vi blir tydelige uten å være harde, rause uten å bli utbrente, og vi inspirerer andre til å vokse. Kvebæks ord minner oss på at den største styrken ikke kommer fra å unngå vanskeligheter, men fra å bygge en solid indre kjerne som gjør oss i stand til å møte dem.
Dette kan du gjøre videre
For deg som leder:
Reflekter over hvordan du selv balanserer mellom handlekraft og omsorg. Er du mest en «Doer» eller en «Taker» – og hva koster det deg og teamet ditt?
Konkret grep: Still deg selv spørsmålet i slutten av hver dag: «Når i dag klarte jeg å kombinere tydelighet med omsorg?» Noter ned ett eksempel.
For ledergrupper:
Ta med artikkelen til neste ledermøte. Diskuter: Hvordan balanserer vi handlekraft og omsorg i vår ledergruppe? Hvor havner vi i ytterpunktene – og hva kan vi gjøre for å finne bedre balanse?
Konkret grep: La hver deltaker gi ett eksempel på når de følte at gruppen enten ble for hard eller for ettergivende. Avtal ett felles justeringspunkt dere vil teste ut neste uke.
Annar Olav Aasheim er en pioner innen norsk leder- og organisasjonsutvikling, kjent for sin engasjerende formidlingsstil og evne til å skape ekte endring. Som grunnlegger av Kompetanseunion AS har han i over tre tiår inspirert ledere og medarbeidere over hele landet gjennom programmer som LederSkolen.
Kjernen i Aasheims arbeid er troen på selvfølelse og myndiggjøring som fundament for utvikling – prinsipper han mener alt starter med, både i arbeidslivet og privat. Når mennesker opplever egenverdi og får ansvar, blomstrer relasjoner, trivsel og resultater.
Som prisbelønt foredragsholder og forfatter av flere bøker og fagartikler har Aasheim blitt stående som en nestor og inspirasjonskilde i norsk lederutvikling.
