En engasjerende filantropisk CSR-strategi er mer enn avlat og gaver

Andre, gjerne større bedrifter, finner «tilfeldige» samarbeidspartnere eller bygger endog opp egne organisasjonsenheter som gjennomfører deres filantropiske innsats. Dette uttrykker ikke minst at bedriften virkelig tar det filantropiske samfunnsansvar på alvor og setter av ressurser til dette. Begge disse filantropiske CSR-strategier virker til en viss grad, men har som oftest svak mobiliserende og motiverende effekt på ansatte eller betyr noe for deres interessenter. I denne artikkelen presenteres en tredje vei, en filantropisk CSR-strategi hvor Norlandia Barnehagene i et partnerskap med Impande Foundation Norway forsøker å mobilisere og engasjerer alle ledd og nivåer hos begge parter, og som bidrar til kraftfull merverdi ute i tjenestefeltet.

De aller fleste bedrifter har definert og tydeliggjort sin strategiske kjerne blant annet i form av de varer og tjenester de skal levere

Når en bedrift skal utvikle sin filantropiske CSR-strategi, kan det være nyttig å spørre seg om det finnes en humanitær organisasjon som har behov for de samme tjenester som bedriften leverer. Har i tillegg denne humanitære organisasjonen et verdigrunnlag og en kultur for åpent og integrert partnerskaps-samarbeid, er man på sporet av å kunne utvikle en unik filantropisk CSR-strategi.

Impande Foundation Norway har i 11 år arbeidet med å gi barn og unge fra svært fattige kår i KwaZulu Natal og Eastern Cape i Sør-Afrika en god sjanse i livet. 67 prosjekter for barn og unge er levert. Mange av de totalt 460 registrerte barnehagene innen satsningsområdet drives i fattigslige blikkskur av ufaglærte eldre kvinner. Både fasiliteter og de faglige utfordringene er store. For de som er dedikerte og kan utvikling og drift av barnehager, vil et slikt utgangspunkt både være interessante og utfordrende. Impande Foundation søkte for vel to år siden kontakt med Norlandia Barnehagene. Det første møtet gav umiddelbar gjenklang. Ledelsen i Norlandia Barnehagene så umiddelbart svært mange muligheter til engasjement av ansatte, av fagstaber, av foreldre, av barn og ledelse.  Her kunne både den strategiske og operative kompetansen i bedriften engasjeres i et filantropisk engasjement med svært stort potensiale.  Ideene blomstret. Her kunne det leveres bidrag til barnehagefaglige spørsmål, bidrag til utvikling av barnehageprofiler, bidra med faglig hjelp, starte innsamlingsaksjoner til bygging av nye barnehager, inkorporering av tverrkulturelle temaer i barnehagene, gjensidig hospitering, besøksreiser til prosjekter og mye mer. Dessuten så man at denne type filantropisk engasjement over tid kunne bli mer og mer to-veis. Etter hvert som infrastrukturen blir utbygget i sør, skal en ikke se bort fra at barnehager i sør og nord har felles samlingsstunder og etter hvert både synger sammen og for hverandre.  Så langt har Norlandia Barnehagene i Norge allerede bidratt til bygging og utvikling av fire barnehager i Sør-Afrika.

Et partnerskapssamarbeid mellom en bedrift og en humanitær organisasjon har følgende muligheter i seg for bedriften.

• Det gir bedriftens filantropiske satsning en CSR-strategi.
• Det gir ansatte muligheter til å anvende sin kompetanse inn en ny kultursetting. Uteoppdrag kan virke sterkt motiverende for kjernetropper i bedriften. 
• Bidrag inn i realiseringen av prosjekter og den videre drift av slike prosjekter kan internmarkedsføres og fungere som en del av bedriftens omdømmebygging.
• Kompetanse- og ressursoverføring styrker også uteprosjektene.
• Denne type partnerskapssamarbeid kan ikke minst ha positiv innflytelse på ansattes motivasjon og lojalitet, noe som igjen kan gi positive forretningsmessige gevinster.

En annen viktig sideeffekt av denne type samarbeid kan være at det åpner for strategisk forretningsmessige muligheter. Gjennom samarbeidet vil bedriften trolig over tid utvikle en markedsinnsikt i samarbeidslandet. Denne innsikten legger igjen grunnlaget for mulige etableringer i landet.

For en humanitær organisasjon er et slik partnerskapssamarbeid svært viktig. Det sikrer langsiktighet i inntektsstrøm og i prosjektplanlegging. Den humanitære organisasjonen vil normalt også høste positive omdømmegevinster i givermarkedet.

Et slik samarbeid har med andre ord mulighetene i seg til at partnerne gjør hverandre unike, styrker omdømmet og åpner mulighetene for hverandre.   For både bedrifter og filantropiske organisasjoner er det viktig å bygge opp et omdømme som går ut over leveranser, produkt- og tjenestekvalitet. En velvalgt portefølje av partnere som bidrar til bedriftens samfunnsansvars engasjement kan øke dens omdømmekapital. For den filantropiske organisasjon kan valget av bedriftspartnere gjøre det samme.

Alle typer partnerskapssamarbeid er krevende, også mellom en humanitær organisasjon og en bedrift. Før samarbeidet starter opp er det viktig å avklare om partnerne har et bredt nok felles verdimessig grunnlag og dessuten en sosial kjemi som skaper energi og engasjement. Bedrifter verden over utformer eksplisitte verdiplattformer. Ved å sette verdier og forretningskultur i sentrum skaper dette et emosjonelt engasjement omkring bedriftens samfunnsansvar hos ansatte. Det er nettopp dette engasjementet som slikt filantropisk CSR-partnerskap må sikre og bære preg av.  Dessuten er det viktig at man gjøre noen forventningsavklaringer, inngå en forpliktende kontrakt og konsentrere seg om et felles oppstartprosjekt. Samarbeidet vil trolig fungere best som en framvoksende prosess rundt prosjekter og ulike motiverende engasjement ute og hjemme.  Toppledelsen må selvsagt stille seg bak samarbeidet både i ord og med en avtalt ressurstildeling. Dette er viktig både som symbolsk handling og som reell støtte til prosjekter, spesielt hvis ansatte også inviteres til, eller har lyst til litt ekstra frivillig idealistisk innsats.

Det er videre viktig at informasjonsstrømmen fra prosjektene er jevn og god, og at alle typer avvik i forhold til planer blir delt og håndtert konstruktivt. Alle typer partnerskapssamarbeid innebærer at man går inn i hverandres verdikjeder og funksjonsmåter på en transparent måte.

Med økende press fra både interne og eksterne interessenter vil de fleste bedrifter og noen filantropiske organisasjoner måle resultater og effekter for den øvrige virksomhet. I tillegg til den tradisjonelle finansielle rapporteringen snakkes det om den tredelte bunnlinjen. Det vil si miljøprestasjoner, økonomiske prestasjoner og sosiale prestasjoner. Bærekraftsmål er generelt lite utviklet og fremstår med sterkt varierende kvalitet. Mitt generelle inntrykk er at bedrifter er flere steg foran filantropiske organisasjoner i arbeidet med å måle ulike effekter av det arbeidet som blir gjennomført. Jeg vil ikke stikke under stol at slik måling av utviklingsbistand er krevende og forbundet med stor faglig usikkerhet.

Mange bedrifter har allerede gode opplegg for å vurdere virksomhet i og i samarbeid med andre land der rammebetingelsene kan være annerledes enn i Norge. Sjekklister knyttet til politiske, økonomiske og fysiske risikofaktorer, etisk forretningsoppførsel, forhold knyttet til menneskerettigheter, ivaretakelse av medarbeideres rettigheter, korrupsjon, kompetansetilgang og leverandørbase er også aktuelle temaer når man søker samarbeid med filantropiske partnere.

Tekst: Rolf Olse, Impande Foundation Norway.