Økonomisk stress og mental helse
Økonomisk stress er uten tvil en stor belastning, og kan blant annet føre til angst og depresjon. Når ansatte bekymrer seg over penger, kan dette føre til søvnproblemer, redusert konsentrasjon og en generell følelse av håpløshet, forteller Solveig Brattli Skjerven, Daglig leder i Kan.no
– Slike mentale belastninger har direkte konsekvenser også for arbeidsgiver, blant annet i form av redusert produktivitet, økt fravær og lavere jobbtilfredshet. For mange som opplever dette kan det være vanskelig å ta tak i problemene, eller å vite hvor man skal starte å gjøre tiltak, derfor er det dessverre mange som unngår å gjøre noe med sin situasjon.
Å ta tak i problemer er det motsatte av unngåelse. Men mange vet ikke hva de skal gjøre, hvor de skal begynne og føler seg veldig alene. Det fører lett til en ond sirkel, der man opplever tiltagende hjelpesløshet fordi man er seg smertelig bevisst at man ikke klarer å løse problemet selv om man så gjerne vil. Det fører igjen til at man forsøker å unngå å tenke på problemet og at de økonomiske vanskene forsterkes av å ikke ta tak i problemet, sier Svein Øverland, psykologspesialist i Overvinne.
– Det også er viktig å huske på at økonomiske bekymringer også har konsekvenser for relasjoner på hjemmebane, og kan føre med seg flere bekymringer som den ansatte tar med seg på arbeidsplassen. Økt bekymring med ledsagende psykosomatiske symptomer (f.eks smerter, fordøyelsesproblemer), søvnvansker og irritabilitet med eksplosive sinneutbrudd blir ofte resultatet. Mange prøver å døyve symptomene med alkohol, smertestillende, bedøvende legemidler, eller ved overforbruk av sosiale medier og strømmetjenester.
Hva kan du som arbeidsgiver gjøre?
Bratli forteller at god eller dårlig privatøkonomi er noe vi sjelden snakker om, og da kun med mennesker man stoler 100 prosent på. Samtidig påvirkes både arbeidsmiljøet og sikkerheten på arbeidsplassen av hvordan arbeidstakeren har det i sin privatøkonomi.
– Tid, ressurser og motivasjon går tapt når ansattes økonomiske bekymringer opptar dem også på jobb, og kan i ytterste konsekvens medføre en sikkerhetsrisiko ved distraherte og uoppmerksomme ansatte. Å ha et forebyggende apparat ville derfor vært en stor fordel for å skape åpenhet om temaet.
Se etter mulige kjennetegn
Ansatte med økonomiske utfordringer kan ofte jobbe hardt for å skjule det, både ovenfor arbeidsgiver, men også i nære relasjoner. Dette kan være en tung byrde å bære på alene og det er derfor viktig å være oppmerksom på de eventuelle signalene. Selv om du som arbeidsgiver kan føle på at det er for nærgående og innvandrende, er det bedre å gjøre noe enn å gjøre ingenting. Å ta tak i problemene tidlig kan være avgjørende for hvor enkelt det vil være for den ansatte å komme seg ut av de økonomiske problemene.
Les også:Problemer i privatøkonomien? Slik påvirker det jobben
Her er noen konkrete punkter HR-medarbeidere kan se etter:
Endret humør og atferd: Ansatte som har økonomiske problemer kan vise endret humør og atferd. Dette kan inkludere å være vanskelig å samarbeide med, være ufokusert, glemsom eller ha høyt fravær.
Samlivsbrudd: Et samlivsbrudd kan ofte føre til økonomiske problemer. HR bør være oppmerksomme på ansatte som går gjennom slike situasjoner, da dette kan ha stor innvirkning på deres økonomi og arbeidsevne.
Lønnsforskudd og ekstravakter: Ansatte som ofte ber om forskudd på lønn eller ber om ekstravakter kan være i økonomisk knipe. Dette kan være et signal på at de har behov for økonomisk støtte eller rådgivning.
Ekstrajobb ved siden: Når ansatte har en ekstrajobb ved siden av, kan dette være et tegn på at de sliter økonomisk og trenger mer inntekt.
Mangel på sosial deltakelse: Hvis en ansatt ikke deltar i sosiale arrangementer, kan dette være fordi de har det vanskelig økonomisk eller ikke har råd til å delta.
Hinting: Ansatte kan hinte om økonomiske problemer. Det er viktig for HR å ha "antenner» ute og fange opp slike hint for å kunne tilby hjelp og støtte.
Lønnstrekk: Hyppige lønnstrekk kan indikere store økonomiske belastninger. Dette bør ikke ignoreres, og det bør tas opp i samtaler med de ansatte for å tilby støtte.
Det er flere tiltak som kan hjelpe
Ved å være oppmerksom på tegnene ovenfor og tilby konkrete støttetiltak, kan HR-avdelinger bidra til å skape en mer inkluderende og støttende arbeidsplass for de med økonomiske bekymringer. Noen eksempler på hva HR og ledere kan gjøre er:
Omsorg og tidlig intervensjon: Det er viktig å bry seg om hele mennesket. Tidlig intervensjon kan være avgjørende for å hjelpe ansatte i økonomisk knipe.
Økonomiopplæring: Tilby kurs og individuell rådgivning om økonomi. Dette kan forbedre ansattes livskvalitet og redusere stress.
Gratis sosiale arrangementer: Organiser kostnadsfrie sosiale aktiviteter for å inkludere alle ansatte, uavhengig av deres økonomiske situasjon.
Endre arbeidskulturen: Oppmuntre til samtaler om økonomisk fornuftige valg, som budsjettferier og kjøp av brukte varer, i stedet for dyre shopping- og ferieplaner.
Invester i uavhengig og anonym tjeneste: Det finnes flere innovative verktøy som tilbyr tilpassede løsninger for å hjelpe folk til bedre økonomisk helse. Slike verktøy kan blant annet hjelpe dine ansatte med å utvikle en bærekraftig og fremtidsrettet økonomisk plan, administrere gjeld og sette realistiske sparemål og budsjett.
Å ta disse punktene på alvor og implementere relevante tiltak kan utgjøre en stor forskjell i de ansattes liv. Ved å være proaktiv og omsorgsfull gjør HR en viktig jobb mot bedre økonomisk helse blant sine ansatte.
Her tips til hva du selv kan gjøre ved økonomiske problemer:
Få oversikt over økonomien din: Lag en liste over alle inntekter og utgifter. Dette gir deg en klar oversikt over hvor pengene går og hvor du kan kutte kostnader.
Lag et budsjett: Sett opp et budsjett for å planlegge utgiftene dine. Dette hjelper deg med å holde kontroll på økonomien og unngå unødvendige utgifter.
Kontakt kreditorene dine: Hvis du har problemer med å betale regningene, ta kontakt med kreditorene dine for å diskutere mulige betalingsordninger.
Søk hjelp: NAV tilbyr gratis økonomi- og gjeldsrådgivning. Du kan ringe dem på 55 55 33 39 for å få veiledning om din økonomiske situasjon.
Refinansiering: Vurder å refinansiere lånene dine for å få bedre renter og færre kreditorer å forholde deg til.
Snakk med noen: Del dine økonomiske bekymringer med en venn eller familiemedlem. Noen ganger kan det hjelpe å få et annet perspektiv og støtte.
Her er noen praktiske tips for å spare penger:
Lag et budsjett: Dette hjelper deg med å holde oversikt over inntekter og utgifter, og identifisere områder hvor du kan kutte kostnader.
Automatiser sparingen: Sett opp en automatisk overføring til en sparekonto hver måned. Dette gjør det enklere å spare uten å tenke på det.
Reduser unødvendige utgifter: Gå gjennom abonnementer og medlemskap du ikke bruker, og vurder å si dem opp.
Handle smart: Lag en handleliste før du går i butikken, og hold deg til den. Unngå impulskjøp og se etter tilbud og rabatter.
Lag mat hjemme: Å spise ute kan være dyrt. Prøv å lage mat hjemme så ofte som mulig, og ta med lunsj på jobb.
Bruk offentlig transport: Hvis mulig, bruk offentlig transport i stedet for å kjøre bil. Dette kan spare deg for både penger og stress.
Sammenlign priser: Før du kjøper noe, sjekk priser på forskjellige butikker eller nettsider for å sikre at du får den beste prisen.
Sett mål: Ha klare sparemål, enten det er en ferie, en ny gadget, eller en nødfond. Dette kan motivere deg til å spare mer.
Unngå gjeld: Prøv å betale ned kredittkortgjeld og unngå å ta opp nye lån med mindre det er absolutt nødvendig.
Gjenbruk og selg: Selg ting du ikke lenger trenger, og vurder å kjøpe brukte varer i stedet for nye.
Her er noen tips for å spare penger på matutgifter
Planlegg måltidene dine: Lag en ukentlig måltidsplan basert på tilbud og hva du allerede har hjemme. Dette hjelper deg med å unngå impulskjøp og redusere matsvinn.
Lag en handleliste: Skriv ned hva du trenger før du går til butikken, og hold deg til listen. Dette kan redusere unødvendige kjøp.
Kjøp i bulk: Kjøp større mengder av varer som har lang holdbarhet, som ris, pasta og hermetikk. Dette kan ofte være billigere per enhet.
Bruk tilbud: Se etter spesialtilbud på butikkens nettsted. Mange butikker har også lojalitetsprogrammer som gir rabatter.
Velg butikkmerker: Butikkens egne merker er ofte billigere enn kjente merkevarer, men kan ha like god kvalitet.
Unngå ferdigmat: Ferdigmat og halvfabrikata er ofte dyrere enn å lage mat fra bunnen av. Prøv å lage større porsjoner og frys ned restene.
Handle sesongbasert: Frukt og grønnsaker som er i sesong er ofte billigere og smaker bedre.
Unngå småkjøp: Prøv å handle en gang i uken i stedet for flere små turer til butikken. Dette kan redusere impulskjøp.
Bruk fryseren: Kjøp ferskvarer på tilbud og frys dem ned. Dette gjelder spesielt kjøtt og fisk.
Lag mat hjemme: Å spise ute kan være dyrt. Prøv å lage mat hjemme så ofte som mulig, og ta med lunsj på jobb.
Tekst: LederNytt Foto: Privat Illustrasjon: Istock.com
