I 2018 ble det gjennomført en Internasjonal undersøkelsen som omhandlet høysensitive, arbeidslivet og stress. Den ble utført av nederlandske drs. E.N. Bergsma, hoogsensitief.nl, og
Lian Kirksæther, liank.no var ansvarlig for den norske delen av undersøkelsen, samt norsk oversettelse av studiet og bloggpostene, som disse dataene er hentet fra.

Resultatene fra undersøkelsen viser at mange opplever å være stresset og overstimulert på jobb, noe som igjen fører til at flere blir slitne og noen utbrente. Dette gjelder spesielt de som er høysensitive. Tidspress, støy og konflikter på jobb er blant annet ord som går igjen når det gjelder hva som påvirker til stress og overstimulering. Målet med denne undersøkelsen er å bidra til en bedre forståelse av dette karaktertrekket på arbeidsplassen, slik at høysensitive vil bli mer verdsatt med alle sine styrker og ressurser.

Mer enn 5500 følsomme personer deltok i undersøkelsen til Bergsma, som omhandlet høysensitive i arbeidsliv og stress. Forskningen startet i Nederland med 1500 deltakere, og deretter ble undersøkelsen utvidet og besvart av sensitive over hele verden. Totalt deltok deltakere fra tjue land, og undersøkelsen ble oversatt til syv språk.

Velbalanserte beslutningstakere som er kreative og empatiske; dette er kvaliteter bedrifter og organisasjoner er ute etter hos sine medarbeidere. Visste du at omtrent 20 prosent av befolkningen har disse egenskapene allerede fra fødselen av? Dette gjelder ca.1 million nordmenn, og det viser seg at mange av dem ikke er i stand til å trives på arbeidsplassen. Disse 20 prosent med karaktertrekket høysensitiv er mer følsomme på ulike områder enn andre, og opplever at de er utsatt for stress og utbrenthet i høyere grad enn sine kolleger.

Hva er det som gjør at disse personene, som er så godt kvalifiserte, blir syke og utbrente? Og hvordan kan vi forbedre arbeidsforholdene slik at bedrifter og organisasjoner kan dra nytte av
deres medfødte egenskaper?

For å få svar på disse spørsmålene gjennomførte Bergsma en internasjonal forskning på temaene sensitivitet, arbeidsliv og stress. Resultatene var sjokkerende.
 

Forskningen

Deltakerne som deltok i forskningen ble bedt om å svare på tretti spørsmål som omhandlet følsomhet, andre egenskaper, arbeidsmiljø, overveldende situasjoner og utbrenthet. Ti land hadde nok respondenter til å uttale seg om forskjellene. Imidlertid fant vi ut at egenskapen med høy følsomhet oppleves ganske likt blant høysensitive i de forskjellige landene. Arbeidspreferansene ser også ganske like ut. Det er kun små forskjeller, hvorav noe kan forklares av landets økonomiske tilstand. Høysensitive fra land med økonomisk velstand satte verdifullt arbeid over karrieremuligheter. Høysensitive fra mindre velstående land har samme preferanser: Meningsfylt arbeid er viktigere enn karrieremuligheter, men her følger karrieremuligheter like etter. Alle spørreskjemaene ble analysert om folk var svært sensitive eller ikke. Deltakere som ikke var særlig sensitive ble fjernet fra responsgruppen.

Hva vil det si å være høysensitiv?

Høysensitivitet oppleves som nevnt av omtrent 20 prosent av verdens befolkning. Dette medfødte karaktertrekket ble først studert av Dr. Elaine Aron, som ga det navnet «Sensory Processing Sensitivity», eller «høysensitiv» på godt norsk. Svært følsomme mennesker har en tendens til å være mer oppmerksomme på finesser og behandle denne informasjonen på et dypere nivå. Å være sensitiv betyr at man gjerne kan være mer oppmerksom på støy, lyder og lysene som omgir Du som er høysensitiv kan ofte sanse følelsene til personen ved siden av deg, og du kan reagere mer intenst på disse følelsene enn andre. Denne subtile informasjonen, som andre kanskje ikke engang merker, behandles på et dypere nivå hos den høysensitive.

Forskning på den mer sensitive hjernen (gjort av Bianca Acevedo, Elaine Aron og kolleger) viser at flere deler er aktive sammenlignet med hjerner hos de som ikke er høysensitive. Dette innebærer at den sensitive hjernen er svært forbindende. Dette gjør det mulig for ulike hjernefunksjoner å samhandle. Fra disse studiene har vi lært at høysensitive pleier å stoppe opp for å ta innover seg nye situasjoner: De trenger tid til å behandle informasjonen før de reagerer. I tillegg er de på mange nivåer klar over sin egen stilling i forhold til den andre personen. Høysensitive justerer sine handlinger ut i fra de rundt seg. Bergsma kaller dette for optimal-mulighet-ambisjon.

Hvorfor er det så viktig å vite om karaktertrekket på arbeidsplassen?

I et samfunn hvor spontanitet og rask beslutningsprosess opphøyes til førsteprioritet, blir svært følsomme menneskers talenter undervurdert. Du kan forvente klok, velinformert og velbalansert beslutningstaking av en sensitiv person. Hvem vil vel ikke ha medarbeidere med disse egenskapene? Men beslutningstaking på denne måten tar tid, og krever mye energi. Det er derfor ikke alle som har denne typen dyp prosessering.

Biolog Wolf sier at i dyreriket er den mer forsiktige tilnærmingen til nye situasjoner eksistensiell for 20 prosent av alle arter. Hvis tallet er lavere enn 20 prosent betyr det at i flokker vil ikke mange nok dyr overleve farlige situasjoner. På den annen side, hvis mer enn 20 prosent av dyrene er forsiktige, kan de dø av sult – ved å ikke være dristige nok til å oppdage ny mat. Bergsma tror at egenskapene hos en høysensitiv er like viktige for vårt samfunn som egenskapene til de mer modige og raske menneskene, som det er ca 80  prosent av. Bergsma er overbevist om at vi holder hverandre balansert – men denne balansen er i fare når sensitive personer ikke kan spille sin rolle. Arbeidsmiljøet krever sine ofre.

Utbrenthet

Et av de mest sjokkerende resultatene fra Bergsma forskning er antallet personer som opplevde utbrenthet. Generelt i Nederland har 15 prosent av alle ansatte opplevd å være utbrente. Bergsmas undersøkelse viste at blant nederlandske høysensitive var tallet på 57 prosent - mer enn halvparten! Denne høye prosentandelen er et tegn på at høysensitive sliter med å klare seg godt i dagens arbeidsliv med tidspress og stadig høyere krav.

Av de 5500 høysensitive som deltok i vår forskning oppga 75 prosent at de hadde opplevd utbrenthet.
Dette er selvrapportert, og det er muligens avvik i hva som anses å være utbrent. Likevel er dette sjokkerende resultater. Tre av hver fjerde sensitiv har følt seg utbrent på et tidspunkt i livet. Med tanke på innvirkningen utbrenthet har på både privatlivet og arbeidsplassen, er dette viktig informasjon.

Bergsma tror funnene vil hjelpe sensitive å forstå seg selv bedre, noe som gjør det mulig å nå sitt potensiale. Ledere kan bruke funnene til å skape en arbeidsplass der høysensitive vil kunne gi sitt beste. Det er synd at vi sliter ut og mister gode talenter, når det er mulig å hindre at dette skjer.

Kilde: Pressemelding.