ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Sensitivitet som konkurransefortrinn

ledelse og sensitivitet

Har du kanskje lagt merke til at noen av dine ansatte eller samarbeidspartnere er mer sensitiv enn andre? Eller er du kanskje selv en særlig sensitiv leder? Da gjelder det å hente frem klokskapen, tilpasse arbeidsmetoder og se fordelene med sensitivitet som karaktertrekk

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

TEMA:
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

I service- og omsorgsyrker der 

empati 

er viktig, kan sensitivitet som karaktertrekk, være et svært viktig konkurransefortrinn og avgjørende for resultatene. Det er ikke bare innen helse- og sosiale yrker at empati er viktig. Også salgs- og service yrker, samt innen ledelse og samarbeid er empati ofte et avgjørende konkurransefortrinn.

Mange gjør økonomisk suksess uten empati også, gjerne fordi produktet faktisk er unikt og fantastisk bra, men over tid vil empati hos kundebehandlerne sørge for at du beholder kundene også. Det bidrar også til et bedre omdømme. Punktlighet, oppfølgning og god hukommelse er faktorer som medvirker til dyktig og kvalitativ kundebehandling. Selv om ikke kunden alltid har rett, eller gjerne krever (for) mye, hjelper det med en god dose empati og forståelse for å forklare hva som er riktig, altså formidle fakta i situasjonen, på en måte som skaper aksept. 

Tillitsbasert salg

god service, i tillegg til det praktiske at produktet faktisk matcher kundens behov og tilfører dem noe av verdi og i henhold til behov.

I følge forskning på området (Elaine Aron) har rundt 30 prosent av befolkningen sterke høysensitive karaktertrekk. Dette kan gi seg utslag i styrker og fordeler i arbeidslivet, som å fornemme risiko på et tidlig tidspunkt, sterkere intuisjon til å lese mellom linjene og tolke menneskelig kommunikasjon, samt evnen til å vise empati og forståelse. Så lenge høysensitive tar de nødvendige pausene i arbeidet, og tar personlig ansvar for å kommunisere tydelig sine behov for arbeidsmetoder, kan deres karaktertrekk fungere som velsignelser i arbeidslivet og innenfor ledelse. De kan bli dyktige mentorer for mer ikke-sensitive ledere og være gode veiledere for sine kolleger og samarbeidspartnere. 

Det er grunn til å tro at høysensitive menneske ofte velger yrker der de kan jobbe med mennesker og anvende sine «dybder» og «dyder»; der deres sensitive karaktertrekk verdsettes og settes inn i en funksjonell og praktisk sammenheng som bidrar både til god selvfølelse, fellesskap og motiverende gruppemål. I tillitsbasert salg og salgsledelse er sensitive karaktertrekk til fordel for gruppen og ofte et strategisk virkemiddel. De kan på et tidlig tidspunkt se konsekvensene av et hendelsesforløp eller forutse andres reaksjoner. De kan komme med innspill på detaljnivå som får betydning for helheten.

Selektivt salg

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
God stemning er ikke nok –  slik skaper du en arbeidsplass folk vil bli på

Det kan være god stemning rundt lunsjbordet, selv om flere er frustrerte over arbeidsmengden, uklare forventninger eller problemer ingen tar tak i. Hyggelige kolleger betyr mye, men hva skal egentlig til for at medarbeiderne trives og ønsker å bli værende? Her er syv områder du som leder bør se nærmere på, med konkrete råd til egen arbeidsplass.

Arbeidsmiljø
Alle så vikingskipet. Men hvem gjorde reisen mulig?

Vi husker vikingskipene, høvdingene og reisene. Langt sjeldnere snakker vi om alt arbeidet som måtte være ferdig før skipene kunne forlate land. Gokstadskipet forteller også en historie om ledelse: De store resultatene er avhengige av mennesker, kompetanse og forberedelser som ofte får langt mindre oppmerksomhet enn dem som står i front.

Historisk
Du har planlagt dagen. Hvorfor får du likevel ikke gjort det viktigste?

Du starter dagen med en plan, men så kommer telefonene, møtene og spørsmålene som må besvares. Før du vet ordet av det, er halve dagen gått, og de viktigste oppgavene ligger fortsatt urørt. Hvordan får du bedre kontroll over tiden uten å gjøre deg utilgjengelig for medarbeiderne?

Selvledelse