Winston Churchill var kjent for sin bruk av ironi. En gang skal parlamentsmedlem Lady Astor ha sagt til ham, at hvis hun var gift med ham, ville hun blande gift i teen hans. Da skal Churchill ha svart, at hvis han hadde vært gift med henne, så ville han ha drukket den.

Det er ofte i en kontekst av fiendtlighet og motsetningsforhold vi forestiller oss bruk av sarkasmer, men i virkeligheten er denne typen humor ganske vanlig internt i organisasjoner og bedrifter. Professor Linda Lai ved Handelshøyskolen BI har forsket på bruk av ironi og sarkasmer i norske bedrifter. Hun skriver i en kronikk i Dagens Næringsliv 21.september 2014 at det er en viss forskjell på ironi og sarkasmer. Ironi er å si det motsatte av det man egentlig mener og er vanligvis regnet for å være en humoristisk måte å si noe på, mens sarkasme har et strøk av negativitet eller fiendtlighet.  Hun beskriver et eksperiment som viste at sarkasmer og ironi er ganske godt utbredt i norske bedrifter, spesielt blant topplederne. Jo høyere opp i hierarkiet en kommer, jo mer utbredt er i følge henne bruk av sarkasmer.

-           Men ironi er uansett et tveegget sverd. Ironi er utydelig kommunikasjon. Og vi trenger tydelige ledere, skriver BI-professoren og mener denne typen kommunikasjon er negativt i bedriftene.

misliker kreative.jpg

Mennesker misliker andre kreative mennesker

Kan være positivt

Nå viser likevel ny forskning at bruk av ironi og sarkasmer i bedrifter kan være positivt, forutsatt at bedriften har et miljø der folk er godt kjent og er trygge på hverandre.  De tre forskerne, Adam D.Galinsky ved Colombia Business School, Francesca Gino ved Harvard Business School og førsteamanuensis Li Huang ved handelsskolen Insead i Frankrike har samarbeidet om studien, som er beskrevet i artikkelen «The highest form of intelligence: Sarcasm increases creativity for both expressers and recipients», som ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet the journal Organizational Behavior and Human Decision Processes den 17.juli i år.

Professor Gino, som er en av forskerne bak den nye studien, påpeker i følge nettsiden til Harvard Business School at vi til tross for sarkasmenes utbredelse og alminnelighet, egentlig ikke vet særlig mye om de kognitive erfaringer med sarkasmer, både når det gjelder å formulere dem og være mottakere av dem. Hva gjør det egentlig med oss når vi formulerer oss sarkastisk eller blir utsatt for sarkasmer? Det er dette de tre forskerne har forsøkt å finne ut av gjennom en serie forsøk.

Sarkastiske dialoger og kreativitetsforsøk

Eksperimentene involverte mer enn 300 testpersoner, både menn og kvinner som gjennomførte kreativitets-tester etter å ha blitt involvert i en simulert dialog preget av sarkasmer. To kontrollgrupper deltok i enten seriøse eller helt nøytrale dialoger og var også med på den følgende kreativitetstesten.

Umiddelbart etter dialogene, ble deltakerne vist forskjellige objekter på et bord ved en vegg, et stearinlys, en boks med spiker og en pakke fyrstikker. Deltakerne ble bedt om å feste lyset til veggen slik at det ikke brant uten å dryppe stearin på bordet. Den riktige måten å gjøre dette på var å tømme ut boksen med spiker, spikre boksen til veggen og plassere lyset i boksen.

Resultatene viste at 64 prosent av dem som laget sarkastiske kommentarer var i stand til å finne en kreativ løsning på problemet. De som mottok de sarkastiske kommentarene gjorde det imidlertid enda bedre og hadde en fullføringsrate på 75 prosent. Denne statistikken står i sterk motsetning til kontrollgruppen der bare 30 prosent av deltakerne greide å fullføre oppgaven. Selv om deltakerne i sarkasme-gruppen rapporterte om mer konflikter, ble de likevel mer kreative i problemløsningen.

kunsten å drite seg ut.jpg

Kreativitet - Kunsten å dumme seg ut og nyte det

Konflikter

Studiene viste med andre ord at både den som ga uttrykk for sarkasmene og den som ble utsatt for dem ble mer kreative og viste større evner til å tenke utenfor boksen. Sarkasmen virket på begge parter og ble formidlet ved abstrakt tenkning og ved evne til å generalisere på tvers av ulike former for sarkasmer. Virkningen var likevel aller størst på dem som ble utsatt for sarkasmene, men økningen i kreativiteten var også merkbar der det ble konflikter. Det siste forsøket viste at det var mulig å øke kreativiteten uten å trigge fiendtlighet eller konflikt når sarkasmen ble mottatt fra en person man kjente godt eller hadde god tillit til. Dette viser at de positive virkningene av sarkasmer er størst innenfor en ramme av gjensidig tillit.

            Francesca Gino påpeker i følge Harvards nettside at det å kode eller dekode sarkasmer krever at mottakerne og avsenderne overkommer den motsigelsen som finnes mellom den bokstavelige og den faktiske betydningen av det sarkastiske uttrykket. Dette er en prosess som krever abstraksjon, noe som igjen fremmer kreativ tenkning.

Selv om sarkasme ofte er brukt i negativ og fiendtlig sammenheng, fant de tre forskerne at sarkasme ikke genererte spesielt mange negative reaksjoner der den ble brukt mellom personer som kjente hverandre og stolte på hverandre.

digitale krav.jpeg

Blir kreative av konflikter

Professor Linda Lai sier i en kommentar at ironi og sarkasme er dobbeltkommunikasjon og derfor risikosport, spesielt hvis man kjenner hverandre dårlig og ikke har etablert sterk tillit. Det er derfor gode grunner for varsomhet med dette på arbeidsplassen.

-           Denne studien demonstrerer betydningen av tillit, men den viser også noe kreativitetsforskning har pekt på lenge, nemlig at kreativiteten ikke alltid blomstrer best ved stor harmoni og trivsel, påpeker hun.

Kreativitetsforskere har i følge henne pekt på at en liten dose konflikt – enten det er en indre konflikt eller en sosial konflikt - ofte virker positivt inn på kreativiteten.

-           Og sarkasmer er ofte både en kilde til og et uttrykk for konflikt, sier hun.

Hun minner også om at det slett ikke alltid er kreativitet som er det viktigste for at bedriften skal nå sine mål og da spørs det om sarkasmer har den samme positive effekten på produksjonen.

Sven Svebak 2.jpg

Lite egnet

Humorforsker Sven Svebak fra NTNU tror evnen til å forstå sarkasmer og ironi krever en viss grad av kognitiv utvikling og en viss intelligens, selv om han tror forskerne bak den aktuelle studien overdriver dette aspektet en del. Likevel mener han forskningen på det punktet er klar.

-           Både sarkasme og ironi er former for kommunikasjon som formidler det motsatte av det som faktisk sies. Dermed blir budskapet knyttet til andre signaler, slik som tonefall og kontekst, forklarer han.

            Effekten er sterkt avhengig av om relasjonen mellom aktørene i utgangspunktet er vennlig eller konfliktfull og fiendtlig. Han tar som eksempel golferen som ser sin venn slå «hole in one» og bemerker at «Det er synd du ikke kan spille golf!» Her er komplementet godt pakket inn. Alternativt kan ironi formidle kritikk.  En kollega kan ha begått en dumhet og skapt røre der lederen må rydde opp. I et møte med de impliserte kan det da falle en bemerkning om at «Ja du er meg en fin venn!»

-           Alle skjønner dobbeltkommunikasjonen, og bemerkningen kan utløse både sinne og munterhet alt avhengig av om den underliggende relasjonen er preget av sympati eller antipati, sier han.

            Han mener derfor både sarkasme og ironi kan forløse konstruktive så vel som destruktive krefter, igjen avhengig av kvaliteten i den underliggende relasjonen.

-           Hverken ironi eller sarkasme er derfor enkle knep for å forløse kreative prosesser i en organisasjon, fastslår professoren fra nevromedisinsk institutt i Trondheim.

Tekst: Steinar Sund.  

myter kreativitet.jpg

3 myter om kreativitet

Layout 1