Å utnytte arbeidskraften bedre

Berfenstam understreker at fremtidens arbeidskraft vil se annerledes ut enn i dag.
– Mange kommuner har beregnet at antallet oppgaver i helsesektoren vil doble seg i løpet av ti år, uten tilsvarende økning i tilgang på helsefaglig personell. For å løse oppgavene som ikke krever helsefaglig utdanning, må virksomheter tenke nytt om bemanning. Det handler om å rekruttere bredt, se potensialet i ulike erfaringer, og vektlegge realkompetanse fremfor kun formelle kvalifikasjoner.
– I dag står 685 000 mennesker utenfor arbeidslivet. De fleste av disse er arbeidsdyktige, men får ikke fotfeste. Særlig bekymringsfullt er det at mange unge mellom 15 og 29 år faller utenfor. Ifølge Oslo Economics koster tidlig marginalisering og utenforskap samfunnet over 73 milliarder kroner i året.
– Blant de som står utenfor, er det mange som aldri sender jobbsøknader, har hull i CV-en eller aldri blir kalt inn til intervju. Noen kan trenge tilpasninger, opplæring eller fleksibilitet – for eksempel ved å jobbe korte økter eller på nattestid. Likevel representerer de en betydelig ressurs for virksomheter som tør å se forbi manglende formell kompetanse. Alle har en realkompetanse som kan komme til nytte.

Å utnytte ung arbeidskraft

Berfenstam mener at arbeidsplasser må gjøres mer attraktive for unge, blant annet gjennom fleksible ordninger og tilpassede oppgaver.
– Hjemmesykepleien i Bydel St. Hanshaugen har lenge hatt stort arbeidspress. For å avlaste de ansatte utviklet vi, i samarbeid med bydelen og Nyby, en ny type ekstrajobber som gir unge mulighet til å bidra. Dette er ikke vanlige deltidsjobber – de er spesielt tilpasset unge som går på skole eller studerer.
– De unge har ingen fast arbeidstid eller timelønn. I stedet velger de selv hvilke oppgaver de vil løse, og når de vil løse dem. Via Nyby-appen får de tilgang til konkrete behov i hjemmesykepleien, og betaling for hver oppgave er avtalt på forhånd. Jo flere oppgaver de løser, desto mer tjener de.

– Vi lanserte stillingen som en del av karriereprogrammet Verdens viktigste jobb, basert på tanken om at den første jobben ofte er avgjørende. Har man først kommet inn i arbeidslivet, er veien videre lettere. I dag står over 110 000 unge mellom 15 og 29 år utenfor arbeid og utdanning, ifølge SSB – og antallet øker. Psykiske helseutfordringer er en viktig årsak, og Riksrevisjonen har kritisert myndighetenes arbeidsrettede bistand for å være utilstrekkelig for denne gruppen.
– Forskning fra Danmark viser at unge uten jobberfaring som får noen lønnede arbeidstimer, øker sjansen for varig tilknytning til arbeidslivet med fem ganger. Derfor er det avgjørende å få dem i gang så tidlig som mulig. Da vi søkte etter ungdommer til ekstrajobber i hjemmesykepleien, var interessen i utgangspunktet lav. Men da de ble tilbudt fast betaling for oppgaver som å handle for eldre, klippe gress eller kople opp en pc, eksploderte interessen. På to uker fikk vi 650 søkere, og har nå ansatt over 20 unge i disse rollene.
– Vi har også etablert et godt samarbeid med Strawberry-konsernet om tilsvarende løsninger innen hotellbransjen.

Å utnytte kompetanse og realkompetanse

Bedrifter må bli flinkere til å se den uutnyttede kompetansen som finnes, og være åpne og fordomsfrie i rekrutteringen, forteller Berfenstam.
– Mange av dem som i dag står utenfor arbeidslivet, kan dekke viktige oppgaver – særlig hvis de får opplæring og tilpassede arbeidsoppgaver. Noen ganger må jobben skreddersys, men når disse kandidatene får muligheten, viser de ofte stor lojalitet og leverer godt. Virksomheter som ønsker tilgang på denne typen arbeidskraft, kan samarbeide med NAV eller aktører som oss i OsloKollega.

– Behovet for ny kompetanse vil øke i årene som kommer. Men det er viktig å huske at også mennesker uten full formell kompetanse kan bidra til utvikling – inkludert innen teknologi. Vi har sett at personer med lese- og skrivevansker kan produsere gode tekster ved hjelp av AI. Med opplæring, tilpasning og støtte kan mange som i dag står utenfor arbeidslivet, fylle roller i fremtidens arbeidsmarked.
– Virksomheter må lete etter potensialet hos kandidater, ikke bare etter papirer. Fremtidens arbeidsliv krever at vi ser ressursene i hver enkelt. Ved å tenke nytt om oppgavedeling og inkludering, kan vi dekke både dagens og morgendagens behov for arbeidskraft, avslutter Berfenstam.

Tid for nytenkning: Hvem står utenfor – og hvordan kan vi inkludere dem?

Fremtidens arbeidsmarked vil kreve mer fleksibilitet, åpenhet og nytenkning. Virksomheter som inkluderer mennesker med ulik bakgrunn og arbeidsevne, kan få et viktig konkurransefortrinn – men det forutsetter at vi utfordrer gamle tankesett om rekruttering og kompetanse. Hva kan din virksomhet gjøre for å bidra til et mer bærekraftig arbeidsliv?

1. Hvordan kan vi kartlegge hvilke oppgaver hos oss som faktisk krever formell utdanning – og hvilke som kan løses på andre måter?
2. Hva gjør vi i dag for å rekruttere mennesker utenfor tradisjonelle kandidatgrupper – og hva kan vi gjøre mer av?
3. Hvordan kan vi tilrettelegge arbeidsoppgaver eller arbeidstid for å inkludere mennesker med ulike behov, for eksempel unge med psykiske utfordringer eller personer med lav formell kompetanse?
4. På hvilke områder kan vi bruke teknologi, som AI, for å støtte medarbeidere med utfordringer innen for eksempel skriving, språk eller læring?
5. Hvordan kan vi jobbe aktivt med å endre holdninger internt slik at fordommer mot utradisjonelle kandidater ikke blir en barriere for inkludering?

Berfenstams fem beste tips for fremtidens arbeidsmarked

1. Definer dine behov for arbeidskraft i årene som kommer.
2. Design en inkluderingsløsning som passer for kandidater som står utenfor arbeidslivet.
3. Legg forholdene til rette for at kandidatene skal fungere i jobb – og følg dem opp i hverdagen. 
4. Sørg for samarbeid med NAV/inkluderingsbransjen.
5. Legg til rette for videreføring av arbeidsforhold etter endt opplæringsperiode.