Hvordan sikre din bedrift likviditet hele året?

Selv om bedriften på papiret fremstår som lønnsom vil svak likviditet raskt skape utfordringer. Uforutsette kostnader er en del av hverdagen for enhver bedrift, så det er viktig å ha en plan. 

For å forbedre likviditeten kan bedrifter benytte seg av ulike finansielle løsninger som kassekreditt, bedriftslån eller strategisk sparing. 

I denne artikkelen skal vi utforske disse løsningene og se nærmere på hvordan de kan bidra til å sikre bedrifter bedre likviditet.

Kassekreditt er en fleksibel låneordning som gir bedrifter tilgang til en forhåndsgodkjent kredittgrense som bedriften kan bruke i sin daglige økonomistyring ved behov. 
Kassekreditt er en enkel form for bedriftslån og en effektiv måte å håndtere midlertidige likviditetsproblemer på.

Fleksibilitet: Bedrifter kan trekke på kassekreditten når de trenger det og tilbakebetale når de har tilgjengelige midler. Dette gir fleksibilitet til å håndtere uforutsette kostnader, mva og variasjoner i inntjening. .

Rente på utestående beløp: Renten på kassekreditt beregnes kun på det beløpet som faktisk er brukt av bedriften, ikke på hele kredittgrensen. Dette gjør det til en kostnadseffektiv løsning for kortsiktig finansiering.

Ingen faste avdrag: I motsetning til tradisjonelle bedriftslån, krever kassekreditt ingen faste avdrag. Bedriften kan tilbakebetale i takt med innbetalinger fra kunder eller andre inntekter.

Høye renter: Renten på kassekreditt kan være høyere enn for andre typer lån, spesielt hvis kreditten brukes over lengre tid.

Risiko for overforbruk: Uten strenge tilbakebetalingsplaner kan bedrifter bli fristet til å bruke mer av tilgjengelig kreditt enn hva som er nødvendig. Dette kan føre til gjeldsproblemer.

Bedriftslån er en annen populær løsning for å forbedre likviditeten til en bedrift. Disse lånene kan brukes til en rekke formål, inkludert investering i nye prosjekter, kjøp av utstyr eller håndtering av midlertidige likviditetsproblemer.

Korttidslån: Disse lånene har vanligvis en løpetid på mindre enn ett år og brukes ofte til å dekke midlertidige likviditetsbehov.

Langtidslån: Med lengre løpetid (ofte flere år) kan disse lånene brukes til å finansiere større investeringer som utvidelse av virksomheten eller kjøp av eiendom.

Planlagt tilbakebetaling: Bedriftslån har faste avdrag og rentebetalinger, noe som kan hjelpe bedrifter med å planlegge sine økonomiske forpliktelser bedre.

Lavere renter: Bedriftslån har lavere renter enn kassekreditt, spesielt hvis lånet er sikret med eiendom eller andre eiendeler.

Kapitaltilgang: Tilgang til en større engangssum kan tillate bedrifter å gjøre betydelige investeringer som igjen kan øke inntjeningen og forbedre bedriftens langsiktig likviditet.

Strenge kriterier: Banker krever ofte omfattende dokumentasjon og sikkerhet for å godkjenne bedriftslån. Dette kan være spesielt utfordrende for mindre bedrifter.

Forpliktelser: Faste avdrag kan bli en belastning hvis inntektene til bedriften svikter, noe som vil påvirke bedriftens likviditet negativt.

Sparing er en mer konservativ, men svært effektiv metode for å forbedre bedriftens likviditet. Ved å opprette og vedlikeholde en buffer av reserver kan bedrifter bedre håndtere uforutsette utgifter, mva betalinger og variasjon i inntekter.

Likviditetsreserve: Det er lurt for enhver bedrift å opprette en reservekonto som er dedikert til likviditets formål. Denne kontoen bør inneholde midler tilsvarende minst tre til seks måneders driftskostnader for å sikre forutsigbar økonomistyring. 

Automatisk overføring: Sett opp automatiske overføringer til  reservekonto  hver måned. Dette sikrer at sparing blir en regelmessig del av bedriftens økonomistyring.

Overskudd allokering: Alloker en del av bedriftens overskudd til sparing. Dette vil bidra til å bygge opp en solid buffer over tid.

Ingen gjeld: Sparing innebærer ingen låneopptak, noe som betyr at bedriften verken pådrar seg renteutgifter eller forpliktelser.

Økt sikkerhet: En solid spare buffer gir bedriften større økonomisk trygghet og fleksibilitet til å takle uforutsette situasjoner, og uforutsette kostnader.

Forbedret kredittverdighet: Bedrifter med god sparing viser finansiell disiplin, noe som vil forbedre deres kredittverdighet og gjøre det lettere å få tilgang på bedriftslån hvis det skulle bli nødvendig.

Tidkrevende: Å bygge opp en betydelig spare buffer kan ta tid, spesielt for nye og mindre bedrifter med begrenset overskudd.

Lav avkastning: Midler som er plassert på sparekontoer gir ofte langt lavere avkastning enn investeringer i aksjer eller andre eiendeler, noe som kan betraktes som en tapt mulighet.

Kassekreditt vs. Bedriftslån:

• Fleksibilitet: Kassekreditt gir mer fleksibilitet sammenlignet med bedriftslån, som har faste avdrag.
• Kostnad: Bedriftslån har ofte lavere renter enn kassekreditt, spesielt ved langsiktige låneperiode.
• Tilgjengelighet: Kassekreditt kan være lettere å få innvilget på kort varsel, mens bedriftslån krever mer omfattende godkjenning.

Kassekreditt og bedriftslån vs. sparing:

• Gjeld: Sparing innebærer ingen gjeld, mens både kassekreditt og bedriftslån pådrar bedriften gjeldsforpliktelser.
• Sikkerhet: Sparing gir større økonomisk trygghet uten risikoen forbundet med renter og tilbakebetalinger.
• Tid: Kassekreditt og bedriftslån gir umiddelbar tilgang til kapital, mens sparing tar tid å bygge opp.

Å sikre bedre likviditet er avgjørende for enhver bedrifts suksess. Husk at om bedriften opererer i B2B markedet, vil mange av kunden også aktivt sjekke opp bedriften via tjenester som proff.no, før de inngår avtaler. 

Ved å bruke en kombinasjon av kassekreditt, bedriftslån og strategisk sparing kan bedrifter forbedre sin likviditet og være bedre rustet til å håndtere økonomiske utfordringer. 

Hver løsning har sine fordeler og ulemper, og den beste strategien vil avhenge av bedriftens spesifikke behov og økonomiske situasjon. Ved å evaluere disse alternativene nøye og implementere en balansert tilnærming, kan bedrifter oppnå en sunnere og mer stabil økonomisk fremtid.