De fleste har hørt om Habsburg, Bernadotte og Windsor, men Savoia? Nesten glemt. Likevel finner vi avtrykkene overalt: i vintradisjoner, skikultur, hotellkjeder, til og med i oppfinnelser som espressomaskinen, vermouth, og tiramisù. Fra smågrever som krevde toll ved alpine fjellpass, vokste de til å samle Italia til et kongerike. Ikke ved tilfeldigheter, men gjennom evne til struktur, strategi og ledelse som dagens ledere kan lære av.
Fjellpassene som businessmodell
Da kongeriket Burgund kollapset på 1000-tallet, oppsto en rekke små føydalstater. Savoia var én av dem – strategisk plassert midt i Alpene, med kontroll over overgangene som bandt Europa sammen. Her gikk både Julius Cæsar, Napoleons tropper, og sannsynligvis Hannibal selv i 218 f.Kr. Fjellpassene ble Savoias gullgruve med toll, skatter og handel. Men grevene skjønte tidlig noe mange bedrifter fortsatt overser. Makt bygges ikke bare på inntekter, men på relasjoner.
Europas eldste nettverksbyggere
I stedet for å krige seg til makt, dyrket Savoia allianser gjennom diplomati og ekteskap. De forstod verdien av å være en «nødvendig alliert» – også når det betydde å bryte med sine egne, for mer fordelaktige avtaler. På 200 år vokste Savoia fra en fjellstat til et maktsentrum med kontroll over Torino, Lausanne, Nice og Piemonte, og til og med Savoy Palace i London! Eksemplene er flere: På 1200-tallet giftet hertugen seg med en burgundisk prinsesse og fikk landområder med på kjøpet. 400 år senere giftet en annen bort sin datter til den spanske tronfølgeren og sikret seier. Strategien var rett og slett makt gjennom nettverk. Det gir en tydelig parallell for ledere i dag. Vi gifter oss ikke lenger for å sikre markedsandeler, men vi bygger joint ventures, partnerskap og strategiske nettverk. Relasjonskapital og solide nettverk var Savoias gull, og det er det fortsatt i moderne organisasjoner.
Når PowerPoint ikke holder - ledelse med støv på støvlene
Makten lå hos hertugen (ofte het de Amadeus, Victor eller Emanuel – branding var ikke deres sterkeste side). Savoia var delt av et fjellmassiv, og strakte seg fra skipsfart og fiske ved kysten, via fjelloverganger og handel, til landbruk og storbyliv. Derfor passet ikke én driftsmodell for alle, og hertugen var avhengig av lokale ledere. De hadde sin egen desentraliserte organisasjonsmodell: å kombinere en sterk sentral visjon med lokal frihet og tilpasning. En hertug i Torino kunne ikke detaljstyre handel i Nice eller diplomati i Genève. Han måtte stole på folk, men også sørge for lojalitet. Derfor reiste hertugen selv jevnlig over Alpene. Offisielt for å «roe gemyttene». I praksis for å drive lederoppfølging med synlighet, nærvær og kulturbygging. Du kan ikke styre alt fra hovedkontoret. PowerPoints holder ikke. Vil du bygge felles mål og lojalitet, må du møte folk der de er, og vise at du bryr deg om mer enn resultatrapporten.
Hvordan fusjonere et land – uten å miste lojaliteten
I 1713 ble Savoia et kongedømme. Først ble hertugen av Savoia kronet til konge av Sicilia, for så å bli konge av Sardinia syv år etter. Ble det nevnt at de var gode på nettverk og forhandling? Så, i 1858 møtes Cavour, Savoia-kongens statsminister, og Napoleon III i hemmelighet. Planen var å provosere Østerrike til krig. Napoleon lovte støtte, og territorier ble delt på forhånd: Lombardia og Venezia til Piemonte/kongen, Nice og den franske delen av Savoia til Frankrike. Avtalen ble i god savoiansk ånd forseglet med et ekteskap, mellom kongens datter og Napoleons fetter.
Deretter fulgte de italienske uavhengighetskrigene, og med dem kom Garibaldi. Den revolusjonære lederen som erobret Sør-Italia, og ropte «Roma o morte!». Victor Emanuel forstod risikoen ved å utfordre Pavestaten, og stanset ham. Likevel aksepterte Garibaldi kongen som samlende leder «Padre della Patria», fedrelandets far. I Teano i 1860 overlot han Sør-Italia til kong Victor Emanuel II, et øyeblikk som fortsatt regnes som Italias grunnleggelse. Hva sier dette om bedriftssammenslåinger og endringer i organisasjoner?
Narrativ som binder sammen
For organisasjoner vet vi at symbolsk lederskap er avgjørende. Teano ble ikke bare en overlevering, det ble en felles fortelling om hvorfor Italia ble samlet. Garibaldi fikk ikke makt, men han fikk ære og anerkjennelse i den nye organisasjonen. Italia fikk én historie. Når selskaper fusjonerer eller bedrifter endrer navn, er historiefortellingen like viktig. Felles narrativ binder sammen og skaper forpliktelse til nye mål. Det gir tilhørighet og fellesskap. Dette visste Victor Emanuel av Savoia.
Huset Savoia viste at langsiktig strategi, tillitsbasert delegering og symbolsk lederskap kan forene komplekse og motstridende krefter. For små og mellomstore bedrifter betyr dette å bruke nettverk lokalt og knytte til seg gode samarbeidspartnere, bygge tillit med kunder og leverandører, og fortelle en felles historie som gjør at medarbeiderne opplever eierskap og stolthet. Det skaper robusthet i organisasjonen og mulighetsrom for endring.
Og så – fallet
Men også Savoia trådte feil. Da fascismen vokste, valgte kong Umberto å støtte Mussolini. En kortsiktig allianse, som ble begynnelsen på slutten. Selv den sterkeste organisasjon kan falle hvis den binder seg til feil verdier eller ignorerer samfunnets endringer. I dag er Huset Savoia stort sett glemt, bortsett fra navnet som lever videre i skiområder og hoteller i europeiske storbyer. Men det var en gang Europas lengstlevende hertugdømme.
Hva moderne ledere kan lære av Huset Savoia
- Bygg relasjoner like strategisk som Savoia bygget ekteskap.
- Kombiner sentral retning med lokal frihet i bedriften for å stimulere til innovasjon og tilpasning, og balansere dette i møte med kontroll og styring.
- Skap meningsfulle narrativ for å støtte opp om fusjoner, oppkjøp og omstillinger.
- Unngå kortsiktige allianser som undergraver bedriftens mål, langtidsstrategi og legitimitet.
Akkurat som Savoia bygget nettverk over fjellpassene, ser vi i dag hvordan norske bedrifter lykkes gjennom strategiske partnerskap og relasjoner. Equinor samarbeider globalt om energiomstilling, og merkevarer som Jotun får internasjonal vekst gjennom lokale partnere og fokus på tilpasning regionalt. Fellestrekket er det samme: Nettverk og tillit er essensielt for å skape varig konkurransekraft.
Dette kan du gjøre videre
For ledergruppen: Ta med artikkelen til neste møte og diskuter: Hvilke «fjellpass» kontrollerer vi i dag, altså hvilke unike posisjoner eller relasjoner gir oss fortrinn, og hvordan kan vi utvikle dem videre?
Konkret grep: Lag en oversikt over deres viktigste nettverk og samarbeidspartnere. Diskuter om de forvaltes som «strategiske allianser» eller tilfeldige kontakter.
For deg som leder: Reflekter over hvordan du bygger tillit og synlighet i egen organisasjon. Er du kun på «hovedkontoret», eller er du til stede der verdiene skapes?
Konkret grep: Sett opp én konkret aktivitet neste uke hvor du møter ansatte eller samarbeidspartnere på deres arena, ikke din.
Vil du se flere historiske ledere i praksis? Neste artikkel i serien er: «Organisasjoners ubrukte autoritetskapital» – om makt, påvirkning og den stilltiende autoriteten.

Caroline Midttun Rostrup, psykolog og lederutvikler i KEIRON AS. Cand. psychol fra UiO, med videreutdanning i organisasjon og ledelse, parterapi og spesialisering i samfunns- og allmennpsykologi. Bred erfaring fra forelesningsvirksomhet og veiledning ved høyskole, over ti års internasjonal styreerfaring fra ideell sektor og leder i dag utviklingsarbeid i offentlig helsetjeneste. (Foto: Moment studio)












