Retning før tempo: Slik leder du i en mer kompleks arbeidshverdag

– Rammebetingelsene endrer seg raskere, og det gjør det vanskeligere å velge retning, sier Tonje Flack, senior rådgiver innen leder- og teamutvikling i Compendia.

Hun peker på en mer kompleks hverdag der ledere må balansere flere hensyn. De skal stake ut en ny kurs når mulighetene er større enn noen gang, men fremtiden er vanskeligere å spå. De står også i et spenn mellom innovasjon og kontroll når AI skal tas i bruk på en forsvarlig måte. Kravene til effektivitet og tempo er høyere. De må håndtere et kompetansegap, både internt og i møte med teknologiens muligheter. Samtidig må de ivareta medarbeidere som reagerer ulikt på endringene. Så hva kjennetegner lederne som likevel får det til?

Det første kjennetegnet på ledere som lykkes, er at de er tydelige på retning før de øker tempoet.

– Har du tempo uten retning, får du bare mer aktivitet, ikke nødvendigvis bedre resultater. I verste fall løper folk fort i feil retning, eller i hver sin retning, sier Flack.

Når teknologiske muligheter gjør det enklere å jobbe raskere og produsere mer, blir dette enda viktigere: uten en felles forståelse av retning forsterker tempoet bare utydeligheten.

Og retningen kan ikke eies av toppledelsen alene. Alle må ha et eierskap til hvor virksomheten skal, før farten settes. Først da tør folk å gripe mulighetene i stedet for å bremse.

Hun peker på et tydelig skille i mange organisasjoner: noen galopperer av gårde og synes endringen er gøy, mens mange blir sittende igjen og kjenner på at de ikke helt mestrer det. Forskjellene blir større, og lederen må håndtere begge deler. Det krever at du skaper rom for reelle samtaler, ikke bare informerer.

– Vi må invitere folk inn. Spørre hva de opplever som uklart, hva de er bekymret for, hvilke muligheter de ser og hva de trenger for å mestre. Lederen trenger ikke ha alle svarene, men må ta ansvar for at spørsmålene blir stilt. Folk har ofte større behov for å bli hørt enn for å få en fasit, sier hun.

Bildetekst: Tonje Flack, senior rådgiver innen leder- og teamutvikling i Compendia

Språkbruk spiller også en større rolle enn mange tror. Begreper som «AI first» kan oppleves som at menneskene blir mindre viktige, selv om det ikke er intensjonen.

– Språket vi bruker, sender sterke signaler om hva vi verdsetter. Hvis teknologien settes først, kan det skape usikkerhet rundt egen verdi og rolle.

Situasjonen er motsatt: Jo mer komplekst arbeidslivet blir, jo viktigere blir de menneskelige kvalitetene. Det er mennesker som skaper mening, bygger tillit, vurderer kvalitet og tar beslutninger. Teknologi er et verktøy, ikke et mål i seg selv.

– Målet er ikke å bruke mest mulig teknologi, men å skape løsninger som gir verdi for mennesker. Da må vi også være tydelige på at det fortsatt er mennesket som står i sentrum.

I en hverdag preget av tempo og effektiviseringskrav mener Flack at én egenskap blir avgjørende:

– Nysgjerrighet er viktigere enn effektivitet.

Hun mener mange organisasjoner blir for opptatt av å gjøre det de allerede gjør, bare litt raskere.

– Hvis vi bare øker tempoet på dagens oppgaver, risikerer vi å låse oss til gamle måter å jobbe på. Det er når vi stopper opp og er nysgjerrige at vi finner de virkelig gode løsningene for fremtiden.

Når retningen er tydelig og du gir rom for å utforske nytt, kommer effektiviteten mer eller mindre av seg selv.

Her ligger kanskje det mest oversette lederspørsmålet akkurat nå. AI frigjør tid, men frigjort tid forsvinner hvis du ikke har bestemt hva den skal brukes til.

– Hva den frigjorte tiden brukes til, bør være et bevisst ledervalg. Risikoen ligger i at du bare gjør mer av det du gjorde før. Konkurransefortrinnet ligger i å gjøre noe annerledes, sier Flack.

Svaret er både enkelt og krevende:

– Bruk mer tid på det som faktisk skaper resultater over tid: å følge opp, utvikle og lede folkene dine. Det har alltid vært viktig, men i dag er det viktigere enn noen gang.

For det første øker kompleksiteten behovet for tydelig ledelse – for retning, prioritering og felles eierskap. Når arbeidshverdagen blir mer uoversiktlig, trenger medarbeidere mer støtte til å forstå hva som er viktig og hvordan de skal bidra.

For det andre betyr kvalitet stadig mer. Nye verktøy forsterker gode prestasjoner, men løfter i liten grad svake leveranser. Dyktige medarbeidere eskalerer arbeidet sitt og skaper betydelig mer verdi, mens avstanden til dem som strever øker.

– Dermed blir gapet mellom de som lykkes godt og de som ikke gjør det større. Det betyr at vi må investere enda mer i folkene våre – for å utvikle kompetanse, styrke kvalitet og sikre at vi bruker ressursene riktig, sier Flack.

Mulighetene har aldri vært større, og da følger også et stort ansvar. Vi må investere og ta bevisste valg for hvordan ta vare på både folk og forretning, avslutter hun.