Når selvtilliten svinger

– Når du har selvtillit og lyst på oppgaven, går du løs på den med innsats og entusiasme. Når du derimot mangler tillit til at du kan klare oppgaven, vil du ofte si nei, finne en unnskyldning, utsette eller unngå den.

Samtidig påpeker Ullenes at begrepet «god selvtillit» lett blir en statisk merkelapp. I virkeligheten er selvtillit noe som svinger – og som i stor grad påvirkes av dagsform og energinivå.

Selvtillit i øyeblikket

– Du kan si ja til en oppgave, og dagen etter begynner du å tvile, kanskje fordi du er sliten eller overveldet. Når du får hentet deg inn, jogget en tur eller spilt favorittmusikk, er tvilen blåst bort og selvtilliten tilbake.

Han understreker at tvilen ofte kommer når vi er lave på energi. Når vi er opplagte og kjenner på kraft og klarhet, er det sjelden vi tviler. Derfor handler det om å jobbe med lyst, tro og trygghet, her og nå:

– Hva er det jeg trenger akkurat nå for å gi gass og stole på meg selv?

Slik bygger du selvtillit i praksis

Hvordan kan du som leder styrke selvtilliten din i hverdagen? Trond Ullenes gir en rekke teknikker som kan trenes på, akkurat som en muskel.

– Bygg erfaring i å våge og i å lykkes! Spør deg selv: Hva var jeg mest fornøyd med i en nylig oppgave jeg løste? Be om konkrete tilbakemeldinger fra andre, hva gjorde du eller sa, som de satte pris på? Velg å se feil som læringsmuligheter, ikke som nederlag.

Lag gjerne en liste over suksesser du har oppnådd, store som små. Se på det som en «feiringsliste» heller enn en «skryteliste». Og skal du inn i en ny situasjon: Tenk på lignende erfaringer der du mestret, og hvilke egenskaper du brukte da.

Visualiser – og observer deg selv

En annen teknikk handler om å bruke hjernens evne til å skape virkelighet gjennom visualisering:

– Se for deg suksess. Hjernen vet ikke forskjell på fantasi og virkelighet, og den liker best å gjøre det den har gjort før. Når du ser for deg et ønsket scenario med en god følelse, øker sjansen for at det faktisk skjer.

Når du kjenner på usikkerhet, kan du stoppe opp, ta et dypt pust og observere deg selv, midt i situasjonen. Mennesket har en unik evne til å være både aktør og observatør samtidig.

Legg merke til hva som skjer i kroppen din, og hvilke følelser som rører seg. Sett ord på det: Hva trenger du akkurat nå? Lengter du etter trygghet? Tid til å forberede deg? Hjelp? Å bestemme selv? Å porsjonere kreftene?

Å bli bevisst disse behovene er første steg mot å regulere både følelser og handlinger i krevende situasjoner.

Å sette ord på følelser gir kraft

– Å sette ord på følelser og behov er kanskje noe du ikke er så trent i? Vit at du ikke er alene. – Det er ikke noe vi lærer verken på skolen eller i oppveksten. Selvempati er en ferdighet vi alle trenger å øve på, selv om det kanskje ligger mer naturlig for noen enn andre, basert på erfaringer i livet.

Han understreker at kontakt med egne følelser og behov ikke er svakhet, tvert imot gir det klarhet, mot og handlekraft.

Fra usikkerhet til bevisste valg

– I min forståelse er alt vi gjør styrt av dypere behov. Når jeg kommer i kontakt med følelsene og behovene mine, får jeg kraft og klarhet. Jeg kan da ta et mer bevisst og rasjonelt valg.

Mye av risikoen vi kjenner på når vi er stresset, kommer ifølge Ullenes fra «spøkelser i hodet». Det vi bekymrer oss for, skjer ofte aldri.

– Hvor mange ganger har du ikke opplevd at det du gruet deg til, faktisk gikk mye bedre enn du trodde? Det er verdifullt å minne seg selv på.

Beslutningens kraft

– Det ligger mye kraft i det å bestemme seg. Når du tar en beslutning og sier JA, får du styrke til å håndtere nettopp det du har sagt ja til.

Det er en interessant og nyttig mekanisme, både i privatlivet og i lederrollen. Å ta bevisste valg og stå i dem, kan gi ro, retning og indre trygghet.

Selvtillit er situasjonsbetinget

Ifølge Trond Ullenes er det en misforståelse å tro at noen mennesker alltid har god selvtillit, mens andre ikke har det. Han mener selvtillit i stor grad avhenger av kontekst og relasjoner.

– Selvtillit skapes ofte i samspill med andre, fordi vi påvirker hverandre. Vi kan derfor ha selvtillit i noen situasjoner, og oppleve usikkerhet i andre, eller føle oss trygge med noen personer, men ikke med andre.

Kjennetegn på trygg selvtillit

– Når du har selvtillit, våger du mer. Du tar på deg nye oppgaver, går utenfor komfortsonen og lærer deg nye ting. Du tåler ærlige tilbakemeldinger, innrømmer feil og fremstår som tydelig, fordi du vet hva du kan, og hva du trenger å lære.

Et viktig tegn på sunn selvtillit er at du unner andre å lykkes og heier på kolleger, også når du selv er presset.

Når tvilen styrer

Ullenes peker også på hva som skjer når selvtilliten mangler: Du holder deg til det trygge og kjente, unngår utvikling, og bruker mye energi på å overforberede deg, ofte til liten nytte.

– Det er lett å gå inn i nye oppgaver med høyt stressnivå, og det gjør det vanskeligere å lykkes. I tillegg blir det vanskelig å støtte og heie på andre når du ikke har tro på deg selv.

Selvtillit vokser i samspill

Trond Ullenes understreker at god ledelse ikke bare handler om å bygge sin egen selvtillit, men også å hjelpe andre med å finne sin.

– Et godt utgangspunkt er å møte andre der de er, lytte empatisk, og være nysgjerrig og undrende. Sett deg inn i medarbeiderens situasjon – hva føler de, og hva trenger de? Når de opplever at du virkelig ønsker å forstå, senkes forsvarsmurene, og det blir lettere å stole på seg selv.

Gi tilbakemeldinger som gir kraft

Gode tilbakemeldinger bygger selvtillit når de er konkrete og basert på observasjon, ikke vurdering.

– Det er stor forskjell på å si «Du er dyktig», og å si:
«Når jeg så hvordan du håndterte Oline i morges da hun utagerte, ble jeg mektig stolt. Måten du holdt henne så varsomt på, samtidig som du var både kjærlig og tydelig, det gir meg sånn trygghet å vite at du mestrer slike situasjoner. Hva gjorde du for å beholde roen?»

Denne typen tilbakemelding skaper kontakt, eierskap og mestring.

Se mennesket bak rollen

– Å bygge selvtillit i teamet handler også om å bli kjent med den enkelte, deres styrker, sårbarheter, og hva som gir dem trygghet og driv.

En god leder vet når det trengs støtte og oppmuntring, og når det er rom for å utfordre til mer ansvar. Det er sagt at en god leder ikke bare ser hvem du er, men hvem du har mulighet til å bli.

Utforsk suksess sammen

– Ledere kan bidra til å styrke medarbeideres selvtillit ved å hjelpe dem til å forstå egne mestringsstrategier. Løft frem suksesser og still spørsmål som: Hva var det som gjorde at dette gikk så bra? Hva var det du gjorde annerledes? Hva kjennetegner suksess i denne situasjonen?

Denne typen refleksjon styrker både bevissthet og selvtillit, og bygger en kultur for læring og vekst.

Visualiser mestring før det skjer

– Du kan også trene medarbeidere i å se for seg at de lykkes, før de går inn i en krevende situasjon. Hva ser du for deg at du mestrer? Hvilke egenskaper ønsker du å ta med deg inn i situasjonen? Visualisering gir et indre fortrinn og gjør det lettere å handle med trygghet.

Når tvil og lyst lever side om side

– Da jeg ble spurt om å gjøre dette intervjuet for LederNytt om selvtillit, kom frykt/lyst-responsen umiddelbart. Jeg hadde lyst, men våget jeg? Har jeg nok faglig tyngde til å si noe som virkelig betyr noe for leserne?

Det var ikke en sterk følelse, mer en lavmælt uro som gnagde. Noe som skurret. Og mens jeg ventet på tilbakemelding fra journalisten, ble det klart for meg: Det handler om ubehaget ved å skulle være en «ekspert». Å skulle mene noe om andres virkelighet, gi råd, som om jeg vet.

Jeg kan egentlig bare være ekspert på én ting: Meg selv. Og knapt nok det. Det jeg virkelig trives med, er å være nysgjerrig på deg. Å prøve å forstå hvordan det er å være deg.

Jeg vil heller være sammen med deg – ikke over deg

– Jeg er egentlig ikke så glad i å gi råd. Jeg liker å være sammen med mennesker i det som skjer – her og nå. Å dele, fortelle, le, lytte. Å være nær det felles menneskelige.

Hva skjer i deg nå? Hva feirer du? Hva lengter du etter? Hva rører seg i meg? Hva savner jeg? Hva er jeg takknemlig for?

Selvtillit er et ord, en merkelapp. Og merkelapper kan være nyttige, de gir struktur og oversikt. Men de fanger ikke selve livet. Livet er dynamisk, flytende og levende.

Å være trygg – eller bare likt?

– Noen ganger kobler jeg meg fra det ekte livet. Jeg gjør det som forventes. Det som virker «riktig». Jeg vil være trygg, bli likt, høre til. Det er et urgammelt forsvar, en måte å beskytte seg mot faren ved å stå alene.

Men det har en pris. Prisen kan være det ekte, pulserende, levende. Den delen av meg som kjenner på kraft.

Jeg kan mye, jeg. Akkurat som du. Men noen dager tviler jeg. Andre dager kaster jeg meg ut i ting. Noen ganger er jeg sliten, og glemmer hvem jeg er. Da finner jeg en unnskyldning og trekker meg tilbake. Selv med en flott tittel og masse erfaring kan jeg føle meg liten.

Noen ganger trenger vi bare å bli sett – ikke løst

– Og du – du vil kanskje heie på meg. Utfordre meg. Det er fint. Men kanskje trenger jeg bare at du ser meg. Ikke kommer med råd, spørsmål eller løsninger. Bare er her – sammen med meg – litt. Uten å gjøre noe.

Andre ganger vil jeg bare gjøre noe helt annet. Går det an å forstå?

Kanskje det som skurret helt fra starten av, handlet om autentisitet. Jeg vil si det som lever i meg, akkurat nå. Rett fra hjertet. Det er sånn jeg ønsker å leve. Og jeg vet – det er ikke alltid lett.

Disse begrepene vi bruker. selvtillit, mot, sårbarhet, de hjelper oss å forstå. Men noen ganger kommer de også i veien for å kjenne selve livet, avslutter Trond Ullenes.

Dette kan du gjøre videre

For deg som leder:
Start med deg selv: Hva trenger du akkurat nå for å være trygg nok til å være utrygg? Lag din egen «feiringsliste» og øv deg på å ta beslutninger med kraft og klarhet.

For ledergrupper:
Ta med artikkelen til neste ledermøte og diskuter: Hvordan påvirker vår egen selvtillit teamets trygghet og prestasjoner? Hvilke grep kan vi gjøre for å styrke både oss selv og hverandre?

Refleksjonsspørsmål

1. For deg som leder:
– Hva gjør du når du begynner å tvile på deg selv?
– Hvordan bygger du opp egen selvtillit etter en krevende dag?
– Er det områder i lederrollen din der du unngår nye utfordringer fordi du tviler?

2. For ledergruppen:
– Hvordan påvirker vår trygghet og selvtillit dynamikken i ledergruppen?
– Hvordan gir vi hverandre tilbakemeldinger som styrker, ikke bare vurderer?

Kort oppsummert

Selvtillit handler ikke om å alltid være sterk, men om å være trygg nok til å stå i det som er ubehagelig. Den svinger med dagsform, energi og relasjoner, og kan trenes på, akkurat som en muskel.

Som leder har du ikke bare ansvar for din egen selvtillit, men også for å bygge trygghet og mestring hos andre. Det gjør du gjennom empatisk tilstedeværelse, tydelige tilbakemeldinger og vilje til å se både det som er, og det som kan bli.

Autentisitet handler ikke om å være perfekt, men om å våge å være hel.