Positiv affekt

En studie utført av Cohen og Pressman viser at positiv affekt påvirker livslengde, sykdom og smerte. Høy grad av positiv affekt gir også forbedret søvnkvalitet og lavere forekomst av stresshormoner.

Vivoll Straume forklarer at positiv affekt handler om følelser, og at dette er noe som endrer seg hele tiden.

– Følelser er fysisk, som alt annet. Du kan ikke tenke en tanke eller føle en følelse uten at det skjer noe i kroppen. Dette styres av det autonome nervesystemet. Vi er genetisk programmert til å reagere på faresituasjoner - hjertet slår raskere, pusten går fortere, blodet må ut til musklene. Men der steinaldermenneskets faresituasjoner varte i den halvtimen det tok å unngå å bli spist av en løve, kan dagens stressituasjoner vare mye, mye lengre. Høyt stressnivå, engstelse, tidsfrister, krav, forventninger og ubehag - du tåler det i kortere perioder, men over lang tid har det negativ effekt på systemet. Når du står ovenfor en fight-or-flight-situasjon, kan energien nemlig ikke brukes på viktige prosesser i kroppen, som fordøyelse og immunforsvar. Det er ikke for ingenting at stress og nervøsitet kan gi dårlig mage. Når følelsene derimot svinger tilbake til positive følelser, slår hjertet roligere, fordøyelsen slås på igjen, temperaturen reguleres og immunforsvaret slås på, og kanskje sover du også bedre om natta.

Relasjoner og løsninger

Vår fysiske helse er ikke det eneste som drar fordel av optimistiske tanker og følelser. Det har også effekt både på det mentale - og på livskvaliteten generelt.

– Spesielt to faktorer er viktige i denne sammenhengen. Det ene er relasjoner, det andre er hvor løsningsorientert du er. Det er vanskelig å bygge en relasjon til et annet menneske hvis man er sint, frustrert eller usikker. Positive følelser gjør at du åpner opp, kroppsspråket inviterer til kontakt, og du lytter bedre. Du kan ikke lede deg andre - eller deg selv, for den saks skyld - hvis du ikke kan bygge relasjoner. Negative følelser påvirker også hvor løsningsorientert du blir. Slike følelser er laget for å få oss til å flykte eller kjempe, eller rette opp i en situasjon som er ubehagelig eller farlig. Dermed blir du handlingsspesifikk - du snevrer inn fokuset og blir oppmerksom på små detaljer. Hvis du for eksempel skal krysse en vei og det plutselig kommer en bil i 150 kilometer i timen, tenker du ikke på hva du skal ha til middag eller utfordringene i dagens styremøte.

Hun viser til et eksperiment utført på leger som ble satt til å diagnostisere en vanskelig leversykdom. De delte inn legene i tre grupper. Den første gruppen ble «primet» på negative følelser, det vil si de ble satt i konstruerte negative situasjoner. En annen gruppe ble primet på positive følelser, mens en tredje gruppe ble holdt nøytral. Den første gruppen var mer negative, færre diagnostiserte pasienten riktig, de brukte lenger tid og overså flere relevante symptomer. Vivoll Straume understreker at det ikke betyr at de er dårligere leger - de er bare mennesker. Når man ikke er påvirket av negative følelser, åpner man opp, reflekterer, prosesserer info på en annen måte og ser flere løsninger.

– En annen positiv effekt av optimistisk forklaringsstil, er at du som leder har mindre behov for å kontrollere andre og lettere for å gi ansvar.

Mestringstro

Jonas Linkas har blant annet mastergrad psykologi og jobber med helsepsykologi. Han viser til hvordan optimisme når det gjelder egne evner – eller mestringstro – påvirker egen atferd.

– Mestringstro er kort forklart troen på at vi kan lykkes. Med en slik tro, våger vi for det første å sette oss høye mål og sette i gang arbeidet med å oppnå dem. For det andre gjør mestringstro at vi ikke gir opp når vi møter utfordringer. Hvis vi derimot mangler mestringstro (og optimisme), vil vi lettere tolke motgang som bevis for at vi ikke lykkes, og dermed gi opp. Mestringstro gjør at vi begynner på, og fortsetter med, å gjøre ting som er bra for helsen vår Det kan være ulike former for helseatferd, som for eksempel kosthold, trening og røykeslutt. På samme måte vil mestringstro hjelpe deg med ting du vil oppnå på jobb – du tør å prøve helhjertet og du gir deg ikke så lett ved motgang.

– Psykisk sett får du en bredere og mer utvidet oppmerksomhet, bedre selvkontroll, holder ut lengre og har mer motivasjon og iver etter å nå målene du har satt deg. Du får også mer opplevd kontroll over situasjonene du er i, mindre frykt og angst og mindre bekymring og grubling. Pessimistiske tanker gjør at kroppen reagerer som om disse tankene var virkelige.

– Optimisme gjør at man fysisk opplever mindre smerter og bedre effekt av diverse medisiner og behandlinger. Vi har alle hørt om placebo-effekten, men studier viser at det ikke bare er troen på at du får ekte medisiner når du faktisk får sukkerpiller som er interessant. Forventningene til hvordan «medisinen» virket, ble nemlig i en studie forsterket når testpersonene fikk to sukkerpiller i stedet for én. I tillegg var større piller mer effektive enn små piller, fargede piller virket bedre enn grå piller, og ordene «ny og forbedret virkning» ga også en sterkere effekt. Men dette har også motsatt effekt - hvis du ikke tror på en behandling, fungerer gjerne ikke selv ekte medisin.

Så det du tror på, og din optimistiske forventning, påvirker faktisk konkret hvordan kroppen din reagerer, forklarer Linkas.

Trening i praksis

Selv om både holdninger og følelser kan virke vanskelige å påvirke, er det faktisk en god del du kan gjøre for å trene deg til å bli mer optimistisk.

– Det viktigste er å ta et valg - skal jeg fortsette som før eller endre? Tren på å fokusere på det du selv kan gjøre, det du selv kan påvirke. Legg bort det du ikke får gjort noe med. Og ikke krev at andre skal endre seg, da er det liten sjanse for å lykkes. Begynn med deg selv, råder Vivoll Straume.

Og hun mener du bør lage et prosjekt ut av endring, ikke bare sett det som et mål.

– Det handler om noe mer omfattende enn et mål - nemlig hvordan du forholder deg til deg selv og menneskene du møter. Brainstorm rundt løsninger, ikke fokuserer på problemene. Og involver gjerne andre, slik at du får tilbakemelding når du lykkes.

Også Linkas fremhever at du må ta en avgjørelse på at du faktisk ønsker å bli mer optimistisk. Ikke bare forsøke innimellom - men gjøre det til en vane å snu de negative sidene og være tålmodig.

Ditt beste mulige jeg

Andre teknikker du kan bruke for å trene optimismemusklene:

• Å minne deg selv på ting du har oppnådd i fortiden, noe som styrker mestringstroen
• Takknemlighet, som hjelper deg å legge merke til alt det positive som skjer
• Legg merke til negative tanker og forsøk å snu dem så fort som mulig, enten ved å tenke positivt eller distrahere deg med andre aktiviteter

– En av de best dokumenterte teknikkene for optimisme er å finne den den best mulige deg (best possible self). Den innebærer å visualisere og skrive ned en best mulig fremtid. Professor Sonja Lyubomirsky ved University of California anbefaler at du trener den optimistiske tankegangen ved å visualisere deg selv ett til ti år inn i fremtiden, og se for deg at du har oppnådd alt du ønsker deg. Det anbefales å skrive det ned, helst minst 15 minutter om gangen. Gjør det så ofte det passer for deg, og ta med alle temaer som berører livet ditt. Studier har vist at denne øvelsen øker positiv affekt og reduserer negativ affekt. Du trener fantasien din til å tenke positivt i stedet for at den henger seg opp i bekymring og frykt for negative hendelser, avslutter Linkas.

Tekst: Inger Lise Kontochristos  Foto: Istock.com og privat.