EU har lansert Bærekraftsrapporteringsdirektivet (Corporate Sustainability Reporting Directive - CSRD) som vil være gjeldende i EU fra 2024. I Norge vil den nye Åpenhetsloven bli gjeldende for mellomstore til store selskaper fra sommeren 2022.
I denne artikkelen gir vi deg noen tips til hvordan din bedrift kan starte jobben med å fokusere, levere og rapportere på bærekraft.
Begrepet bærekraftig er å finne overalt om dagen, i politikken, i nyhetene og i reklame. Ofte er betydningen preget av den personen eller gruppen som bruker begrepet. Dette bidrar til mye uklarhet.
For å kunne rapportere på bærekraft må du sikre at ledergruppen har en felles forståelse av hva bærekraft er, og hva bærekraft betyr for din virksomhet. Interessentinvolvering er et relevant stikkord fra ISO 26000, standarden for veiledning om samfunnsansvar.
Hva er bærekraft?
En anerkjent definisjon på bærekraftig utvikling ble lansert i 1987. Da kom Brundtland-kommisjonen med rapporten «Vår felles framtid». Der ble bærekraftig utvikling definert på følgende måte:
«Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»
Denne definisjonen er like aktuell i dag. Videre snakkes det gjerne om de tre dimensjonene i bærekraft;
- Sosiale forhold: Den positive og negative påvirkningen virksomheten har på sine interessenter. Dette kan være alt fra ansatte og deres familie til kunder og leverandører.
- Miljø og klima: Den positive og negative påvirkningen virksomheten har på miljø og klima. Eksempler på dette kan være utslipp, klimakvoter, farlige kjemikaler og bruk av naturressurser.
- Økonomi: Den positive og negative påvirkningen en virksomhet har på den lokale, nasjonale og internasjonale økonomiske veksten.
For at noe skal kalles bærekraftig må disse dimensjonene være i balanse.
Les også: 5 tips til å bli en mer bærekraftig virksomhet
Kontekst og interessenter
Ved å kartlegge organisasjonens kontekst og interessenter får virksomheten viktig informasjon for å identifisere påvirkningen virksomheten har på de tre dimensjonene i bærekraft. I denne kartleggingen må du se på hvilke aktiviteter og forretningsrelasjoner virksomheten din har. Videre må du søke å få en forståelse for hvordan disse har påvirkning på en bærekraftig utvikling.
Det er viktig å identifisere både områder virksomheten har en negativ (potensiell) påvirkning og en positiv påvirkning. Vesentlighet er et viktig prinsipp i bærekraft. Det innebærer å kartlegge hva som er mest relevant for din virksomhet og dine interessenter, men også graden av påvirkning.
Når du har kartlagt hvordan din virksomhet påvirker bærekraft, må du gjøre en prioritering av hvor påvirkningen er størst - en såkalt vesentlighetsvurdering. Denne listen sorterer du fra størst til minst påvirkning. Deretter bestemmer du et grensepunkt for hva som skal rapporteres på.
Vil du vite mer? Meld deg på kurs i bærekraftsrapportering
Hva finnes fra før?
Kanskje har du allerede gjort en del av dette arbeidet. En god start kan derfor være å se på bedriftens forskjellige rapporter og retningslinjer, f.eks. årsberetningen, strategidokumenter, HMS- og miljørapporter, etiske retningslinjer osv. Velg deretter en metode for å fortelle historien (rapportere) om hvordan din bedrift bidrar til en planet vi mennesker kan fortsette å vokse og innovere på.
Hva skal være med i bærekraftsrapporten?
God bærekraftsrapportering er viktig for at dine interessenter skal kunne vurdere påvirkningen din virksomhet har på miljø og klima, økonomi og sosiale forhold. For store bedrifter er dette lovpålagt, men vi ser også at dette blir stadig viktigere for mindre bedrifter. Et eksempel er at vurderingskriterier i offentlige anbud og større konkurranser i økende grad inkluderer bærekraft og samfunnsansvar. Forbrukerne setter også stadig større krav til nettopp bærekraft.
Regnskapsloven §3-3c stiller noen minimumskrav til store selskaper; «Store foretak skal utarbeide en redegjørelse om samfunnsansvar som minst omhandler miljø, sosiale forhold, arbeidsmiljø, likestilling og ikke-diskriminering, overholdelse av menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser.»
Videre står det at redegjørelsen minst skal inneholde:
- en beskrivelse av foretakets forretningsmodell,
- en beskrivelse av foretakets retningslinjer for håndtering av forhold som nevnt i første ledd første punktum, herunder gjennomførte aktsomhetsvurderinger,
- virkninger av retningslinjene,
- de vesentlige risikoene knyttet til foretakets virksomhet som omhandler forhold som nevnt i første ledd første punktum. Der det er relevant og vesentlig, skal det opplyses om forretningsforbindelser, produkter eller tjenester som kan forventes å ha negativ påvirkning på forhold som nevnt i første ledd første punktum, samt hvordan foretaket håndterer disse risikoene,
- resultatindikatorer som er relevante for foretakets virksomhet.
Rapporten bør inneholde data som er sammenlignbare fra år til år. På denne måten kan virksomheten måle sine prestasjoner opp mot tidligere påvirkning og sine mål. Bruk SMARTE mål der det er mulig, og sørg for å være konsistent i måten du henter inn data og rapporterer på.
Kontekstuell informasjon er også viktig og gjør det mulig for interessenter å blant annet sammenlikne dine prestasjoner mot andre selskaper, såkalt benchmarking.
Veien videre
- Oppdater deg på gjeldende standarder innen bærekraftsrapportering. GRI standard for bærekraftsrapportering, FNs bærekraftsmål, FN Global Compact og ISO 26000 er en god plass å starte.
- Få opplæring. Kiwa har en rekke kurs i bærekraft og bærekraftsrapportering. Les mer om våre kurs i bærekraft her. Kursene kan også skreddersys din bedrift og holdes bedriftsinternt.
- Få hjelp til å komme i gang. Book tid for en uforpliktende prat med rådgiver her.
