Computas spant ut av Det Norske Veritas i 1985 med en forretningsidé om å utvikle IT-systemer som benyttet kunstig intelligens (KI) og automatisering. Selv om amerikanske forskningsmiljøer benyttet begrepet «artificial intelligence» (AI) allerede på 1950-tallet, var dette likevel fremmed for de aller fleste da Computas – eller Computas Expert Systems som selskapet het da – etablerte seg som det første anerkjente AI-selskapet i Norge.

Bildetekst: 1. Troen på ekspertsystemer, 80-tallets AI-hype, var stor i Computas’ tidlige år. 2. Thomas Bech Pettersen startet sin AI-reise da han ble ansatt i Computas i 1986. 3. En av Computas AI-maskiner fra 80-tallet, en Lisp-maskin, står i dag i Teknisk museums AI-utstilling. Gründer av selskapet Roar Fjellheim sammen med Thomas Bech Pettersen i forbindelse med åpningen av utstillingen.

Mellom forskning og science fiction

Visjonen den gangen lå i grenselandet mellom forskning og fremtidsdrømmer. Mens dagens AI-teknologi er drevet av enorme datamengder, handlet 1980-tallets AI om ekspertsystemer bygd på regelbaser, utviklet av Computas' kunnskapsingeniører, mange med bakgrunn fra NTNU i Trondheim, sammen med kundenes fageksperter. 

Thomas Bech Pettersen er teknologidirektør i Computas og har vært med i selskapet nesten helt fra oppstarten. 

– Min reise i AI-ens verden startet i 1986, da jeg begynte i Computas. Vi brukte Lisp-maskiner, som var datidens kraftigste verktøy for AI-utvikling, og prøvde å overføre kunnskap fra eksperter til datamaskinen. Vi trodde at disse ekspertsystemene, med sine regelmotorer og kunnskapsbaser, kunne løse nesten alt, forteller han. 

Premissene for å utvikle løsningene var ikke helt de samme som i dag. 

– Maskinene vi jobbet på var på størrelse med komfyrer, og maskintid måtte reserveres på lister, minnes Pettersen. 

Men AI-entusiasmen som hadde herjet blant teknologer og forskere på 80-tallet, døde etterhvert ut. Finansieringen tørket opp, og mange selskaper gikk konkurs. Teknologidirektøren har en klar teori om hvorfor. 

– Ekspertsystemene var både banebrytende og klønete på samme tid. De levde ikke opp til de skyhøye forventningene. Vi lærte en viktig lekse: Teknologi alene er ikke nok – AI må skape reell verdi.

Bildetekst: Thomas Bech Pettersen er teknologidirektør i Computas og har 40 års fartstid innenfor AI og IT-utvikling.

 

Computas høstet allikevel verdifull erfaring på fagfeltet og utviklet løsninger for noen av Norges største industriselskaper, som Statoil, Norsk Hydro og Norske Skog – og morselskapet Veritas. Utover på 90-tallet fikk Computas muligheten til å gjenbruke noe av kjernen i ekspertsystemene i utviklingen av saksbehandlingsløsninger for offentlig sektor, blant annet for politiet, domstolene og Mattilsynet. Løsningene er prisbelønte, og har også blitt eksportert til andre land i Europa støttet av EU-midler. Bruken av den tidlige formen for AI var imidlertid ikke det som gjorde løsningene anerkjent og verdsatt av kundene. Det var systemenes effektiviseringsgevinst og nytteverdi som gjorde at de vant frem og Computas overlevde den såkalte AI-vinteren.

AI i et nytt teknologilandskap

Noen tiår senere har interessen for kunstig intelligens eksplodert. AI har gått fra å omhandler ekspertsystemer til maskinlæring, dyp læring og til de store språkmodellene. Computas dype forståelse og erfaring på fagfeltet har blitt mer relevant enn noen gang før. Administrerende direktør Trond Eilertsen peker på at Computas ikke bare var tidlig ute, men har fortsatt å utvikle seg i takt med teknologien. 

– Det er ingen tvil om at AI-kompetansen vi besitter i Computas er høyt verdsatt hos kundene våre nå. Vi må hjelpe dem med å navigere i et teknologisk landskap som blir stadig mer komplekst. De ønsker å vite hva de bør gjøre med AI, hvordan de skal komme i gang - og hva de ikke bør gjøre. Da er det en trygghet å kunne vise til solid erfaring på fagfeltet, sier han.

Han støtter kollegaen i at verdien teknologien skaper uansett er viktigere enn teknologien i seg selv. 

– For oss handler det om å hjelpe norske virksomheter med å løse problemer og skape noe som er nyttig og som gir verdi, sier Eilertsen. 

Bildetekst: Trond Eilertsen er administrerende direktør i Computas. Selskapet har jobbet med AI siden 80-tallet. 

En ny AI-nedtur?

Når interessen er skyhøy innenfor et teknologifelt, går også debatten raskt i gang om hvorvidt hypen vil dø ut eller gå over i reell adopsjon. Teknologidirektøren i Computas er overbevist om det siste. 

– Forskjellen fra 80-tallets AI er at teknologien faktisk fungerer denne gangen. Dagens AI er drevet av enorme mengder data og en helt annen skybasert maskinkraft enn vi hadde den gangen. Det gjør at AI til noe mer enn en teknologisk kuriositet - den løser reelle problemer, sier Pettersen. 

Han understreker at vi fremdeles er i startgropen, men at AI nå gradvis blir å anse som hverdagsteknologi for mange yrkesgrupper og brukere gjennom AI-agenter og -assistenter, automatiseringsløsninger, AI-drevne chatboter, dataanalyse og beslutningsstøtte. 

– Bred adopsjon er et nøkkelpunkt. Når mange allerede har fått et forhold til denne kraftfulle og effektiviserende teknologien, er det lite sannsynlig at den ender opp som en døgnflue.   

 Allikevel har hans fartstid med AI i Computas gjennom fire tiår lært selskapet at brukernytte og verdiskapning alltid må stå i sentrum for at de skal lykkes med innovasjon og utvikling av IT-løsninger hos sine kunder.

– AI er verken magi eller en trussel i seg selv. Det er hvordan vi bruker teknologien som avgjør dens suksess, avslutter han.