Usikre ledere blir ofte mer kontrollerende og begynner å mikrostyre

Selvtillit handler grunnleggende om å ha tillit til seg selv og egne ferdigheter i møte med utfordringer. Ifølge Trond Ullenes handler det ikke om å være uten frykt, men om å våge å handle selv når usikkerheten er der.

– I møte med noe nytt er det ofte to krefter som trekker i oss samtidig: lysten til å lykkes og frykten for å mislykkes. Så spørs det hvilken som får styre. For meg handler selvtillit mye om å være trygg nok til å være utrygg – og stole på at du har det som skal til.

Når du har tro på deg selv, går du ofte inn i oppgaver med energi, initiativ og mot. Når selvtilliten svekkes, skjer det motsatte. Mange begynner å utsette, overforberede seg eller trekke seg unna.

Ullenes mener samtidig at «god selvtillit» ofte fremstilles som en fast egenskap, noe du enten har eller ikke har. Slik fungerer det sjelden i praksis.

– Selvtillit er ikke statisk. Den påvirkes av dagsform, energi, relasjoner og situasjoner. Du kan føle deg sterk i én sammenheng og usikker i en annen.

Han peker på at tvilen ofte vokser når vi er slitne eller overbelastet.

– Du kan si ja til en oppgave med entusiasme, og dagen etter begynner tvilen å komme. Så får du hentet deg inn litt, kanskje trent, sovet bedre eller fått ro, og plutselig kjenner du deg helt annerledes igjen.

Ifølge Ullenes undervurderer mange hvor tett koblet selvtillit er til fysisk og mental energi.

– Når vi kjenner oss sterke, opplagte og til stede, tviler vi ofte mindre. Derfor er det viktig å spørre seg selv: Hva trenger jeg akkurat nå for å finne tilbake til trygghet og kraft?

Noen ganger handler det om hvile. Andre ganger om støtte, forberedelse eller tid til å tenke klart. Å forstå egne behov gjør det lettere å regulere både følelser og handlinger i krevende situasjoner.

Selvtillit kan trenes på. Ikke gjennom å late som du er sterkere enn du er, men gjennom erfaringer som bygger mestring og trygghet over tid.

– Bygg erfaring i å våge og i å lykkes. Spør deg selv: Hva var jeg mest fornøyd med i en oppgave jeg nylig løste? Hva gjorde jeg faktisk bra?

Han anbefaler også å be om konkrete tilbakemeldinger fra andre.

– Ikke bare «du var flink», men hva du gjorde som fungerte. Det gir langt sterkere læring og trygghet.

Et annet grep er å lage en «feiringsliste».

– Mange synes det føles som en skryteliste. Men det handler egentlig om å minne deg selv på erfaringer der du mestret noe vanskelig. Hjernen trenger slike referansepunkter.

Ullenes trekker også frem visualisering som et nyttig verktøy.

– Hjernen skiller dårlig mellom sterke forestillinger og faktiske erfaringer. Når du ser for deg at du håndterer en situasjon godt, gjør det noe med hvordan du møter den i virkeligheten.

Han mener også at ledere har stor nytte av å øve på selvobservasjon i pressede situasjoner.

– Stopp opp et øyeblikk. Pust. Observer hva som skjer i deg. Hva kjenner du i kroppen? Hva trenger du akkurat nå?

Dette handler ikke om å bli selvopptatt, men om å bli mer bevisst.

– Når vi forstår følelsene og behovene våre bedre, blir det lettere å handle klokt i stedet for å reagere impulsivt.

Mange ledere er godt trent i analyse, problemløsning og beslutninger, men langt mindre trent i å forstå egne følelser og behov.

– Selvempati er en ferdighet. Det handler ikke om svakhet, men om å skape kontakt med det som faktisk skjer i deg.

Ifølge Ullenes gir denne kontakten både klarhet og handlekraft.

– Når jeg forstår hva som skjer i meg, blir det lettere å ta bevisste valg i stedet for å styres av stress, frykt eller gamle mønstre.

Ullenes understreker at selvtillit ikke bare handler om individet. Den formes også i møte med andre mennesker.

– Vi påvirker hverandre hele tiden. Derfor kan vi føle oss trygge med noen mennesker og usikre med andre.

Han mener gode ledere forstår hvor mye trygghet og utvikling som ligger i relasjoner.

– En leder bygger ikke bare resultater. En leder bygger mennesker.

Ifølge Ullenes er konkrete og observerende tilbakemeldinger langt sterkere enn generelle vurderinger.

– Det er stor forskjell på å si «du er dyktig», og å beskrive hva personen faktisk gjorde som skapte trygghet, verdi eller mestring.

Slike tilbakemeldinger gjør noe viktig:
De hjelper mennesker å forstå sine egne styrker.

– Når folk kjenner at de blir sett på ordentlig, vokser både trygghet, eierskap og motivasjon.

Å bygge selvtillit i team handler også om å forstå menneskene bak rollene.

– En god leder ser ikke bare hvem du er, men hvem du har mulighet til å bli.

Det krever nærvær, nysgjerrighet og vilje til å forstå hva som gir mennesker trygghet, energi og mot.

– Noen ganger trenger mennesker støtte. Andre ganger trenger de å bli utfordret litt mer. God ledelse handler ofte om å kjenne forskjellen.

Da Trond Ullenes ble spurt om å gjøre intervjuet om selvtillit, kom reaksjonen umiddelbart.

– Jeg kjente både lyst og uro samtidig. Har jeg egentlig nok å komme med? Er jeg riktig person til å si noe om dette?

Han beskriver ikke følelsen som dramatisk, men som en stille tvil mange kjenner seg igjen i.

– Kanskje handlet det om ubehaget ved å skulle være «ekspert». Å mene noe om andres liv og erfaringer.

Etter hvert ble noe tydelig for ham:

– Jeg kan egentlig bare være ekspert på én ting: meg selv. Og knapt nok det noen dager.

Det han kjenner seg mest hjemme i, er ikke å stå over mennesker – men å være sammen med dem i det som skjer.

– Jeg liker ikke så godt å plassere meg selv over andre. Jeg liker bedre å være nysgjerrig. Å prøve å forstå hvordan det er å være deg.

Ifølge Ullenes bruker mange mennesker store deler av livet på å forsøke å fremstå riktige, trygge og kompetente.

– Noen ganger gjør jeg det som forventes av meg, fordi jeg vil være trygg, bli likt eller passe inn. Det er et gammelt forsvar mange av oss kjenner på.

Problemet er at det ofte skaper avstand til det som oppleves ekte.

– Når vi hele tiden forsøker å leve opp til noe, kan vi miste kontakten med det levende i oss selv. Med kraften, nysgjerrigheten og ærligheten.

Han tror mye av moden selvtillit handler om nettopp dette:
Å tåle å være menneskelig – også som leder.

– Noen dager kjenner jeg meg sterk og modig. Andre dager tviler jeg, trekker meg unna eller mister litt troen på meg selv. Det gjelder selv om man har erfaring, kompetanse og en flott tittel.

Mot slutten av intervjuet kommer Ullenes tilbake til noe han mener er grunnleggende – både i ledelse og i livet.

– Noen ganger trenger vi ikke råd eller løsninger. Vi trenger bare at noen er til stede sammen med oss litt.

Han mener mange ledere undervurderer kraften i dette.

– Det å bli møtt uten å bli fikset, vurdert eller analysert kan skape mer trygghet enn mange gode råd.

Kanskje er det også her noe av kjernen i selvtillit ligger:
Ikke i å være perfekt, fryktløs eller konstant sterk – men i å tåle å være hel.

– Begreper som selvtillit, mot og sårbarhet kan hjelpe oss å forstå oss selv. Men noen ganger må vi også legge ordene litt til side og bare være mennesker sammen, avslutter Trond Ullenes.