Retning – å sette kursen for jobb og liv, ikke bare det ene

Retning handler om både det nære og det langsiktige.
Hvor vil du i dag – og hvor vil du være om ti år?
Og enda viktigere: Hvorfor?

Mange ledere er gode til å levere på virksomhetens mål, men glemmer å ha et bevisst forhold til sin egen kurs. Uten personlig retning blir vi reaktive. Vi oppfyller andres forventninger, men glemmer å se jobben som en del av helheten i livet. 

Når retningen er uklar, blir hver dag et nytt orienteringsløp.
Skal, skal ikke? Ja eller nei?
Med tydelig retning blir valgene enklere – ikke fordi livet blir mindre krevende, men fordi kriteriene for å velge er klare.
Vi vet hvor vi skal, og hvilke valg som naturlig følger av det.

Sterk selvledelse handler om å sette en kurs som faktisk er din egen. Den ytre retningen handler om konkrete mål og resultater. Den indre retningen handler om mening og verdier, hva du vil at livet ditt skal handle om. Både ytre og indre retning må henge sammen.

Å heve egne standarder

Standardene våre fungerer som beslutningskriterier, innafor eller utafor. Ja eller nei.
Selv når vi ikke tenker bevisst over dem, har vi standarder for alle områder i livet.

Men for å kunne konsentrere oss om det som virkelig betyr noe, må vi gjøre disse kriteriene tydelige. Vi må vite hvor grensen går. Å stake ut en meningsfull retning innebærer også å ha et bevisst forhold til hva vi godtar, og hva vi ikke lenger er villige til å akseptere. Klare verdier gjør det lettere å si nei til det som ikke passer inn, og ja til det som virkelig betyr noe.

Konsentrasjon – broen mellom intensjon og handling

Konsentrasjon i Sterk-modellen handler om mer enn fokus. Det er en praksis, en bevisst måte å møte verden på. Konsentrasjon er bindeleddet mellom motivasjon og handling, det er her våre drømmer og mål blir virkelighet.

Konsentrasjon oppstår i overlapp av:

1. Urokkelige prioriteringer – å vite hva som er viktigst, og
2. Uavbrutt oppmerksomhet – å holde fullt fokus.

Konsentrasjons-modellen

Prioritering: Kunsten å si nei

Å prioritere handler ikke om å velge mellom viktig og uviktig, men mellom viktigst og bare viktig.

Spør deg selv: Hvilke 20 prosent av aktivitetene mine skaper 80 prosent av verdien?
Fokuser på disse – og la resten få så lite plass som mulig.

Å holde blikket på det essensielle krever grensesetting.
Men husk: Hver gang du sier nei til noe, sier du ja til noe annet, til det som faktisk betyr mest.

Derfor starter prioritering alltid med retning.
Når du vet hva du sier ja til, blir det lettere å beskytte fokuset ditt, og å bruke energien der den virkelig gjør en forskjell.

Uforstyrret oppmerksomhet – ditt konkurransefortrinn

Evnen til dyp konsentrasjon er blitt en mangelvare. Varsler, e-poster og forstyrrelser fragmenterer oppmerksomheten. Men hjernen vår er designet for fokus, ikke multitasking.

Så gjør det du egentlig allerede vet du burde gjøre:

• Blokker tid for uavbrutt arbeid – og beskytt den som et møte med deg selv.
• Slå av varsler – ikke bare lydløs, men av.
• Si tydelig når du er utilgjengelig.
• Finn miljøer der du faktisk kan sitte i ro og tenke.

Kunsten å fullføre

For å frigjøre kapasitet trenger hjernen opplevelsen av å fullføre.
Uferdige oppgaver opptar mental plass, kjent som Zeigarnik-effekten. Resultatet er fragmentert oppmerksomhet og mental utmattelse.

Selv når vi har mange baller i luften, er det viktig å gi hjernen en følelse av kontroll. En enkel notatbok kan være et kraftfullt verktøy. Lag en oversikt over prosjektene og gjøremålene dine, og kvitter ut status på det som står uferdig ved slutten av arbeidsdagen.

En slik «ferdig for dagen»-rutine sender et signal til hjernen om at den kan slippe taket, og at du har kontroll på hva som venter neste dag.

Kunsten til å fullføre handler ikke bare om disiplin, men om å spille på lag med hjernen, slik at energien din faktisk fører deg fremover.

Paradokset med selvledelse

Retning uten konsentrasjon blir drømmer du aldri realiserer.
Konsentrasjon uten retning blir bortkastet energi.

Når du vet hvor du vil – og beskytter fokuset ditt – frigjøres en kraft som er større enn summen av delene. Du går fra travel til produktiv. Fra sliten til stolt.

Men nettopp her, i prosessen med å lede deg selv mot noe større, ligger også den største utfordringen. Paradokset med selvledelse (og kanskje med livet generelt) er den stille antakelsen om at vi en dag skal komme i mål. At vi en dag skal bli ferdige. At vi en dag kan senke skuldrene og kjenne oss fornøyde med å være fremme.

Men i virkeligheten er kraften som driver oss fremover, den samme kraften som også flytter destinasjonen. Vi blir aldri ferdige med å lede oss selv et sted.

Fremgang mot viktige, utfordrende og meningsfulle mål skjer ikke lineært. Den går i rykk og napp, med perioder av stagnasjon, tvil og nyorientering. Derfor handler Sterk selvledelse ikke bare om drivkraften til å komme frem, men også om tålmodigheten til å bli der når det stormer. Det handler om motet til å begynne på nytt når du mister kursen, og om rausheten til å slippe forventningen om at reisen skal være perfekt.

Kanskje er en av selvledelsens største oppgaver å balansere ønsket om fremgang med en indre aksept for at vi aldri blir ferdige.
Selvledelse er også en forsoning med virkeligheten, med livet som det er, ikke som vi skulle ønske det var.

Refleksjon – finn kursen og beskytt den

• Hva vil jeg at livet mitt skal handle om?
• Hvilke verdier styrer valgene mine i praksis?
• Hva sier jeg ja til når jeg sier nei til ... ?
• Hvor mange ganger i uken får jeg jobbe uforstyrret i minst én time?
• Hvilke uferdige prosjekter burde jeg kvitte meg med?

Dette kan du gjøre nå:

• Skriv ned dine tre viktigste verdier, og spør deg selv hvordan du kan gi dem mer plass i hverdagen, gjennom små, bevisste valg.
• Blokkér én time fokustid om dagen, slå av varsler, steng døren, beskytt tiden som om det var møte med konsernsjefen. Velg én oppgave som har hengt over deg og tappet energi, og fullfør den denne uken.
• Skriv ned alle oppgaver og prosjekter du jobber med og innfør en «ferdig for dagen»-rutine. 

For ledergrupper:

Diskuter: 

• Hva er våre faktiske prioriteringer? (Ikke det vi sier, men det kalenderen viser.) 
• Hva må vi slutte med for å gi rom til det viktigste? 

Innfør: Fokustid.