God søvn og hvile

Ifølge forskning fra Harvard Business Review og Sleep Foundation har søvnkvaliteten en direkte innvirkning på den enkeltes evne til å ta gode beslutninger, regulere følelser og håndtere stress. Dårlig søvn svekker både impulskontroll og kognitiv kapasitet – noe som over tid kan undergrave lederrollen.

– Jeg sier ofte nei til ulike aktiviteter og sosiale sammenkomster – jeg kan rett og slett ikke være med på alt. Særlig kveldsarrangementer takker jeg ofte nei til, fordi jeg må tidlig opp og være klar for en ny arbeidsdag.

– En god natts søvn er noe av det viktigste for meg. Som leder trenger jeg å være i balanse og i godt humør – og da må jeg sove godt og lenge nok. Derfor unngår jeg både vin sent på kvelden og skjermbruk rett før leggetid, siden det lett forstyrrer søvnen. Søvnens betydning er større enn mange er klar over.

Noen ganger er det viktigste du kan gjøre som leder å si nei

La hodet få en pause

– Jeg trenger gode pauser mellom møtene. For å fungere godt må hodet få et reelt avbrekk – ikke bare haste videre fra det ene til det neste. 

– Når vi først snakker om pauser, mener jeg også at sammenhengende ferie er avgjørende. Helst så lang at du glemmer alle passordene. Også helgene er fredet. Jeg jobber mye, og nettopp derfor er det viktig å ta vare på seg selv. I fritiden er jeg bevisst på å skjerme meg.

Hold hodet kaldt

Som ledelsesforsker Øyvind L. Martinsen peker på i Perspektiver på ledelse, handler selvledelse om å utvikle indre motivasjon, emosjonell selvregulering og evne til å holde kursen – selv i krevende situasjoner. Nettopp derfor er det avgjørende at du som leder prioriterer søvn, pauser og personlig balanse.

– Noe av det mest utfordrende som leder er at mange har sterke meninger om organisasjonen vår. Et hardt ordskifte kan være krevende – særlig når dyktige medarbeidere blir anklaget for manglende kompetanse av utenforstående. Slike angrep gjør meg naturlig nok beskyttende som leder.

– Omtrent halvparten av dem som søker støtte hos Innovasjon Norge, får avslag. Det gjør at vi innimellom må gå i oss selv og vurdere om vi kunne gjort noe annerledes. Vi prøver også å forstå hva som ligger bak kritikken – ikke minst hva som motiverer den.

– Når ordskiftet blir hardt, mener jeg det er viktig å gjøre seg ferdig med saken på jobb – og la den bli der. Jeg har etter hvert blitt ganske god til nettopp det. Ofte vil slike opphetede situasjoner roe seg etter noen dager, og det hjelper å minne seg selv på at kritikken som regel er rettet mot organisasjonen, ikke mot deg som person. Det gjør det lettere å legge det bak seg."

Eget ansvar for kompetanseheving

Haugli sier at han setter mål for sin egen kompetanseheving. 

– Jeg oppsøker bevisst arenaer for læring – også gjennom samarbeidspartnere. Målet er ikke å kontrollere, men å forstå mer av det de jobber med. For meg er dette en verdifull måte å utvikle egen kompetanse på.

– Jeg er også opptatt av å lære mer om kunstig intelligens, for KI er blitt en uunnværlig del av arbeidslivet. Jeg snakker jevnlig med interne eksperter og følger med på aktuelle kurs. Målet mitt er ikke å bli ekspert, men som leder må jeg forstå hva KI er, og hvordan det fungerer."

– Kompetanseheving er en kontinuerlig prosess, og det er viktig å innse at man ikke kan lære alt. For meg selv og min selvledelse mener jeg at det er et viktig poeng å kunne «nok». Når en bedrift ønsker samarbeid, må jeg kjenne virksomheten godt nok – men samtidig sette en grense for hvor mye jeg kan ta inn. Det er nødvendig å akseptere at noen ganger er det 'godt nok'. Å kunne si til seg selv «jeg har gjort nok» er avgjørende for å unngå at arbeidshverdagen blir overveldende. Jeg ser ofte at yngre ledere er for harde mot seg selv. Høye ambisjoner kan bli en fiende, og det gjør det vanskelig å finne balanse i livet."

Lær å improviser, kutt manus!

Haugli tenker at improvisasjon også er en viktig lederegenskap.

– Som leder kan man ofte kjenne på å være utenfor egen komfortsone – kanskje fordi problemstillingen eller virksomheten er ny. Noen ganger må man håndtere saker umiddelbart eller delta i møter uten forberedelse. Da er det viktig å øve på å gå inn i slike situasjoner med tanken om at ‘det blir bra nok’. Uten manus eller grundig forarbeid må man stole på medarbeiderne – og nettopp derfor er et solid og godt team så avgjørende.

– Jeg opplever ofte at taler blir bedre uten manus. Uten et fastlagt manus flyter både tale og samtale lettere og mer naturlig. Når talen eller samtalen får ta sin naturlige retning, basert på tema og deltakerne, blir den også mer engasjerende, genuin og ekte. Det samme gjelder medarbeidersamtaler – uten en rigid punktliste får man en mer åpen dialog som gir bedre innsikt og mer informasjon for begge parter.

– Å håndtere improvisasjon krever trening. For å utfordre seg selv og bevege seg utenfor komfortsonen, må man ha personlig trygghet. Det innebærer å kjenne sine sterke og svake sider, og erkjenne at man ikke kan alt. Samtidig kan det å pushe grensene avdekke nye sider ved seg selv. Når man har prøvd og opplevd at det gikk bra, blir man ofte motivert til å prøve igjen. Det kan være lurt å nærme seg det som føles litt ubehagelig, i små, tilpassede steg som passer for deg.

Ikke la stress ta overhånd

Å håndtere stress er viktig for å fungere godt som leder. NAV og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) advarer mot konsekvensene av langvarig stress uten tilstrekkelig restitusjon. Det øker risikoen for utbrenthet og reduserer både produktivitet og mental tilstedeværelse. Haugli påpeker at stress kan deles i to typer.

– Den ene er at det rett og slett er mye å gjøre. Det andre er det vi kan kalle mellommenneskelig stress, som kan oppstå plutselig, ofte utløst av ytre faktorer. Det viktigste er å akseptere at noen ting ikke lar seg påvirke – som for eksempel trafikkork. Selv om det kan være svært stressende når man har dårlig tid, er det som regel lite man kan gjøre med det.

– Generelt prøver jeg å unngå stressende situasjoner. Når jeg først møter dem, pleier jeg å gå en tur for å roe ned. Mens mange lader opp ved å være sammen med andre, trenger jeg tid alene. Det gir meg mulighet til å bearbeide det som har skjedd, rydde tankene og hente ny energi. Jeg tenker best i stillhet, på egenhånd."

Rydd bort småting – øk motivasjonen

– Det motiverer meg å vite at jeg er med på å gjøre en forskjell. Når systemene rundt meg responderer, gir det en sterk følelse av mestring. Jeg ser hvordan mine små bidrag inngår i en større sammenheng.

– Selv om jeg også kan prokrastinere, prøver jeg å få unna småoppgaver så raskt som mulig. For eksempel leverer jeg reiseregninger dagen etter. Da er det gjort, og jeg slipper å ha det hengende over meg. Å utsette småting kan nemlig hope seg opp og bli en belastning som hemmer fokus og demper motivasjonen.

– Som leder er det viktig å kunne skille mellom hvilke saker som haster, og hvilke som kan vente. God prioritering sikrer at de viktigste oppgavene blir tatt hånd om først. Saker med stor betydning, som nye strategier eller reorganiseringer, krever et langsiktig perspektiv og mer tid.

Tøm mailboksen

– Jeg vil også anbefale å tømme innboksen. Når jeg starter opp igjen etter sommerferien, flytter jeg gamle e-poster som har ligget lenge, over til en egen mappe for arkiverte meldinger. Jeg tenker at hvis noe virkelig er viktig eller haster, vil det komme en ny e-post.

– E-poster som har blitt liggende en stund, er som regel ikke lenger relevante. Ledere har gjerne overfylte mailbokser, og det er nesten umulig å lese alle meldinger. Å begynne med en tom innboks gir en god følelse av oversikt og motivasjon, avslutter Haugli.

Dette kan du gjøre videre

For deg som leder:
Gå én uke med skjerpet oppmerksomhet på balansen mellom innsats og hvile. Hva kan du justere i egne rutiner – og hvor trenger du å si «godt nok»?

For ledergrupper:
Ta med artikkelen til neste ledermøte – diskuter: Hvordan tar vi vare på oss selv og hverandre som ledere? Og hva må vi justere for å bygge mer overskudd i hverdagen?

Refleksjon for deg som leder

1. Hva gjør du i dag for å sikre egen restitusjon og balanse – og hva prioriterer du bort?
2. Når var sist gang du sa «dette er godt nok» – og hva gjorde det med deg?
3. Hvilke situasjoner får deg ut av balanse, og hvordan reagerer du da?

Refleksjon for ledergruppen

1. Hvordan kan vi som lederteam støtte hverandre i å håndtere stress og holde balansen?
2. Har vi en felles forståelse av hva som er "godt nok" – eller dyrker vi en usunn prestasjonskultur?
3. Hva slags pauser og rom for restitusjon legger vi faktisk til rette for – i praksis?

Hvordan dette kan brukes i ledelse

– Bruk spørsmålene som en samtalestarter i ledermøter eller 1:1-samtaler
– Juster egne vaner og prioriteringer basert på konkrete innsikter
– Del egne erfaringer åpent – det skaper psykologisk trygghet og rollemodellering