På spørsmål om et talent er medfødt eller om alle har potensial til å bli et talent på arbeidsplassen, svarer Billy Adamsen, forskningsleder og førsteamanuensis ved Zealand Academy for Technology & Business i Danmark, at dette er et spørsmål som ikke kan besvares.
– "Talent" eksisterer ikke som et konkret begrep. Det er et tomt uttrykk, som vi selv tillater å få tilfeldig betydning. Det er en myte. Hva som er talent for meg, er ikke nødvendig
vis talent for deg. I flere tiår har talent management fokusert på å finne noe som ikke finnes, ved å lete etter de "spesielle" individene. Slik kan ikke fremtidens ledelse fungere lenger. I stedet bør vi fokusere på en No-talent Management, som utfordrer tanken om talent som noe medfødt. Fremtidens ledelse bør anerkjenne og utvikle de konkrete ferdighetene og potensialene som alle medarbeidere har og kan utvikle med hensyn til arbeidsplassens behov.Støttes av forskning
Ifølge Adamsen støtter nyere forskning nødvendigheten av en No-talent management-tilnærming, hvor fokuset er på hva medarbeidere kan, heller enn hva de er.
– Flere forskere fremhever viktigheten av å prioritere ferdigheter fremfor å jakte på "talenter". Dette har ført til at begrepet ferdigheter nå er integrert i talent management, og noen foreslår til og med at det bør omdøpes til 'Skills First Talent Management'. Problemet med denne ledelsestilnærmingen er at den fortsatt tror på at det finnes 'talenter'.
Medarbeiderne kan utvikle seg selv
For at medarbeiderne skal kunne utvikle seg selv på best mulig måte, er det flere viktige prinsipper som bør følges, forklarer Adamsen.
– Ikke alle prinsippene er kun til for å forbedre spesifikke ferdigheter, men snarere for å reflektere kritisk over ens tilnærming til sitt arbeid og sin rolle i organisasjonen. En sterk inspirasjonskilde for utviklingen av slike tilnærminger er å bevege seg bort fra null-sum-tenkning. Med andre ord; i null-sum-tenkning er suksess til syvende og sist mulig bare på andres bekostning, mens pluss-sum-tenkning fremmer muligheten for at alle kan vinne og utvikles ved å jobbe sammen og vokse kollektivt.
– Først og fremst er det viktig å ha fokus på ens arbeid og ikke på seg selv som «talent». Med andre ord bør en medarbeider fokusere på hvordan en kan bidra til organisasjonens oppdrag uten å stikke seg selv frem. Dermed blir suksess ikke å gjøre ens evner bedre, men heller det å gjøre sitt beste og hjelpe andre i prosessen. Dette vil lede til en bedre mental innstilling og engasjement.
Bevissthet om egne ferdigheter
Adamsen deler et annet viktig prinsipp, som handler om å være til stede på jobben og ta eierskap til arbeidet. Han påpeker at dersom en person tar ansvar for sin oppgave, gir det ansvarsfølelse, noe som igjen øker engasjement og motivasjon.
– For det tredje bør medarbeiderne oppnå økt bevissthet om hvordan deres egen identitet og deres egne ferdigheter kan passe til arbeidsidentiteten og arbeidsinnholdet. Her bør en kontinuerlig reflektere over egne ferdigheter og hvordan det passer inn i arbeidet. I null-sum-tenkning kan man være bekymret for at andre ønsker eller har de
samme ferdighetene som en selv, men i pluss-sum-tenkningen handler det om å fokusere på å bruke ens ferdigheter på en slik måte som gagner fellesskapet og gir og fyller akkurat de spesifikke ferdigheter som kreves for å gjøre teamets arbeid på en god måte. Å forstå hvordan ens egen kompetanse passer inn i ferdighetene til teamet, kan også skape mulige veier for målsetning og anvendelse for å forbedre dem.– Ved å følge disse prinsippene og gå bort fra en null-sum-tankegang, kan medarbeiderne utvikle en arbeidsorientert og utviklingsorientert måte å tenke på når det gjelder arbeidet sitt. Dette vil bidra til å utvikle ferdigheter, men også øke personlig tilfredshet og skape større gevinst for organisasjonen. Ved å samarbeide og anerkjenne at mange kan vinne gjennom utvikling vil det bli et mer dynamisk arbeids- og utviklingsorientert
miljø.Hjelp medarbeiderne
Ledere bør hjelpe medarbeiderne med å se hvordan deres nåværende ferdigheter kan utvikles og tas i bruk i fremtiden, mener Adamsen.
– Dette innebærer å snakke om medarbeidernes potensial, og hvor mye de kan vokse i rollen. Ved å tilby en visjon for en inspirerende fremtid, kan lederne gi medarbeiderne en forståelse av hva som skal til for at de skal engasjere seg i og prestere i jobben sin.
– På kurs/workshops kan ledere være med på å skape en visjon slik at ansatte ser nøyaktig hvordan de kan vokse og utvikle seg. I slike kurs/workshops kan ledere også hjelpe ansatte med å utvikle en arbeidsidentitet som prioriterer fremtidige behov og mål i og utenfor organisasjonen. Det handler altså ikke om stjerner,
det handler om å hjelpe alle medarbeiderne et skritt videre i utviklingen, og få dem til å se deres rolle i et fremtidig lys. De prioriterer tilknyttede karrieremål og søker å hjelpe hver medarbeider å vokse.Ved å integrere bruk av prinsippene over, kan medarbeiderne skape en retning som vil få dem til å optimalisere egne ressurser slik at de kan se sin rolle og følge med på organisasjonens fremtid.Svekker konkurranseevnen
– Konsekvensen for Norge og Skandinavia ved å opprettholde et smalt fokus på "talenter" og praktisere gammeldags talent management er at vi svekker vår samlede konkurranseevne. Når ressurser først og fremst investeres i noen få utvalgte, står flertallet av medarbeiderne igjen uten nødvendig utvikling av sine ferdigheter. Dette fører til en arbeidsstyrke som ikke er godt nok rustet til å møte fremtidens krav, og som heller ikke kan prestere. Samtidig skaper talentfokus et egoistisk syn på arbeidet, der medarbeidere engasjerer seg mindre i organisasjonens felles mål.
– For Skandinavia, som historisk har bygget sin suksess på høy kompetanse og bred deltakelse i arbeidsmarkedet, betyr dette at vi risikerer å sakke akterut i den globale konkurransen, hvor andre land, som de asiatiske, ser ut til å investere mer i å utvikle hele arbeidsstyrkens ferdigheter, fremfor bare "talenter", avslutter Adamsen.
No-talent management 5 tips for ledere som jobber med talentutvikling
1. Identifiser styrkene du allerede har
Slutt å lete etter "talenter". Med en null-sum-tankegang ser en på talent som en knapp ressurs for noen få heldige. En pluss-sum-tankegang ser ferdigheter i hvert enkelt menneske og fokuserer på å finne og utforske det hos sine ansatte. Anerkjenn ferdighetene og evnene som dine ansatte allerede har – og vær nysgjerrig på hva ferdighetene deres kan brukes til og hvordan de kan utvikles.
2. Still spørsmålet: "Hva er du god på?"
I stedet for å lure på, spør dine ansatte direkte hva de er gode på. En pluss-sum-mentalitet spør og fremmer samarbeid slik at ansatte kan bidra og komme med sine personlige erfaringer og innsikt. Alle har en erfaringsbasert følelse og kunnskap om sine nøkkelkompetanser – og samarbeid forsterker dem.
3. Gjør styrkene relevante
Knytt ansattes styrker til konkrete oppgaver og prosjekter der deres prestasjoner betyr noe. Null-sum-tenkning streber etter å kjempe om stillinger og ansvar, en pluss-sum-tankegang viser hvordan ansattes innsats kombineres for å møte organisasjonens behov. Når evnene deres samsvarer med disse behovene, skapes verdi, og motivasjon og prestasjon stemmer overens med den verdien.
4. Visualiser deres potensial
Beskriv tydelig hvordan deres nåværende ferdigheter kan utvikles og brukes i fremtiden. En pluss-sum-tenkning gir ansatte en vekstorientert visjon der utviklingen deres kommer dem, og teamet deres, til gode.
5. Skap en fremtidig arbeidsidentitet
Støtt dine ansatte i å utvikle en arbeidsidentitet som er i tråd med organisasjonens fremtid. Null-sum-tenkning begrenser utvikling ved å fokusere på hvem som for øyeblikket er den "beste", en pluss-sum-tankegang viser hvordan alle kan bli bedre sammen. Det handler ikke om å lete etter stjerner, men at alle er klare for neste nivå og får sjansen til å skinne sammen – med den rette arbeidsidentiteten.
Jobb: Forskningsleder og førsteamanuensis (lektor)
Utdanning: Ph.D. i ledelse og språkpsykologi ved Zealand Academy for Technology & Business i Danmark.
Erfaring: I tillegg til akademisk bakgrunn har han erfaring som leder, direktør og rådgiver for både nasjonale og internasjonale selskaper innen næringsliv, politikk og sport. Han er forfatter av blant annet bøkene Demystifying Talent Management – A Critical Approach to the Realities of Talent Management (2016) og Work Identity – A Neurophilosophical Perspective (2023). Videre har han utviklet en av de første testene som kan måle arbeidsidentitet og hvor sterk denne identiteten føles når man er på jobb.











