ABONNEMENT

MIN KONTO

REDAKSJONELT INNHOLD

STOLTE BIDRAGSYTERE

MARKEDSFØRING

LEDERKURS

Videokurs
Lederkurs (kommer snart)
Annonser ditt kurs (kommer
snart)

LEDERJOBB

Se alle stillinger (kommer snart)
Utlys lederstilling (kommer
snart)

ANNONSØRINNHOLD

KONTAKT

FØLG OSS

LederNytt er medlem av Fagpressen og underlagt presseetikken gjennom Fagpressens medlemskap i Norsk Presseforbund.

«Vi driver kanskje ikke med endringsledelse. Vi driver med informasjonsledelse.»

Varig endring skjer når nye arbeidsvaner blir en del av hverdagen – ikke når strategien er presentert.

Norske bedrifter bruker 93 prosent av AI-budsjettene på teknologi, og sju prosent på menneskene som skal bruke den. Det er Deloittes tall, ikke en påstand.

De fleste av oss har fortsatt en vei å gå på AI-kompetanse, også ledere. Det er ikke der hovedutfordringen ligger.

Hovedutfordringen er at vi blander sammen to ting: å informere om endring, og å lede endring. De ser like ut på overflaten, møter holdes og e-poster sendes. Men resultatene er forskjellige. Vi tror vi driver endringsledelse. I praksis driver de fleste av oss informasjonsledelse: vi sørger for at alle har hørt det, og kaller det gjort.

AI-omstillingen er et godt sted å se det. Få teknologier har skapt så mye snakk uten tilsvarende endring i hvordan folk faktisk jobber. Her er fem grep som viser forskjellen.

TEKST: Linda Krog Ødegaard og Jan Strøm

PUBLISERT: OPPDATERT:

NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
  1. Bytt spørsmålet du stiller

Informasjonsledelse spør: «Har vi informert om AI-strategien?» Endringsledelse spør: «Hvor og når bruker folk den, denne uken?»

Ebbinghaus viste allerede på 1880-tallet at vi glemmer det meste av det vi lærer innen 48 timer, hvis det ikke gjentas i praksis. Et kurs gir kunnskap. Det gir ikke ny vane.

Si dette: I tillegg til «har vi informert?», spør også: «Hvor og når bruker folk det, denne uken?»

Gjør dette: Velg én ting alle skal prøve, konkret nok til at det ikke kan misforstås, for eksempel «denne uken bruker hver leder et AI-verktøy i en oppgave de allerede gjør». Del erfaringen i neste teammøte, hva fungerte og hva fungerte ikke, og følg opp uken etter med: «Har noen andre prøvd noe?» Har du bare det første møtet, har du informert. Du har ikke endret noe.

  1. Endre arbeidet, ikke bare verktøyet

Informasjonsledelse lærer folk verktøyet. Endringsledelse endrer hvordan arbeidet faktisk gjøres.

Siv B. Hjellegjerde Martinsen, CEO i Advania Norge, sa det presist på House of Advania: AI-kolleger og mennesker må jobbe side om side, og det krever en stor omstilling i hvordan vi organiserer arbeidet. De fleste virksomheter har en plan for hvilke oppgaver AI skal ta over. Færre har en plan for hva som da må forandres rundt oppgaven: hvilke roller endres, hvem har ansvar for kvalitetssjekk når AI laget førsteutkastet, hvilke møter og rutiner gir ikke lenger mening?

Si dette: «Nå som AI tar noen av oppgavene våre, hva må vi endre i hvordan arbeidet er organisert?»

Gjør dette: Ta dette som et eget punkt i neste teammøte, ikke som del av en generell AI-oppdatering. Gå gjennom én konkret arbeidsprosess der AI nå er i bildet: hvem gjør hva, hva blir liggende, hva burde sluttet å skje. Det er der adopsjon avgjøres, ikke i opplæringen.

  1. Gå selv først

Informasjonsledelse sender beskjeden. Endringsledelse går først.

Ledere som later som de har fasiten mens de egentlig famler, bygger mistillit, fordi alle ser gapet mellom det som blir sagt og det som blir gjort.

Si dette: I neste ledermøte, høyt: «Her er noe jeg selv ikke har fått til med AI denne måneden.»

Gjør dette: Velg ett konkret eksempel fra din egen arbeidsdag før møtet. Det er den raskeste veien til at andre våger å si det samme i sitt eget team uken etter.

  1. Skill mellom hendelse og system

Informasjonsledelse arrangerer noe. Endringsledelse bygger noe som varer.

En hendelse skjer én gang og må arrangeres på nytt for å skje igjen. Et system gjentar seg av seg selv. Microsoft Norge stengte innboksen og brukte en hel dag på å lære AI sammen. Det fortjener anerkjennelse, men de færreste kan kopiere det, og uansett: én dag er en hendelse, ikke et system.

Si dette: Spør om alt dere planlegger: «Skjer dette igjen neste uke, uten at noen må booke det på nytt?»

Gjør dette: Hvis svaret er nei, har du arrangert noe fint, ikke bygget noe som varer. Finn én ting som kan skje jevnlig i kanalene folk allerede jobber i: en ukentlig påminnelse i Teams, et fast AI-punkt på tirsdagsmøtet. Form er mindre viktig enn rytme.

  1. Se etter hva teknologien avslører, ikke bare hva den sparer

Informasjonsledelse ser bare hva AI fjerner. Endringsledelse spør hva AI avslører.

Da chatboten Billie hos IKEA-konsernet Ingka begynte å svare på kundehenvendelser i 2021, tok den etter hvert 47 prosent av alle forespørsler og sparte nesten 13 millioner euro i drift. Det kunne vært hele historien. I stedet undersøkte ledelsen hva chatboten ikke klarte å svare på, og fant et udekket behov for interiørrådgivning. Konsernsjef Jesper Brodin har vært tydelig: seks av ti ansatte vil måtte læres opp på nytt for den nye økonomien, og det er en mulighet, ikke en trussel.

Si dette: «Hva er det kundene eller medarbeiderne fortsatt spør om, som AI-en vår ikke kan svare på?»

Gjør dette: Ingka omskolerte 8 500 kundeservicemedarbeidere til interiørrådgivere som leverer videokonsultasjoner. Den nye tjenesten ga 1,3 milliarder euro i inntekt det første hele driftsåret. Det AI-en ikke kan svare på, er ikke et problem å skjule. Det er et signal om hvor dere bør investere i folk.

Organisasjoner lykkes eller mislykkes sjelden på grunn av verktøyene. De lykkes eller mislykkes på grunn av evnen til å lære, tilpasse seg og bygge nye vaner, om og om igjen, lenge etter at lanseringen er over.

Se på AI-planen i din egen virksomhet akkurat nå: hvor mye handler om teknologi, og hvor mye handler om menneskene som faktisk skal endre måten de jobber på? Driver dere endringsledelse, eller informasjonsledelse?

Alle rigger teknologien. Det er på tide å rigge menneskene.

Om Linda Krog Ødegaard og Jan Strøm er medgründere av WeMe. WeMe hjelper virksomheter å gjøre AI-satsingen til faktisk lederatferd, gjennom strukturert og individuelt tilpasset støtte i Teams og Slack.

 

login-iconHar du allerede abonnement?
Logg inn her
lock-icon
Led bedre, ta klokere beslutninger og skap sterkere resultater
Velkommen til Norges ledende fagmedium for ledere.Få tilgang til flere tusen fagartikler, praktiske guider, digitale og trykte magasiner og ny innsikt du kan bruke i lederhverdagen – fra første dag.
  • list-icon Få full tilgang umiddelbart
  • list-icon Ingen bindingstid
NYHETSBREV SØK Lag PDF Print LAGRE
siste fra forsiden
Jeg skapte resultater, men var vanskelig å utfordre

Per Morten Bergh hadde brukt konkurranseinstinktet til å bli en av de beste. Som leder tok han med seg den samme kraften inn i møterommet. Selskapene vokste, men bak resultatene vokste også en erkjennelse: Det er mulig å vinne diskusjonen og samtidig gjøre laget svakere. Fortalt av Per Morten Bergh. Bearbeidet av Ingar Næss på grunnlag av samtaler. Har du ikke lest del 1? Der forteller Per Morten hvordan konkurranseinstinktet og jakten på å bli best formet ham lenge før han ble sjef. Les del 1 her.

Min LederReise
Når gjør feedback faktisk en forskjell?

Feedback skal hjelpe medarbeidere til å utvikle seg og løse oppgavene bedre. Likevel viser forskning at tilbakemeldinger langt fra alltid har den effekten vi ønsker. Hva skiller feedback som fører til læring, fra den som bare blir enda en samtale?

Tilbakemeldinger
Nordre Follo droppet standardoppskriften – bygget lederutvikling rundt egne utfordringer

Da Nordre Follo skulle bygge én lederkultur i en ny kommune, valgte de å droppe den ferdige oppskriften. Lederutviklingen ble i stedet bygget rundt utfordringene lederne sto i, med mål om å skape læring og arbeidsmåter som varer lenger enn selve programmet.  

Offentlig ledelse

Copyright © 2026 Bull Media Consulting AS.