– Vi kan måle, spore og kartlegge hvor godt og effektivt vi jobber gjennom for eksempel tradisjonelle effektivitetsverktøy eller apper på mobiltelefonen. Arbeidsgiver måler oss, og vi måler oss selv. Dette påvirker oss.
– Restitusjon og hvile er kanskje noe av det viktigste vi kan fokusere på og jobbe med for å prestere best, enten det er i arbeidslivet eller i livet generelt. Hjernen er på mange måter som en muskel. Dette er spesielt relevant i forbindelse med hvile, fordi det er ikke mens vi løfter vekten på treningssenteret at vi blir sterkere. Det er derimot når vi går hjem, legger bena på bordet og slapper av, at musklene gror sammen og kroppen reparerer seg selv, og bygger seg litt sterkere enn det den var i utgangspunktet.
– Slik er hjernen også. Når vi stimulerer hjernen, enten det er i form av læring eller på jobb, så er det ikke nødvendigvis da vi husker eller får inn informasjon, men tvert imot når vi trekker oss tilbake og reflekterer over det vi har utsatt hjernen vår for. Da kan vi samle tankene og hekte det på egne erfaringer. Og det krever faktisk litt ro. Hvis man hele tiden bombarderer hjernen med inntrykk, får man aldri tid til å ta inn all kunnskapen og informasjonen.
Blir dummere
Økt tilgjengelighet og forventninger om dette, gjør at hjernen vår er i alarmberedskap stort sett hele tiden fordi vi konstant er overstimulert, påpeker Myklebust.
– En utmattet hjerne er veldig dårlig på å løse problemer. Da blir det ofte å hoppe på de mest lettvinte løsningene. Når man er sliten, er det også vanskelig å lage seg ambisjoner fordi man rett og slett ikke orker eller ikke har kapasitet. Det er vanskelig å motivere seg, og det er vanskelig å prestere.
– Det som imidlertid kanskje er mest bekymringsverdig, er at det faktisk går utover intelligensen vår. Vi er i ferd med å bli dummere. Det er spekulert mye i hvordan dette henger sammen, men vi tror at det primært er to ting som bidrar til at vi nå ser ut til å bli dummere. Den ene er overstimuleringen og bombarderingen av hjernen vår. Vi tenker rett og slett ikke lenger. Vi utsetter oss selv for stimuli hele tiden slik at hjernen aldri får tid til å jobbe i fred og ro.
– Det andre er at vi har et tilfang av teknologiske hjelpemidler, så vi trenger nesten ikke hjernene våre lenger. Vi har smarttelefoner eller googlesøk, og nå også kunstig intelligens som kan løse veldig mye for oss. Da er vi tilbake til muskelmetaforen igjen, fordi en muskel som ikke blir brukt, blir svakere. Og en hjerne som ikke blir brukt, blir dårligere fungerende.
– Aktiv hvile handler ikke om å ligge på sofaen med bena høyt mens man drikker rødvin, scroller på mobilen og ser på nettet samtidig, det handler derimot om å være til stede i egne tanker. Være til stede i det dilemmaet eller problemstillingene man står overfor, og ha tid og ro til å faktisk reflektere over det.
– Graden av utmattelse og utbrenthet er i ferd med å eksplodere til tross for at vi på mange måter har det enklere nå enn noen gang, og jeg tror det henger tett sammen med at vi har blitt dårligere til å hvile og restituere.
Hjernen er vår viktigste ressurs
Det er stor entusiasme når det gjelder AI og kunstig intelligens, men Myklebust tror det er viktig å ta et steg tilbake og reflektere. Trenger vi dette? Hvis ja, hvordan skal vi bruke det til å fremme våre tjenester, vår bedrift og ikke minst oss selv som mennesker? Og hvordan skal en leder ivareta sine ansatte med hensyn til dette, spør han.
– Er den beste investeringen å kaste seg over det, kjøpe inn alle AI-plattformer og implementere disse så fort som mulig, eller er det best å ta en liten pust i bakken, få litt oversikt, se hva vi skal bruke det til, og hvordan vi skal bruke det. Vi må likevel klare å ivareta det som fortsatt heldigvis er enhver bedrifts viktigste ressurs, nemlig hjernen til ansatte.

– Som nevropsykolog føler jeg en forpliktelse til å være et lite talerør for å bremse entusiasmen for AI, og jeg tror det kanskje er viktigere enn noensinne for arbeidsgiver, ledere og næringslivet å erkjenne at den menneskelige hjernen er vår viktigste ressurs. Videre, passe på at de ivaretar hjernene til sine ansatte og ikke mister det perspektivet i dette rotteracet.
Ha et bevisst forhold til å hvile
Myklebust tror det er mye å hente på å være bevisst på hvordan vi hviler.
– Når vi legger hodet på puten om kvelden, er det for mange det eneste tidspunktet hjernen har tid til å bearbeide alle inntrykk. Da kommer alle tanker, opplevelser og dårlig samvittighet for alt du ikke rakk, strømmende inn i hodet – når du egentlig skal sove.
– Å legge inn litt bevisst hvile i løpet av dagen gir deg tid til å tenke: Hva skjedde på møtet? Hva skal skje på det neste møtet? Å reflektere over hva du faktisk deltar på, kan gjøre hverdagen litt bedre, og gjøre at du klarer å få mer ut av jobbhverdagen. Men viktigst; du skaper deg selv en litt større deltakelse i ditt eget liv.
– Vi er veldig lite kreative når vi løper rundt som et brannslukningsapparat og hopper fra den ene krisen til den andre. Da blir vi problemløsere som finner lettvinte og enkle løsninger. For å klare å tenke kreativt, se nye løsninger, og finne gode tilnærminger på problemstillinger, trenger vi tid, perspektiv og rom. Ved å legge inn hvile, får vi løftet blikket, og da klarer vi kanskje å åpne opp for både utradisjonelle, men også bedre løsninger.
– Hvile henger også sammen med arbeidsglede og motivasjon. Ved å legge inn hvileskjær og være bevisst på at hjernen trenger ro, gir det større glede i arbeidet fordi vi får brukt oss selv på en bedre måte. Det er også mer motiverende fordi vi løser utfordringer bedre. Det klassiske i en hektisk hverdag og et hektisk næringsliv generelt er at mange bruker nesten mer energi på å unngå utfordringer og å komme seg ut av arbeidsoppgaver enn det faktisk koster å løse de.
Mange hviler feil
Mange føler seg slitne og utmattet, og Myklebust tror mange prøver å hvile så godt de kan. Men mange hviler feil, avslører han.
– Vi bruker det å scrolle på mobilen som en form for avkobling og hvile, men det er en dårlig form for hvile fordi det stimulerer og aktiverer hjernen på en måte som er veldig utmattende i det lange løp.
– Fysisk aktivitet er kanskje ikke det første folk tenker på når de tenker på hvile, men for hjernen så er det å være i fysisk aktivitet, kanskje den beste form for hvile, fordi det gir deg en pause fra all stimulering.
– Å gå en tur, for eksempel, aktiverer en mekanisme i hjernen som vi kaller for hvilenettverket. Når vi går tur, er til stede i oss selv og ikke fokuserer på noe eksternt, begynner hjernen plutselig å jobbe på en helt annen måte. Områder i hjernen som vanligvis ikke snakker sammen, begynner da å kommunisere, og man aktiverer større deler av hjernen.
– Hjerneskanninger viser at folk som bare ligger og slapper av, har større deler av hjernen aktivert enn når de fokuserer intenst på noe. Dette er kreativitet i praksis. Og det er når området i hjernen som vanligvis ikke snakker sammen, kommuniserer og utveksler ideer, tanker og erfaringer. Det er det som gir innsikt, det er det som skaper Eureka-øyeblikk, og det er det som skaper kreativitet og gode løsninger.
– Albert Einstein gikk mye tur, og når de i ettertid dissekerte hjernen hans, så de at strukturen og måten hjernen hans var oppbygd på, tydet på at han hadde et veldig aktivt hvilenettverk. Hjernen hans fungerte litt mindre som en enkel beslutningstaker, men mer som en komite. Det gjorde at han klarte å tenke veldig utenfor boksen, finne originale løsninger og finne gode tilnærminger til problemstillingene han fordypet seg i.
Ledere kan gå foran
Ledere har et stort ansvar for seg selv fordi de skal fungere, og ha evner til å forholde seg til sine ansatte, men de har også et ansvar for å ivareta sine ansatte, sier Myklebust, som mener at det å være bevisst hvile som leder er en kjemperessurs.
– Å bli god til å hvile og bruke det aktivt som et ledergrep, tror jeg handler om kunnskap og forståelse om verdien av hvile, og hvordan man kan bruke hvile for å prestere bedre. Ta på egen oksygenmaske før du hjelper naboen. Man må være bevisst på dette for sin egen del som leder og øve på det, og man må også ta det med seg nedover og sørge for at man har gode samtaler om hvordan man bygger overskudd med sine ansatte. Det vil føre til en bevissthet i grupper du leder, og bevissthet er starten på å skape en god kultur.
– Få det inn som en fast del av lederutviklingsprogram. Neste gang man sender lederne sine på et lederkurs, sørg for at det er noen med kompetanse på hvile som kan lære deg det og utøve det. La dem få merke hva som skjer når du hviler, fordi da blir det mye lettere for lederne å gå tilbake igjen på arbeidsplassen og hjelpe sine ansatte til å bruke dette mer aktivt, avslutter Myklebust.
Planlegg hvile: Legg inn et hvileskjær. Legg for eksempel inn en kommunikasjonsfri time, eller en møtefri time. En time til å tenke fremover, eller en time til å reflektere litt over ting som har skjedd i løpet av dagen.
Det er mange som er redde for å legge inn et hvileskjær fordi det ligger en følelse av at det ikke er produktivt, men tvert imot så er det det som er produktivt.
Hvis bedrifter hadde fått til dette, er jeg ganske sikker på at du ville sett at folk løste ting mer effektivt, det ville blitt mindre sykemeldinger, og en positiv utvikling på mange nivåer.
Kjed deg: Vi er ofte veldig dårlige på å kjede oss. Men for å være kreativ, og for å klare å roe og stresse ned, så er kjedsomhet kanskje det viktigste verktøyet. Det å kjede seg er et enormt effektivt grep for å klare å reflektere og være til stede i de dilemmaene man står overfor.
Ta pauser: Nøkkelen til å ta gode pauser er å hvile før du blir sliten. De fleste tar pause når man er så utmattet at det tvinger seg frem, og man nesten ikke har noe valg. Men da er motivasjonen til å gå tilbake til arbeidet ofte veldig lav.
I tillegg så er arbeidet du har gjort før pausen, sannsynligvis ganske slett, fordi du har vært sliten ganske lenge før pausen tvinger seg frem. Tar du pause, er motivasjonen større når du kommer tilbake igjen til arbeidet. Det gjør også at du slipper å ta igjen det siste du gjorde, fordi du fortsatt hadde med deg din egen hjerne når du tok pausen.
Pause handler om variasjon. Har du et stillesittende arbeid, gå en tur rundt kvartalet, hent en kaffekopp, eller se ut av vinduet. Har du et aktivt arbeid, legg deg ned, pust, og slapp av litt. Det handler om å gjøre noe annet enn det du driver med for å vekke opp hjernen din og gi deg perspektiv.
Ta powernaps: Nicolai Tangen har slått et slag for powernaps for sine ansatte og seg selv. Powernapping er en kunst som er ganske undervurdert.
All forskning tyder på at det er bra for både produktivitet, kreativitet, sykemeldingsstatistikker, stress, utbrenthet og turn over.
Legg for eksempel inn en liten dupp mellom klokken 12.00 og klokken 16.00 på dagen. Den bør ikke være over 20 minutter. Det er ikke sikkert du nailer det med én gang, men da er det bare å fortsette å øve.
Jobb: Psykolog, spesialist i klinisk nevropsykologi og pedagog.
Erfaring: Lang erfaring som mental trener og har samarbeidet med både toppidrettsutøvere og kunder fra næringslivet. Han er en aktiv foredragsholder og formidler, kjent fra tv-produksjoner som bl.a. «Søvnløs». Har skrevet boken Hvil deg sterk – legg hjernen på lading fra Gyldendal Forlag.
Foto: Cecilie Hatløy/Møre Media












