Det å være leder er en svært krevende oppgave hvor man hele tiden møter krav fra ulike hold som eiere, styre, ansatte og kunder, og for å mestre denne rollen må man ta alle utfordringene på godt og vondt. Og noe av det aller viktigste er å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. Men det krever igjen forsvarlig ledelse.

Forsvarlig ledelse tar utgangspunkt i regelverket om det forsvarlige arbeidsmiljø. Hvilke krav stilles til kvalitet og oppfølging fra leder i et arbeidsmiljø? Hvordan skal lederen opptre og håndtere ulike situasjoner som kan oppstå? Forsvarlig ledelse handler om ledere som har evnen til å snakke med sine medarbeidere, og som er delaktig i prosessen med å skape en helsefremmende arbeidsplass.

Arbeidsmiljøforskning understreker viktigheten av to forhold, den ansattes behov for å bli sett som individ og behovet for å ha en nytteverdi i jobben. Tidligere har blant annet Dagens Næringsliv omtalt ulike bokprosjekter som er knyttet til begeistrende lederskap. Forfatterne Melhus og Haugen hevder at gode sjefer er flinke til å se, bli sett og til å involvere medarbeiderne sine. Forfatterne fremhever at ledere som har evnen til å være delaktig og tilstede skaper vinnere - både blant medarbeidere, eiere og kunder. Det handler om anerkjennelse, inspirerende mål, humor og glede, mestring og vi-følelse. Forfatterne fremhever med andre ord en tredje faktor som handler om lederens lederstil; at ledere må gjøre seg synlig eller gjøre seg tydelige overfor medarbeidere samtidig som man ivaretar bedriftens verdier. Ledere må ha tid til sine ansatte når de har behov for hjelp; de må være tilstede i arbeidsmiljøet og jobbe sammen med - og opp mot dem man leder. Det er viktig å fokusere på lederen som en sentral aktør på en arbeidsplass. Derfor bør ledere vektlegge å ha fokus på lederrollen og bruke tid på å tenke igjennom hvordan man som leder blir sett på og oppleves av sine medarbeidere. For gjennom selvinnsikt oppnår man selverkjennelse, og dernest kan man utvikle seg som leder og det er ikke radikale endringer i lederens lederstil som skal til før man merker positive endringer på arbeidsplassen.

Er lederen i stand til å endre fokus og (bli mindre operativ selv) jobbe mer gjennom sine medarbeidere, kan dette utgjøre en stor forskjell for arbeidsmiljøet og vil påvirke både på sykefravær, stress, lojalitet og ansvarsfølelsen til den enkelte ansatte. For teamet vil det kunne påvirke kvalitet, økt samhandling og økt bevissthet når oppgaver skal løses. Ledertrening bør derfor ha fokus på endring av små og få ting knyttet til egen lederstil og evnen til samtale. Dette kan gi konkrete og positive utslag for medarbeidere og arbeidsmiljøet samtidig som man raskere oppnår målene man har satt seg. Det handler ikke bare om hva man faktisk gjør som leder, men god kommunikasjon rundt det som skjer på en arbeidsplass. Ved å trene ledere i det å være tydelige og fokuserende, det å være uredd i sin fremferd og utvise mot, oppnår man større bevissthet rundt eget lederskap. Samtidig vil man kunne få frem talentene og kvaliteten i det man skal skape sammen. Det er viktig at lederen har et oppriktig ønske for sine ledere og medarbeideres beste! Utøvelse av forsvarlig ledelse tar utgangspunkt i bevissthet og trening rundt lederrollen i tråd med moderne lederprinsipper.

Forsvarlig arbeidsmiljø

Hva er normen for forsvarlig ledelse anno 2013? Normen i dag knytter seg til ledelse av kunnskapsmedarbeideren, med alle de utfordringer det medfører. Rammeverket i arbeidsmiljøloven (aml.) sier noe om hva arbeidstaker kan forvente seg, og verdiene som er nedfelt i denne loven tar utgangspunkt i beskyttelse (vernehensyn) og utvikling. Lovverket fokuserer på ivaretakelse av medbestemmelse, integritet og utnyttelse av egen arbeidsevne. Det skal være trygt og stimulerende å arbeide. ( Ikke slavekontrakter slik vi ser eksempler på i luftfarten og som undergraver et verdig liv og balanserte avtalevilkår i et arbeidsforhold).

Kvalitet og oppfølging

Den enkelte skal tilbys et arbeidsmiljø som fremmer selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar og et arbeidsmiljø som er helsefremmende. Ledelse må være deretter. Det er vektlagt i aml. de positive effektene av godt lederskap hvor krav til god kommunikasjon, opplæring, utvikling og fungerende fellesskap blir sentralt. De negative opplevelsene som klart skal unngås er nedfelt i ulike bestemmelser, slik som utilbørlig opptreden, trakassering, manglende utfoldelse og lignende. Når slike forhold likevel skjer, må organisasjonen håndtere situasjoner og gjenetablere et forsvarlig arbeidsmiljø for den enkelte. Den enkelte ansatte er forpliktet til å medvirke og være lojal mot virksomheten og de retningslinjer som gjelder for bedriftens kultur. Leder må derfor også følge dette opp og ha rett til å forvente en innsats fra den enkelte medarbeider. For å oppnå bedriftens mål må vi lykkes både sammen og hver for seg, og da vil den enkeltes bidrag blir avgjørende for hvorvidt man lykkes eller ikke.

Hvordan løse kriser?

Ledelsen skal håndtere det å drive butikk og det å lede mennesker i arbeid. Den enkelte leder må derfor benytte virksomhetens ressurser når det oppstår problemer som må håndteres, eventuelt knytte til seg eksterne ressurser for å håndtere problemer. Mange ledere opplever i dag at konflikthåndtering er et av de områdene som er mest utfordrende og som man trenger mest støtte for å løse på en god måte. Det å ikke ta aktive grep i forhold til konflikthåndtering, regnes ofte som brudd på arbeidsmiljøloven og unnfallenhet kan være et selvstendig rettslig grunnlag for ansvar i ettertid.

Reflekterte ledere

Når det fra myndighetenes side vektlegges stadig større krav til aktiv og helsefremmende ledelse, innebærer det derfor en aktivitetsplikt for norske virksomheter. Med det mener vi at kvaliteten på den ledelse som utføres må være meget god og være gjenstand for både måling og evaluering. For det er ikke likegyldig hvordan de menneskelige ressursene forvaltes. Det beste virkemiddel i dette arbeidet er derfor et kontinuerlig fokus på HMS og ledelse. Å gi forsvarlig ledelse et tydelig innhold gjennom bevisstgjøring i ledertrening, er derfor en oppgave vi tar med det største alvor og engasjement. Trening gir resultater!

Tekst: Jan Gunnar Kaaresen er utdannet jurist ved Universitetet i Bergen, med arbeidsrett som spesialfelt.