Ifølge Lars Christian Larssen ligger en av de største utfordringene i dagens arbeidsliv i måten vi styrer ressursene våre på. Han har i flere år jobbet med energistyring, stressreduksjon og psykologisk trygghet i bedrifter, og mener at bevisst energistyring er nøkkelen til både bedre arbeidsprestasjoner og personlig velvære.
– Vi har i mange år blitt trent i tidsstyring. Vi er vant til å planlegge og optimalisere tidsbruken vår, og kanskje er vi til og med svært dyktige på tidsstyring. Likevel er vi slitne. Mange tror at de som er slitne og overveldet, er de som ikke har kontroll på tiden sin, men jeg har hatt god kontroll på tiden hele livet. Likevel har jeg vært utslitt, fordi jeg har jobbet på feil måte.
– Vi må forstå at energistyring faktisk er det vi trenger. Jeg har jobbet mye med dette de siste årene, og jeg har sett hvordan både jeg selv og klientene mine har måttet lære å styre energien, ikke bare tiden. Hvis jeg ikke hadde hatt gode rutiner og protokoller for meg selv, ville jeg brent ut for lengst, fordi det jeg driver med nå, kan jeg gjøre døgnet rundt. Så det handler om å styre energien.
Når alt treffer samtidig – en perfekt storm i arbeidslivet
– Utfordringene vi ser i dag, er komplekse. Vi har klimakrise, krig i Europa, økonomisk uro – og et arbeidsliv som fortsatt bærer på etterdønningene av pandemien. Før korona hadde vi én type arbeidsliv, etterpå et helt annet. Men vi har aldri egentlig blitt enige om hva som fungerer i denne nye virkeligheten.
– Samtidig lever mange usunt: De spiser for lite næringsrik mat, sover for lite og beveger seg for lite. Legg til informasjonsoverbelastning, konstante digitale avbrytelser og KI som forstyrrer rytmen – og du har det jeg kaller en perfekt storm.
Funksjonell utbrenthet og behovet for en ny kompasskurs
– Jeg bruker begrepet funksjonell utbrenthet. Det beskriver en tilstand der folk tilsynelatende fungerer – de møter opp, leverer, svarer på e-post – men de er tomme. De er på jobb, men uten overskudd. Dette rammer mange, men oppdages sjelden fordi det ser «normalt» ut.
– Derfor snakker jeg også om spirituell helse. Ikke i religiøs forstand, men i betydningen mening. Folk trenger noe mer enn bare hodet og kroppen i balanse – de trenger en dypere retning.
– Problemet er at vi fortsatt tenker at «mye vil ha mer». Vi optimaliserer og presser på, men glemmer mennesket i regnestykket. I stedet for å møte kompleksitet med refleksjon og endring, møter vi det med mer press og kontroll. Det er et foreldet tankesett – og det koster oss dyrt.
– Jeg tror vi står ved et veiskille. De lederne som tør å tenke nytt, sette kursen om og prioritere menneskers kapasitet og mening – det er de som kommer til å lykkes. De som fortsetter å presse på uten justering, vil møte en virkelighet som slår hardere tilbake.
Kropp og hjerne i ubalanse med arbeidslivet
– Det jeg har vært frustrert over i mange år, er hvor dysfunksjonelt vi jobber i forhold til hvordan kroppen og hodet faktisk er konstruert. Vi vet at møter uten pauser ikke er bra for hjernen eller nervesystemet. Vi vet at stillesitting over lengre tid reduserer både kreativitet og konsentrasjon. Og likevel legger vi opp arbeidsdagen vår nettopp slik – med overfylte kalendere, tunge lunsjer rett før workshops, og få naturlige pusterom. Vi går rett og slett baklengs inn i fremtiden.
– Det er ikke vond vilje – det handler om manglende kunnskap. De fleste vet ikke nok om hvordan kropp og hjerne faktisk fungerer i arbeidssammenheng. Det er her jeg alltid begynner når jeg jobber med ledere og team: Du kan ikke overstyre naturens lover. Men det er nettopp det vi prøver på – og det er derfor vi blir syke, slitne og stresset.
Kropp og hjerne i ubalanse med arbeidslivet
– Det jeg har vært frustrert over i mange år, er hvor dysfunksjonelt vi jobber i forhold til hvordan kroppen og hodet faktisk er konstruert. Vi vet at møter uten pauser ikke er bra for hjernen eller nervesystemet. Vi vet at stillesitting over lengre tid reduserer både kreativitet og konsentrasjon. Og likevel legger vi opp arbeidsdagen vår nettopp slik – med overfylte kalendere, tunge lunsjer rett før workshops, og få naturlige pusterom. Vi går rett og slett baklengs inn i fremtiden.
– Det er ikke vond vilje – det handler om manglende kunnskap. De fleste vet ikke nok om hvordan kropp og hjerne faktisk fungerer i arbeidssammenheng. Det er her jeg alltid begynner når jeg jobber med ledere og team: Du kan ikke overstyre naturens lover. Men det er nettopp det vi prøver på – og det er derfor vi blir syke, slitne og stresset.
Når ledere glemmer å ta hensyn til menneskets natur – søvn, pauser, variasjon – skapes en kultur der energi lekker, og prestasjon over tid blir umulig. Energistyring er ikke bare et individuelt ansvar – det er et kulturelt og ledelsesmessig anliggende.
Jobb med kroppen – ikke mot den
– Når vi begynner å jobbe mer på lag med kroppen, skjer det noe. Stressbalansen forbedres. Prestasjonsevnen øker. Jeg bruker bevisst et språk om prestasjon når jeg snakker med ledere – fordi det er det vi er ansatt for: å gjøre en god jobb. Folk vil bidra. De vil gjøre en innsats. Men mange gjør det på feil måte – og det koster oss dyrt.
– For eksempel: Vi fyller kalenderen med møter uten å stille spørsmål. Vi lar tempoet styre uten å vurdere effekt. Vi lar informasjon strømme inn uten filter. Dette er ikke moderne ledelse – det er gammel konformitet. Det vi trenger, er en ny forståelse for hva som faktisk gir kapasitet – og det starter med å lytte til kroppen.
Prestasjon krever balanse – ikke konstant toppfart
– Mange tror de skal være i prestasjonssonen hele tiden – for det er det vi har blitt lært. Men se på idrettsutøvere som Klæbo eller Northug: De presterer på topp, ja – men de restituerer også enormt mye. De tilbringer store deler av tiden i det vi kaller blå sone, hvor kroppen får hente seg inn. I arbeidslivet, derimot, forventes det ofte at vi skal fungere som roboter – alltid "på", alltid produktive.
– Det er ikke bærekraftig. Når du blir værende for lenge i prestasjonssonen uten restitusjon, glir du over i rød sone – en tilstand av overlevelsesenergi. Du fungerer fortsatt, men det koster. Og når du presser på i rød sone for lenge, uten å merke signalene, ender du til slutt i utbrenthetssonen – der energien er lav, og det lille du har igjen er negativt ladet.
Overlevelsesmodus er ikke prestasjon – det er utarming
– Overlevelsesenergi er høy, men den er ikke god. Den er stressdrevet, negativ og utmattende. Jeg ser det igjen og igjen i organisasjoner: Folk presser på uten flyt, uten energi, uten glede. De tror de presterer – men de forbruker seg selv. Det finnes ingen bærekraft i det.
– Derfor må vi snakke mer om energisoner, ikke bare om prestasjon. De beste resultatene kommer når vi evner å veksle mellom aktiv prestasjon og bevisst hvile. Det er flyten mellom sonene som gir kraft – ikke å bli værende i én. Når vi lærer oss å styre energien, ikke bare tiden, endrer vi spillereglene i arbeidslivet.
Pauser handler ikke om latskap – men om ytelsesevne
Vi hviler ikke fordi vi er svake. Vi gjør det for å prestere bedre, sier Larssen. Han peker på at mange fortsatt forbinder pauser med ineffektivitet, men sannheten er motsatt: Pauser og restitusjon er en forutsetning for varig prestasjon.
– Dette handler om solid ytelsesevne. Det er krevende prestasjonsarbeid å klare å stoppe opp. Det er lett å la seg styre av tempo og forventninger – det krever styrke å si: «Nå trenger jeg en pause.» Jeg mener det er den nye styrkedefinisjonen.
Gjør dette:Definer pauser som en strategisk investering i prestasjon – ikke som et avbrekk fra arbeid.
Restitusjon må systematiseres – og modelleres av ledere
Selv om mange vet at pauser er viktige, er det få som gjør dem til en del av kulturen.
– Restitusjon må systematiseres. Det holder ikke at én og én tar ansvar – det må bygges inn i strukturen. Det er her lederne må gå foran. Sett deg i en stilleboks. Si høyt: «Jeg tar en pause fordi hjernen min trenger hvile.» Slike signaler påvirker kulturen.
Larssen mener ledere må tenke nytt om egen rolle:
– Skal vi få bukt med funksjonell utbrenthet, må vi slutte å glorifisere konstant aktivitet og heller begynne å verdsette bevisst hvile som en del av jobben.
Gjør dette:Innfør én felles restitusjonsrutine i teamet ditt – og modeller den som leder.
BESTE RÅD – OPPSUMMERT
- Slutt å bare styre tiden – begynn å styre energien din.
- Skap rom for pauser og ærlige samtaler i teamet – jevnlig.
- Jobb på lag med kroppen og hjernen – ikke mot den.
- Bruk prestasjonsspråket for å skape gjennomslag – men med ny definisjon av prestasjon.
- Led gjennom handling: Gå foran med å vise hva restitusjon betyr i praksis.
Verktøykasse: Slik starter du med energistyring i teamet
- Sett faste pauser i kalenderen – og hold dem hellige.
- Reduser møtehyppighet med 30 % i én måned og evaluer effekten.
- Bruk 3-sonemodellen (blå, grønn, rød) som refleksjonsverktøy i teammøter.
- Modellér restitusjon som leder – si høyt når du tar en pause.
Dette kan du gjøre videre
For deg som leder:
– Er du egentlig uthvilt – eller funksjonelt utbrent uten å vite det?
Konkret grep: Gjør en energirevisjon: Logg i én uke hva som gir og tar energi i løpet av arbeidsdagen.
For ledergrupper:
– Når snakket dere sist om energinivå, ikke bare leveranser?
Konkret grep: Ta én time i ledergruppen og diskuter: Hva gir oss energi – og hva tapper oss?
REFLEKSJONSSPØRSMÅL
For deg som leder:
– Hvordan påvirker din energibalanse måten du leder på – særlig under press?
For ledergruppen:
– Hva må vi endre i måten vi jobber og møtes på for å unngå overlevelsesmodus?
Lars Christian Larssen er daglig leder i Vidde AS, Han har tidligere erfaring som ekspedisjonsleder, noe som har gitt ham verdifull innsikt i ledelse under krevende forhold. Larssen har utdannelse i organisasjonspsykologi, som han bruker aktivt i arbeidet med å styrke både enkeltindivider og team i næringslivet.
