Hvem omfattes av de nye kravene?

Fra 2024 vil rapporteringskravene under CSRD utvides til å omfatte:

• Store børsnoterte selskaper: Selskaper som er børsnoterte og har over 500 ansatte har allerede vært pålagt å rapportere under Non-Financial Reporting Directive (NFRD), som CSRD erstatter og utvider. 
• Store selskaper: Ikke-børsnoterte selskaper som oppfyller minst to av følgende tre kriterier:
  • Over 250 ansatte
  • Salgsinntekter på minst 580 MNOK
  • Balansesum på minst 290 MNOK
• Små og mellomstore børsnoterte selskaper: Disse må begynne å rapportere under CSRD, men med noen lettelser i kravene sammenlignet med større selskaper. 
• Morselskap i konsern: Dersom morselskapet i et konsern oppfyller kriteriene ovenfor, må det rapportere på vegne av hele konsernet.
• Finansielle markedsdeltakere: Banker, forsikringsselskaper og andre finansielle institusjoner som er store etter de nevnte kriteriene.
• Implementeringen av CSRD vil skje gradvis, og selskaper må følge med på de spesifikke implementeringsfristene og kravene som gjelder for deres type virksomhet. Det er også verdt å merke seg at CSRD utvider kravene til bærekraftsrapportering betydelig sammenlignet med tidligere direktiver, både når det gjelder omfang og detaljeringsgrad.

Hvordan rapportere i henhold til CSRD og ESRS?

Rapportering under CSRD og ESRS krever en strukturert tilnærming som sikrer at alle nødvendige data samles inn og presenteres på en transparent måte. Her er en trinnvis guide til hvordan du kan forberede og gjennomføre rapporteringen:

1. Forstå kravene i ESRS
   ESRS gir spesifikke retningslinjer for hvordan selskaper skal rapportere på ulike bærekraftsaspekter. Dette inkluderer krav til rapportering om klimarisiko, karbonavtrykk, arbeidsforhold, og samfunnspåvirkning. For eksempel, under ESRS E1-standarden må selskaper rapportere detaljer om sine klimagassutslipp, inkludert Scope 1, 2, og 3 utslipp. Under ESRS S1 må selskaper rapportere om sosiale forhold som sysselsetting, inkludering av personer med funksjonsnedsettelser, og mangfold i arbeidsstyrken. Dette krever nøyaktig data og en dyp forståelse av selskapets ansatte og arbeidsmiljø.
2. Kartlegg din virksomhets nåværende ESG-praksis
   Før du begynner å rapportere, er det viktig å kartlegge hvor din virksomhet står i dag. Dette inkluderer å vurdere hvilke ESG-områder som er relevante, hvilke data som allerede samles inn, og hvor det finnes hull som må tettes. Dette kan gjøres gjennom interne revisjoner og ved å involvere alle relevante avdelinger. For sosial bærekraft, kan dette bety å gjennomgå eksisterende politikk for inkludering og mangfold, samt tiltak for å støtte ansatte med funksjonsnedsettelser.
3. Implementer nødvendig teknologi
   For å håndtere de store mengdene data som kreves for CSRD-rapportering, er det avgjørende å ha riktige systemer på plass. Dette kan inkludere programvare for bærekraftsrapportering som automatiserer datainnsamling, analyserer resultater, og genererer rapporter i henhold til ESRS-standardene. Eksempler på slik programvare inkluderer SAP Sustainability Control Tower, Celsia eller Microsoft Cloud for Sustainability.
4. Sikre datakvalitet og pålitelighet
   CSRD krever at data som rapporteres er nøyaktige og pålitelige. Dette betyr at selskapet må implementere interne kontroller og revisjonsrutiner for å sikre at informasjonen som presenteres er korrekt. I tillegg er det en god idé å ha en ekstern revisor eller bærekraftsekspert til å gjennomgå rapporten før den publiseres.
5. Integrer bærekraftsrapportering i selskapets strategi
   Rapportering bør ikke være en isolert aktivitet, men integreres i selskapets overordnede strategi. Dette innebærer å sette klare mål for bærekraft og å sikre at alle deler av virksomheten jobber mot disse målene. For eksempel kan et selskap sette som mål å redusere sine Scope 3 utslipp med 30% innen 2030, og dette målet bør reflekteres både i rapporteringen og i selskapets strategiske beslutninger.

Dobbelt vesentlighetsanalyse: En nøkkel til effektiv rapportering

Dobbelt vesentlighetsanalyse: En nøkkel til effektiv rapportering
En sentral del av rapporteringsprosessen under CSRD og ESRS er gjennomføringen av en "dobbelt vesentlighetsanalyse". Denne analysen er essensiell for å identifisere hvilke bærekraftstemaer som er mest relevante både for selskapets finansielle ytelse (finansiell vesentlighet) og for samfunn og miljø (påvirkningsvesentlighet).

Hva er dobbelt vesentlighetsanalyse?

Dobbelt vesentlighet tar hensyn til to dimensjoner:

• Finansiell vesentlighet: Identifiserer hvilke bærekraftsforhold som kan ha en betydelig innvirkning på selskapets økonomiske prestasjoner. Dette kan inkludere risikoer som klimaforandringer, som kan påvirke forsyningskjeder, eller regulatoriske endringer som kan medføre økte kostnader.
• Påvirkning og vesentlighet: Vurderer hvordan selskapets aktiviteter påvirker miljøet, samfunnet og økonomien. Dette kan inkludere selskapets karbonutslipp, ressursbruk, arbeidsforhold, og effekten på lokalsamfunn.

Hvordan gjennomføre en dobbelt vesentlighetsanalyse?

1. Kartlegg relevante interessenter: Start med å identifisere de viktigste interessentene, som kan inkludere ansatte, kunder, leverandører, investorer, lokalsamfunn, og regulatoriske myndigheter. Deretter samler du inn informasjon om hva disse interessentene anser som viktig i forbindelse med bærekraftsarbeidet.
2. Samle inn data: Bruk spørreundersøkelser, intervjuer, workshops, og analyser for å få innsikt i hvilke bærekraftstemaer som er mest vesentlige fra både et finansielt og et påvirkningsperspektiv.
3. Prioritering: Etter å ha samlet inn data, må du prioritere de temaene som har høyest vesentlighet. Dette innebærer å skille ut hvilke temaer som har størst potensial til å påvirke selskapets økonomiske resultater og hvilke som har størst påvirkning på miljøet og samfunnet.
4. Integrer funnene i strategien: Resultatene fra analysen bør brukes til å forme selskapets bærekraftstrategi og rapportering. Dette innebærer å fokusere ressursene der de vil ha størst effekt, både økonomisk og for bærekraften.
5. Rapportér resultater: Dobbelt vesentlighetsanalyse danner grunnlaget for hvilke temaer som skal inkluderes i bærekraftsrapporten. Dette gjør rapporten mer relevant og fokusert, og sikrer at selskapet adresserer de områdene som betyr mest for både forretningen og samfunnet.

Eksempler på rapportering under ESRS

La oss se på et par konkrete eksempel:

Redusere klimautslipp med ESRS S1

ESRS E1 fokuserer på klimaendringer, med hovedvekt på hvordan selskaper håndterer klimarelaterte risikoer, muligheter og virkninger. 

Case: Et norsk teknologiselskap med 500 ansatte: Dette selskapet er børsnotert og har en årlig omsetning på 50 millioner euro. Under ESRS E1 må selskapet rapportere om sine totale klimagassutslipp. Gjennom en intern revisjon vil selskapet kunne identifisere at deres største utslipp kommer fra energiforbruk i datasentre (Scope 2) og leverandørkjeden for elektroniske komponenter (Scope 3). Ved å bruke programvare for bærekraftsrapportering, samler selskapet inn data fra sine leverandører, analyserer energiforbruket i datasentrene, og inkluderer dette i sin rapport. Rapporten inneholder også en handlingsplan for å redusere energiforbruket ved å investere i fornybare energikilder og å jobbe tett med leverandører for å forbedre bærekraftspraksiser.

Fremme sosial bærekraft med ESRS S1
ESRS S1 fokuserer på sosiale forhold i arbeidsstyrken, inkludert ansettelsesvilkår, inkludering, og mangfold. Dette innebærer blant annet å rapportere om tiltak som fremmer likestilling, støtter ansatte med funksjonsnedsettelser, og sikrer gode arbeidsforhold for alle ansatte. For ledere innebærer dette ikke bare å samle inn relevante data, men også å implementere konkrete tiltak som styrker de sosiale aspektene ved virksomheten.

Eksempler på sosial bærekraftsrapportering under ESRS S1

La oss se på et konkret eksempel:

• Case: Ekornes er en norsk produksjonsbedrift med ca. 300 ansatte: Bedriften har satt som mål å øke andelen ansatte med funksjonsnedsettelser. De har implementert en rekrutteringsstrategi som aktivt søker å inkludere personer med funksjonsnedsettelser, samt oppgradert sine fasiliteter for å være mer tilgjengelige. I rapporten for 2024 vil bedriften kunne dele detaljer om tiltakene som er tatt, som for eksempel tilrettelegging på arbeidsplassen, spesialopplæring for ledere om inkludering, og data om hvor mange ansatte som er rekruttert gjennom dette programmet. Bedriften rapporterer også om resultater som viser økt tilfredshet og redusert turnover blant disse ansatte, noe som understreker effekten av de sosiale tiltakene.

Flere norske selskaper har i de senere år inkludert rekruttering av minoritetsspråklige og innvandrere i sin sosiale bærekraftsrapportering og dette vil de kunne da rapportere på i den utvidede ESRS-rapporteringen for 2024.  Eksempler inkluderer:

1. DNB: DNB, Norges største bank, har i sin bærekraftsrapportering fokusert på mangfold og inkludering. De rapporterer på tiltak for å øke representasjonen av minoriteter, inkludert innvandrere, i arbeidsstyrken. Dette inkluderer spesifikke initiativer for å sikre en inkluderende arbeidsplass og aktivt rekruttere fra mangfoldige grupper.
2. Telenor: Telenor, Norges største telekomselskap, har også rapportert om sine tiltak for å fremme mangfold i arbeidsstyrken, inkludert rekruttering av minoritetsspråklige. De har en bevisst strategi for å inkludere innvandrere og minoriteter i sin rekrutteringsprosess, som en del av deres overordnede mål for sosial bærekraft.  Telenor Open Mind er et eget arbeidstreningsprogram i regi av Telenor som retter seg mot arbeidssøkere med høy utdannelse.

Tips og råd for å lykkes med rapporteringen

• Tidlig involvering av interessenter: Inkluder både interne og eksterne interessenter tidlig i prosessen for å sikre at rapporteringen møter forventningene.
• Oppdater rapporteringsrutiner kontinuerlig: Regelverket og beste praksis for bærekraftsrapportering utvikler seg raskt. Sørg for at dine rutiner oppdateres jevnlig.
• Unngå “grønnvasking” & “mangfoldsvasking”: Transparens er nøkkelen. Rapporter ærlig om utfordringer og områder med forbedringspotensial, ikke bare suksesshistorier.

De fleste store norske selskaper har allerede en form for bærekraftsrapportering på plass. Med EUs regelverk for bærekraftsrapportering (Corporate Sustainability Reporting Directive, CSR) og rapporteringskrav for 2024 vil norske selskaper i enda større grad intensivere sin rapportering.