Mobbing og baksnakking på arbeidsplassen har i lang tid vært tabu. Ikke bare er det vondt og vanskelig å ta opp for den det gjelder - men det er en stor jobb å skulle ta tak i for både ledere og utenforstående

Glenn D. Rolfsen er gestaltterapeut og psykoterapeut. Han har jobbet med en rekke ulike bedrifter, og et av de problemene som ofte dukker opp i forbindelse med sykemeldinger og dårlig arbeidsmiljø, er baksnakking.

- Baksnakking er definert som å snakke negativt om en tredjepart som ikke er tilstede, forklarer Rolfsen.

Han legger til at det slett ikke er tilfeldig at vi mennesker tiltrekker oss av «juicy» nyheter og interessant sladder om våre medarbeidere eller kolleger;

- Vi er interessert i nyheter og opptatt av å formidle dette videre. Ved å være den som sitter på noe interessant om andre, blir man også sett på som interessant selv, forteller han.

Det forklarer hvorfor vi har lett for å snakke om hvem som gjorde hva på fylla forrige helg, og hvem som egentlig sluntrer unna hele arbeidsdagen sin på å chatte på Facebook.

Svært alvorlig

Mobbing, som er kategorien baksnakking i aller høyeste grad vil falle under, har store og i mange tilfeller ekstreme konsekvenser.

- For mange ender det med sykemelding, og at de trekker seg unna både arbeidsplassen og menneskene på den. Noen kan utvikle angst eller depresjoner, og i noen tilfeller har vi også opplevd at det ender med det verst tenkelige; selvmord. Man kan ikke ta lett på mobbing, og det er et alvorlig og stort problem, forteller Rolfsen.

Det handler nemlig ikke lenger om hvem som sa hva til hvem forrige helg, eller hvem som visstnok går kledd i dametruser eller bleier for den del. Det handler om at ved å snakke om, dikte opp eller å videreformidle falsk eller reell informasjon - kan ta liv. Så enkelt, og så brutalt, er det.

glenn2.jpg

TED-talk

Under Youtube-kanalen «TEDxOslo» har Glenn D. Rolfsen lagt ut filmen “How to start changing an unhealthy work environment”. Oversatt fra engelsk til norsk, starter han foredraget slik - se video

«Forestill deg at du akkurat har fått høre noe negativt om meg, rett før dette foredraget. Den som er sammen med deg i dag, har kanskje hørt noen rykter om meg. Rykter om at jeg er inkompetent, en løgner, en som skryter eller at jeg bruker kvinneundertøy. I hvilken grad tror du at det ville forandret deres inntrykk av meg, akkurat nå?»

Til tross for latter fra salen, fikk han frem et svært viktig poeng; baksnakking og ryktespredning er ikke «bare» noe som skjer der og da, men som også vil få en negativ runddans som vil påvirke både vedkommende det snakkes om, og menneskene rundt.

- Vi vil bli påvirket av baksnakkingen. Når du hilser på eller er i samtale med en du har hørt noe negativt om, vil du automatisk endre din væremåte mot han eller henne, ut ifra det du har hørt, forklarer Rolfsen.


98 prosent mener at det foregår mobbing på deres arbeidsplass

Etter å ha fått et tilfeldig oppdrag fra en barnehage med dårlig arbeidsmiljø, så han raskt at bakgrunnen for det dårlige arbeidsmiljøet var baksnakking.

- Da sa jeg helt enkelt; la oss prøve et prosjekt. Vi skal ikke baksnakke hverandre på to måneder. Alle ble enige om at dette var noe de ønsket å prøve ut, og avtalen ble hengt opp på veggen. Sykemeldingsfraværet sank fra skremmende 28 prosent, til 9 prosent på denne tiden, sier Rolfsen.

Prinsippet er enkelt:

- Først spør jeg gruppen som en helhet, om at de som mener at det foregår baksnakking på denne arbeidsplassen, kan være så vennlig å rekke opp hånden. Jeg har på over 300 ulike arbeidsplasser og stilt dette spørsmålet, og resultatet er at rundt regnet 98 prosent rekker opp hånda. Deretter foreslår jeg å lage en avtale om at det i en periode på seks måneder, ikke skal foregå baksnakking på denne arbeidsplassen. Alle vil da være enige i denne avtalen, noe som igjen gjør at baksnakking rett og slett ikke er et tema lenger, forklarer han.

Ledere er ofte ikke klar over at baksnakking på arbeidsplassen overhodet er et problem

Av de 2 prosent som ikke rekker opp hånda idet spørsmålet om gruppen mener at det foregår baksnakking, er for det meste ledere.

- Ofte er årsaken at det rett og slett er de selv som blir snakket stygt om, eller at de ikke får vite om baksnakkingen som foregår mellom de ansatte, forteller Rolfsen.

Når ikke en gang sjefene selv er klar over problemet, er det vanskeligere å skulle legge en plan for hvordan det kan håndteres. Derfor er prosjekt så genialt; her er det gruppen i sin helhet som blir enig om avtalen, og som får som felles oppgave om å holde avtalen.

Hvordan kan det ha seg at et stykke papir kan sette en stopper for et så alvorlig problem?

- For det første er det noe med det at alle er enige. Her er det ikke noen som angriper «Silje» for å ha snakket stygt om «Lene»; alle er i fellesskap enige om at det foregår baksnakking på arbeidsplassen, og at det er ønsket med en stopper for det. Når man i tillegg har denne påminnelsen så tydelig til syne på for eksempel lunsjrommet, krever det litt å være den første til å skulle snakke stygt om andre. Man dropper heller å fortelle om hva «Lene» gjorde på fylla forrige helg, enn å bli sett på som den som først - eller i det hele tatt - bryter avtalen alle gjorde i fellesskap, forteller Rolfsen.

I tillegg til den konstante påminnelsen om avtalen, er det også lurt med ukentlige samtaler med dine medarbeidere.

- Spør åpent; hvordan føler dere at prosjekt har gått til nå? Har det vært noen form for baksnakking den siste uken? Ved å på denne måten rette et fokus mot at dette er en regel på arbeidsplassen, på lik linje med at seksuell trakassering eller utsending av trusler er en, vil det være langt vanskeligere for «baksnakkerne» å fortsette praten om andre, forklarer Rolfsen. 

TEKST: LIZBETH OSNES