Ny forskning peker på tre adferdsmønstre som særlig kan svekke styrearbeidet, og viser hva styreledere kan gjøre for å skape bedre diskusjoner og beslutninger.
Forskerne Marianna Zangrillo, Thomas Keil og Stevo Pavićević har intervjuet over 120 styreledere og styremedlemmer i store selskaper i Europa, USA, Australia og Storbritannia. På tvers av virksomheter og bransjer fant de de samme utfordringene igjen: Noen deltar nesten ikke i diskusjonene. Andre tar uforholdsmessig stor plass. En tredje gruppe trekker samtalen over på operative spørsmål som hører hjemme i administrasjonen.
Felles for dem er at styret får dårligere utbytte av kompetansen som allerede finnes rundt bordet.

Tre adferdsmønstre som svekker styrearbeidet

De stille stemmene
Noen styremedlemmer utfordrer sjelden, stiller få spørsmål og bruker kompetansen sin i liten grad. De kan fremstå som lyttende og reflekterte, men når erfaringer og perspektiver ikke blir en del av diskusjonen, går styret glipp av verdifull innsikt.

Den som tar hele rommet
Andre snakker mest, avbryter og forsøker å styre både diskusjonen og konklusjonene. Mange har lang ledererfaring og er vant til å ta beslutninger raskt. I styrerommet kan den samme adferden føre til at andre trekker seg tilbake og færre perspektiver kommer frem.

Eksperten som aldri slipper detaljene
Den tredje gruppen består gjerne av medlemmer med sterk fagkompetanse. De ønsker å bidra, men bruker mye av diskusjonen på tekniske, juridiske eller operative problemstillinger. Da kan styret miste tid og oppmerksomhet som burde vært brukt på de strategiske spørsmålene.

Dårlig dynamikk utvikler seg over tid

Styredynamikk endrer seg sjelden fra ett møte til det neste. Den formes gjennom måten styret arbeider sammen på over tid. Enkelte stemmer kan gradvis få større innflytelse, mens andre blir mer tilbakeholdne. Samtidig kan diskusjonene trekke stadig lenger bort fra de viktigste spørsmålene.
Derfor bør styret følge med på hvordan samarbeidet rundt bordet fungerer, ikke bare på hvilke saker som står på agendaen.
Forskerne peker på at velfungerende styrer er bevisste på hvordan medlemmene utfordrer hverandre, hvordan ulike perspektiver kommer frem, og hvordan diskusjonene holdes på riktig nivå.

Slik kan styrelederen styrke diskusjonene

Gode styrer er tydelige på forventningene til styrearbeidet. De avklarer ikke bare hvilke saker som skal behandles, men også hvordan medlemmene skal bidra i diskusjonene.
Enkle grep kan gjøre en stor forskjell. Styrelederen kan la ulike medlemmer innlede diskusjoner, be om spørsmål før konklusjoner trekkes, invitere stille medlemmer aktivt inn eller stoppe samtaler som beveger seg for langt inn i operative detaljer.

Like viktig er det å ta opp uheldig adferd tidlig. Når én person konsekvent dominerer, andre trekker seg tilbake eller styret bruker for mye tid på detaljer, bør det håndteres før mønsteret setter seg.

En god styreleder skaper rom for tydelig uenighet uten at enkeltpersoner får kontroll over samtalen, og sørger for at kompetansen rundt bordet faktisk blir brukt.

God styredynamikk handler om balanse

Sterke styrer består ikke av mennesker som alltid er enige. De består av mennesker som klarer å utfordre hverandre, lytte til ulike perspektiver og samtidig holde oppmerksomheten rettet mot virksomhetens langsiktige mål.

Kvaliteten på styrearbeidet avgjøres derfor ikke bare av hvem som sitter rundt bordet, men av hvordan de arbeider sammen.

Høy kompetanse har liten verdi dersom viktige perspektiver aldri kommer frem, én person får dominere eller diskusjonene forsvinner ned i detaljer.