Digitalisering har vært et «hot» tema i det som begynner å bli et par tiår. Til å være så «hot», så har det ikke nødvendigvis gått like fort på alle fronter. Endringstakten har økt jevnt og trutt, men fikk seg en skikkelig dytt etter coronavirusets inntreden. Virksomheter og medarbeidere har vist seg tilpasningsdyktige, og vi jobber nå plutselig på nye måter uten de store hindrene. Likevel ser vi at det er den digitale samhandlingen internt som har fått seg en dytt, ikke digital transformasjon av virksomheten som helhet. Så hvordan kan denne nyvunne digitale samhandlingskraften bidra til at vi blir enda bedre på digital transformasjon?

En kompleks oppgave

Digital transformasjon er en ledende drivkraft i både offentlig og privat sektor. Det skal digitaliseres og forbedres med fokus på intern samhandling, kundebehov, tjenester og konkurransekraft. For å klare dette lages det digitale strategier, planer og mål. En god digital strategi må være på plass, men det er det som skjer etterpå som er enda vanskeligere. For når strategien er på plass, skal organisasjonen operasjonalisere, utøve og skape gevinster. Dette skjer ute i organisasjonen, og i sum gjennom medarbeidernes daglige handlinger. Her kommer det velkjente sitatet til Peter Drucker om kultur, frokost, strategi og så videre, til sin rett.

Organisasjonskultur er et gammelt fenomen, men relativt nytt begrep. Allikevel er det ikke nytt nok til å ta høyde for den teknologiske utviklingen som har skutt fart, spesielt siste året. Nå er vi i startgropen av å jobbe på en helt ny måte: Vi kaller det digital kultur.

«Digital kultur handler om hvordan organisasjonen aktivt utnytter og bruker digitale muligheter, for å øke endringsevnen og skape størst mulig verdi.» Slik definerer vi digital kultur i Sopra Steria. Det høres kanskje ut som én oppgave, men er mer komplekst enn som så. Fokuset må være på det strategiske, langsiktige, kortsiktige, menneskelige, og på lederskap – samtidig. Som med alle komplekse ting, må det brytes ned og defineres før det kan angripes. Kultur i seg selv er et begrep mange opplever som lite håndfast, og legger vi digital på toppen, så blir det enda mer diffust.

Fire dimensjoner

Gjennom våre erfaringer og eksisterende definisjoner har vi etablert en tilnærming som vil kunne gjøre det lettere å forstå hva digital kultur består av. Fire dimensjoner beskriver hva digital kultur er, og sier noe om hvordan man kan jobbe for å utvikle den digitale kulturen. Det handler om å aktivt vurdere og prioritere tekniske trender, og å ha en tillitsbasert ledelse som fokuserer på effekter og team. I tillegg må man ha en intern struktur som støtter opp under digital bruk og utvikling, og til slutt selvdrevne medarbeidere som sørger for verdiskaping gjennom effektiv samhandling og utnyttelse av teknologi. Det vil si totalen av dimensjonene under, med følgende definisjoner:

  1. Trender: I hvilken grad virksomheten har kompetanse i og tilnærmer seg anskaffelse og bruk av ny teknologi, verktøy og metoder som skaper verdi.
  2. Ledelse: I hvilken grad ledelsen tilrettelegger for eksperimentering, tverrfaglig samarbeid og distribuerte beslutninger.
  3. Struktur: I hvilken grad virksomheten har tilrettelagt data, infrastruktur og prosesser for å raskt møte behov til nye tjenester og produkter.
  4. Verdiskaping: I hvilken grad alle nivåer i virksomheten proaktivt jobber tverrfaglig for å oppnå regelmessige forbedringer, og synergieffekter av de tiltakene som iverksettes.

Alle organisasjoner vil ha større eller mindre grad av dimensjonene over, og burde etterstrebe å øke graden av alle fire. En fallgruve er nettopp å kun fokusere på én dimensjon, og glemme resten. Disse fire henger sammen, og utgjør en robust digital kultur på sitt beste. Organisasjoner som har en god digital kultur vil kunne tilpasse seg og omsette endringer til deres fordel, raskere enn andre. Det vil på sikt kunne være det som avgjør om man overlever i en tøff bransje, og utnytter muligheter som fremtiden bringer.

Tekst: Ingrid Maria Bast, Consulting manager – Sopra Steria