Fallgruve 1: Å sende videre for raskt

Mange ledere reagerer med å henvise ansatte rett til psykolog. Det kan virke handlekraftig – men ofte gjør det vondt verre. Når en normal krisereaksjon behandles som en alvorlig lidelse, kan den ansatte ende opp med å føle seg mer alene og mer «sykeliggjort» enn nødvendig.
Gjør dette: Kombiner profesjonell hjelp med kollegial støtte og ditt eget nærvær – ikke la psykologen være første eller eneste steg.

Fallgruve 2: Å tie og håpe at det går over

Å ignorere eller unngå å snakke om det som har skjedd, kan forsterke opplevelsen og gjøre veien tilbake tyngre. Anerkjennelse og rom for refleksjon er avgjørende for å skape trygghet.
Gjør dette: Sett ord på det som har skjedd, og følg opp over tid – ikke bare én gang.

Fallgruve 3: Velmente råd som blir feil

Gode råd eller floskler som «det går nok over» kan gjøre at medarbeideren føler seg misforstått eller bagatellisert. I en krise trenger mennesker ikke raske løsninger – de trenger trygghet og tilstedeværelse.
Gjør dette: Lytt, anerkjenn og vær til stede – uten å presse frem svar eller løsninger.

Dette kan du gjøre videre

For deg som leder: Øv deg på å være til stede med empati og tydelighet. Ofte er det trygghet – ikke løsninger – medarbeideren trenger.

For ledergrupper: Diskuter hvordan dere kan bygge et sterkere fellesskap i hverdagen – ikke bare når krisen rammer.

Refleksjon for deg som leder

– Når tok du sist et konkret grep for å styrke kulturen – utover å snakke om den?
– Hvordan reagerer du når noen utfordrer deg eller uttrykker uenighet i møter?

Refleksjon for ledergruppen

– Hva slags kulturspor har dere satt de siste seks månedene – og er det de sporene dere ønsker å bli husket for?
– Hvilke små, symbolske handlinger kan dere gjøre sammen som viser medarbeiderne at «nå starter vi på nytt»?

Kilde: Linda Svenstrup Munk, Væksthus for Ledelse, basert på boken Grundbog i psykisk førstehjælp og krisehåndtering av krisepsykolog Rikke Høgsted.