Problemet er sjelden mangel på vilje
De fleste ledere som går tomme, er ikke late, uengasjerte eller uansvarlige.
Tvert imot.
Det er ofte de mest samvittighetsfulle lederne som havner i denne situasjonen. De ønsker å levere. De ønsker å være tilgjengelige. De ønsker å støtte medarbeiderne sine og ta ansvar når utfordringer oppstår.
Men nettopp disse styrkene kan bli en felle.
Når høy ansvarsfølelse kombineres med et vedvarende høyt tempo, begynner mange å ignorere signalene kroppen og hodet sender. De kaller det engasjement. De kaller det lojalitet. De kaller det å stå i lederrollen.
I praksis leder de gradvis fra et stadig mindre energireservoar.
Medarbeiderne merker det før du gjør det
En av utfordringene med underskudd er at det sjelden oppleves dramatisk for den som står midt i det. Man møter fortsatt på jobb. Leverer fortsatt resultater. Holder fortsatt presentasjoner og gjennomfører møter.
Likevel skjer det små endringer.
Svarene blir kortere.
Tålmodigheten blir mindre.
Man avbryter litt oftere.
Det blir vanskeligere å være fullt til stede i samtaler.
Evnen til å lytte til nyanser svekkes, og man blir mer opptatt av å komme videre enn å forstå.
Dette påvirker ikke bare lederen. Det påvirker hele teamet.
Når ledere blir mer reaktive, blir medarbeidere ofte mer forsiktige. Når ledere mister roen, øker usikkerheten rundt dem. Når ledere konstant haster videre, sender de et signal om at refleksjon, læring og ettertanke ikke er like viktig som tempo.
Derfor er overskudd en lederoppgave
Mange ser fortsatt på overskudd som et privat anliggende. Noe man må håndtere på fritiden. Noe som handler om trening, ferie eller balanse mellom jobb og privatliv.
Men for ledere er overskudd langt mer enn det.
Overskudd handler om evnen til å tenke klart når presset øker. Om å kunne regulere egne reaksjoner når følelsene blir sterke. Om å være tydelig uten å bli hard. Om å skape trygghet uten å miste retning.
Lederens tilstand påvirker kulturen mer enn mange er klar over. Du kan ikke skape ro rundt deg dersom du selv lever i konstant indre alarmberedskap. Du kan heller ikke forvente at andre skal finne retning dersom du selv mister kontakten med ditt eget ståsted. Derfor er overskudd ikke en belønning etter at arbeidet er gjort. Det er en del av lederansvaret.
Tre spørsmål som avslører om du leder fra overskudd eller underskudd
Før du ser etter løsninger, kan det være nyttig å stoppe opp og stille deg selv noen ærlige spørsmål:
- Leder jeg fra overskudd eller underskudd akkurat nå?
- Hva skjer med tålmodigheten, tydeligheten og dømmekraften min når jeg blir presset?
- Hvordan påvirker energien min menneskene rundt meg?
Svarene kan raskt avdekke mønstre som ellers er lette å overse
Små grep som kan gi stor effekt
Mange ledere tenker at mer overskudd krever store endringer. Ofte er det motsatt.
Forskjellen ligger gjerne i små vaner som skaper rom for refleksjon og restitusjon gjennom arbeidsdagen.
Det kan være:
- Fem minutter uten skjerm mellom møter.
- En kort gåtur uten telefon.
- Ti minutter refleksjon før en viktig beslutning.
- En bevisst pause før en krevende medarbeidersamtale.
- En fast halvtime hver uke til å løfte blikket og vurdere hvordan du faktisk leder.
Slike grep virker kanskje små. Men de kan være forskjellen mellom å reagere automatisk og å handle bevisst.
Hvilken versjon av deg selv møter organisasjonen?
Mange ledere måler seg selv på hvor mye de får gjort. Et mer interessant spørsmål er kanskje hvilket avtrykk de setter hos menneskene rundt seg.
For medarbeiderne husker ikke bare beslutningene du tok. De husker hvordan det føltes å jobbe sammen med deg da presset var som størst. Derfor handler overskudd om mer enn trivsel, det handler om kvaliteten på lederskapet ditt. Og om hvilken versjon av deg selv som møter organisasjonen når den trenger deg mest.
Refleksjon for deg som leder
- Hva er de første tegnene på at du begynner å lede fra underskudd?
- Hvordan påvirker presset din evne til å lytte og prioritere?
- Hvilke situasjoner får deg til å bli mest reaktiv?
Refleksjon for ledergruppen
- Hvilke signaler sender ledergruppen om tempo, tilgjengelighet og restitusjon?
- Bidrar kulturen til bærekraftig prestasjon eller kontinuerlig overbelastning?
- Hvordan kan dere skape mer rom for refleksjon uten å miste fremdrift?
Robbert Stecher, Lederweb.dk
Daniel Kahneman, Thinking, Fast and Slow, forskning på beslutningstaking, kognitiv belastning og dømmekraft.
Amy Edmondson, forskning på psykologisk trygghet og lederatferd.
STAMI – forskning om arbeidsmiljø, stress og betydningen av restitusjon i arbeidslivet.












