Odd Magne Hjortland i rådgivningsselskapet EMF Consult er spesialist på tematikken og forteller at stadig flere kontakter ham etter å ha fått diffuse plager som legene ikke har noen god forklaring på.
Ifølge internasjonal forskning oppgir mellom 1,5 og 10% av befolkningen at de får negative helseeffekter av elektromagnetisk stråling. Dette gjelder dermed mellom 75.000 og en halv million nordmenn. Flere internasjonale langtidsstudier kan tyde på at dagens grenseverdier i Norge er satt altfor høyt, og det anbefales å innta en føre-var holdning.
– Vi mistenker at mange som er plaget med hodepine, øresus, hukommelses- og konsentrasjonsproblemer, utmattelse, rød irritert hud, søvnløshet, og andre diffuse plager, kan reagere på elektromagnetiske felt som de er omgitt av på arbeidsplassen, uten at de selv er klar over årsakssammenhengen. Flere av disse ender gjerne opp med langtidssykemelding som blir en ekstra kostnad for arbeidsgiver, sier Hjortland.
Mange av plagene sees ikke i sammenheng med elektromagnetisk stråling. Som regel skyldes det på andre faktorer som stress eller individuelle faktorer som tar oppmerksomheten vekk fra problemet med elektromagnetisk stråling.
Gjør egne vurderinger og tiltak
Foto: Martin Hjortland / Artisan Film
– I arbeidsmiljøer hvor arbeidstakere kan bli eksponert for elektromagnetiske felt, skal arbeidsgivere kartlegge og vurdere risikoen for uønskede helseeffekter av dette. Regelverket stiller en rekke krav til arbeidsgivere, blant annet om å identifisere kilder for elektromagnetisk stråling for arbeidstakere som i særlig grad utsettes for risiko, forklarer Hjortland.
Han viser til EU-direktiv 2013/35, som ble innført som en del av den norske arbeidsmiljøloven i 2016. Dette setter minstekrav til sikkerhet og helse ved eksponering av arbeidstakere for elektromagnetiske felt. Vurdering av EMF skal inngå som en del av HMS-rutinene i bedriften, ref; Forskrift om utførelse av arbeid og Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.
– Ved hjelp av analyse og innsamlede data, kan vi sammen med kundene foreslå spesifikke og tilpassede skjermingsforslag for å redusere EMF-eksponeringsnivåene. Det er også viktig å lytte til ansatte.
Hjortland sin erfaring er at når ansatte melder fra om bekymringer, vises det ofte til nasjonale retningslinjer om Strålevernforskrift og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA). Dermed blir problemet uløst.
– Det er individuelle forskjeller i hvordan ulike personer reagerer på stråling. Mens noen får sterke reaksjoner, kan andre få mindre. Det man som leder bør være ekstra oppmerksom på, er at DSA sine anbefalte grenseverdier er satt ut fra kortidseksponering, og at langtidseksponering ikke er hensyntatt.
Vurder kostnadene
Foto: EMF Consult
Ledere som er opptatt av ansattes helse og produktivitet på arbeidsplassen, kan laste ned EMF Consult sin gratis veileder som gir en basis innføring i temaet med elektromagnetisk stråling.
Sjekk også Elektromagnetisk belasting på arbeidsplassen
– Nylig fikk jeg en henvendelse der tre arbeidere fra bygg- og anleggsbransjen fikk mye plager etter anskaffelse av nytt teknologisk utstyr. Ved hjelp av måling fant vi problemet og fant frem til en kostnadseffektiv løsning som resulterte i redusert belastning for de ansatte, forteller Hjortland.
Ifølge Hjortland tar gjerne bedriftene kontakt med ham først når de har fått et pålegg fra kommune eller arbeidsmyndighet om å dokumentere elektromagnetisk stråling, eller har ansatte som opplever ubehag med belastninger i miljøet.
Et annet eksempel er «Hege» som slet lenge med el-overfølsomhet og var sykemeldt i en lengre periode. Arbeidsgiver gikk med på å tilrettelegge kontoret hennes. Tiltaket var meget vellykket, og Hege kom tilbake i jobb.
Les også: Tilrettelegging av arbeidsplass ga meg jobben og livet tilbake
Med profesjonelt utstyr og jevnlige målinger, kan bedriftene få redusert mulige skadelige effekter av elektromagnetisk belastning og kostnader knyttet til dette. EMF Consult arrangerer også kurs for elektro- og HMS-personell ved behov.
Økt digitalisering skjerper behovene
Nye antenner og sendere dukker stadig opp i et høyteknologisk samfunn med høyt tempo og krav til automatisering, digitalisering og effektivisering.
– Kommuner, skoler, borettslag, teleleverandører, nettselskaper, produktleverandører og helsepersonell, er alle blitt fortalt at så lenge man følger DSA sine grenseverdier er alt trygt, det er ingenting å bekymre seg over. Så enkelt er det ikke, sier Hjortland.
– Innen helsepolitikken finnes det mange rapporter om elektromagnetisk stråling. I hovedsak er det to flanker hvor DSA, som fagorgan for Helse og omsorgsdepartementet, står på ene siden og påstår at det kun er termisk oppvarming av vev og akutte nevrologiske påvirkninger som er helseskadelig, og den andre flanken som består av en økende andel forskere og leger som mener at selv meget lave elektromagnetiske felt, opptil 1 million ganger lavere enn grenseverdiene DSA forvalter, kan føre til biologiske helseeffekter.
– Den siste gruppen mener at så lenge det finnes bevis som peker på at disse meget lave elektromagnetiske feltene kan skade celler og DNA, bør myndigheter og andre relevante aktører, inntil man har forsket videre og kunne konkludere den ene eller andre veien, innta en «føre-var» holdning til EMF, avslutter Hjortland.
«Føre-var» prinsippet støttes av Europarådet og WHO som begge klart indikerer at både lavfrekvens- og høyfrekvens EMF er mulig helseskadelig og at man bør ta dette på alvor. Ytterligere forskning på temaet EMF og helse finner du på EMF-Portal, en internasjonal database med nærmere 39.000 forskningsartikler på EMF og helse.
