MITT ABONNEMENT

ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

Å gi, motta og be om feedback

Bedriftens hovedpulsåre er bedriftens tilbakemeldingskultur.

TEKST: Redaksjonen – Ledernytt

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE

Jeg pleier å si at en organisasjons aorta – hovedpulsåre – handler om dens tilbakemeldingskultur og dens individuelle og ikke minst kollektive tilbakemeldingsevne og -vilje. Etter min mening står det til dels svært dårlig til med «blodomløpet» hos de fleste – både individer, grupper og organisasjoner. Noen har sågar kommet så langt at en opplever tilstander som best kan karakteriseres som en form for blodpropp eller blodmangel.

Jeg har i mange år jobbet med det jeg kaller gruppeutviklingssamtaler (GUTS®). Der grupper og team setter seg sammen – og prater sammen. Praten, eller rettere sagt samtalen, skal primært handle om gruppens eller teamets «indre liv», der både de individuelle og gruppens sterke og svake sider er tema. Der en SAMMEN blir enige om hva som skal til for at en kommer seg videre - i riktig retning og på riktig måte. Det er tilbakemeldinger som er og blir hovedkilden og drivkraften i dette arbeidet – der primærønsket er å unngå å komme inn i en slags «gruppepsykologisk Rigor Mortis-tilstand» (dødsstivhet)

Så hvorfor har vi, etter min oppfatning, så store problemer med å både gi og ta i mot feedback – både individuelt, i grupper og i organisasjoner? Særlig vanskelig synes det å bli, når vi snakker om negativ feedback og kritikk. For tiden nærmest kryr det av oppslag om ledere og politikere som «ikke tar eller vil høre på kritikken» Hvorfor gjør de – og vi - ikke det?

Jeg tror at vi (igjen) må ta utgangspunkt i oss selv og våre egne erfaringer i forhold til feedback. Vi må vende pilen innover og få tak i våre personlige «script» og handlingsregler i forhold til denne tematikken. Spørsmålet i så måte blir hvorfor vi som mennesker verken gir eller etterspør feedback? For det gjør vi jo sjeldent eller aldri – eller?

Personlig føler jeg ofte en indre mot-stand og mot-vilje i forhold til å utlevere meg og mine meninger om de(n) andre. For meg handler det ikke så mye om jeg tør, men om jeg vil. Eller mer presist: om de(n) andre vil. Det er ofte slik at den jeg ønsker å gi tilbakemelding til, egentlig aldri har signalisert at han eller hun faktisk ønsker å få det. De har aldri spurt om eller bedt om tilbakemelding på seg selv og sine prestasjoner. Dermed kommer jeg i tvil om de ønsker eller vil tåle(rere) det jeg har å si og således gi dem – nemlig en mulighet for å videreutvikle seg gjennom det jeg kaller «utvidet selvutsikt».

Det jeg ofte står igjen med, er spørsmålet om hvorfor så få av oss (av og til gjelder det meg selv også) ber om tilbakemeldinger? For de fleste vil jo ha eller tilbakemelding – men da må jo noen som kjent gi den – først!

For at jeg skal prøve å være bevisst (også) denne problematikken, har jeg laget meg et ordtak omkring dette med feedback og tilbakemeldinger:

«Uten kritikk kommer en ikke videre. Uten ros stopper en opp. Er det derfor så mange av oss står i ro?»

Kanskje på tide å ta ansvar og bokstavlig talt få opp (feedback)farten på både deg selv og de rundt deg?

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Derfor mislykkes strategisamlingen

Strategisamlinger skal sette retning, men ender for ofte i gode diskusjoner og gjennomarbeidede dokumenter som får liten betydning i hverdagen. Når strategien ikke fører til tydelige valg, prioriteringer og handling, svekkes både fremdrift og eierskap. Problemet er sjelden mangel på gode ideer, men utilstrekkelige forberedelser, svakt eierskap og manglende oppfølging når samlingen er over.

Strategi
Fire grep for prestasjoner som varer

Høyt arbeidstempo og stadige endringer gjør det lett å tro at svaret er å jobbe mer og løpe raskere. Men de som presterer godt over tid, gjør ofte noe annet. De bygger gode vaner, tar vare på egen kapasitet og utvikler evnen til å samarbeide godt med andre.

Prestasjonsledelse
Hybridledelse er mer enn hjemmekontor   – fem grep som styrker teamet

Hybridarbeid handler ikke bare om hvor medarbeiderne sitter, men om hvordan de blir ledet. Når teamet jobber på ulike steder, blir tydelige forventninger, gode samarbeidsrytmer og bevisst kulturbygging avgjørende. Her får du fem konkrete grep som styrker tillit, samarbeid og resultater.

Hybrid ledelse

Copyright © 2026 Bull Media Consulting AS.