Dominerende ledere står frem med deres evne til å skape verdi, eller på grunn av arvet rikdom, eller politiske evner. Grunnleggerdrevne selskaper er spesielt sårbare ovenfor dominerende ledere. Andre står frem som dominerende med politiske evner og verdiskaping i store komplekse organisasjon som Ghosn ved Nissan-Renault, eller Jaime Dimon ved JP Morgan. Det er virtuelt umulig å tøyle dem inn når de er i verdiskapingsfasen. Når de kontrollerer hovedstyreprosessene kan de fortsette selv når påvirkningen deres blir negativ, et slående eksempel på dette er Mark Zuckerberg fra Facebook.

Dominerende styreledere kommer i to brede kategorier, autokratene, som Ghosn, som dominerende med overlegen intelligens, og guruene, ofte familiepatriarker som dominerer emosjonelt med en glorieeffekt fra tidligere suksess. Begge har ofte narsissistiske tendenser, lav selvinnsikt, utsatt for selvbedrag med overflødig optimisme og selvsikkerhet, dog mindre åpenbare når det kommer til guruer. Begge ser hva de vil se og hva de vil høre, med et genuint – men egoistisk – syn, er veldig flinke til å rasjonalisere hva de gjør og er ubevisste over feilene deres.

Faresignal er synlige før styret faller under kontrollen til en dominerende leder. Autokrater bruker ofte rask tenking på kjente emner og beslutninger tas raskt. På mindre kjente emner og mer komplekse problemer er det hovedsakelig enveis diskusjoner med lite rom for motstand. Styrer med guruledere påvirkes ofte av deres karisma, erfaring og innsikt. Beslutninger er ofte drevet av guruens perspektiv og hennes mulighet til å forme andres meninger. Når noen er uenige er det mer sannsynlig at hun bruker overtalelse til å sette sammen en flertallsforening, i stedet for å tvinge frem hennes egne synspunkter.

Så, hvordan styremedlemmer blir kvitt dominerende styreledere når de til slutt blir dysfunksjonelle? Det er flere muligheter.

Selvledelse

Ideelt, dog sjeldent, vil den dominerende lederen forstå at de må trekke seg fra stillingen frivillig etter en tidligere avtale med hans fellesledere. Jack Ma av Alibaba har annonsert at han vil trekke seg i 2019. Men tidlig i prosessen annonserte også Carlos Ghosn at han ville trekke seg, i hans tilfelle etter 5 år. Nitten år senere var han fortsatt der. Den dominerende lederen kan forstå at han burde trekke seg. Men han kan hindres av sin egen emosjonelle motvilje til å gi slipp. Jeg har sett en direktør / administrerende direktør utnevne en høyst kvalifisert administrerende direktør, kun for å gå tilbake på beslutningen under et strategimøte mens den nye administrerende direktøren presenterte visjonen sin.

Gruppepress

Det er mye større sjanse for at en dominerende leder trekker seg «frivillig» med gruppepress fra fellesledere. Ikke-administrerende direktører må muligens møtes separat, før de konfronterer den dominerende lederen med behovet for å trekke seg. Det er enklere hvis direktøren har vesentlige eierandeler, som i familieselskap og partnerskap. De private egenkapitalforetakene KKR og Blackstone annonserte nylig planer om at deres grunnleggende styreformenn skulle trekke seg. Men dominerende ledere som ikke har akseptert at deres tid er over vil dra nytte av forskjeller i rangene mellom direktører og eierandeler, som patriarken Ricardo Delgado gjorde ved Portugals største bank, Banco Espirito Santo, der familierådet begikk feilen av å ta hans side kort tid før banken kollapset.

Styreromskupp

Når dominerende leder ikke engang vurderer å trekke seg, kan mer ekstreme tiltak tre i kraft. For å si det på eufemistisk måte, må direktørene arrangere at styrelederen fjernes. Kuppet hos Nissan var spesielt dramatisk. Når Hiroto Saikawa, administrerende direktør for Nissan, holdt sitt hovedinnlegg ved Tokyos finanssenter for å feire 100 år med forretningsbånd mellom Japan og Frankrike, visste han at når Carlos Ghosn gikk av det private Nissan-Renault-flyet ved Tokyo Lufthavn den samme morgenen, ville han bli arrestert med tiltaler om økonomisk mislighold, eksponert av en varsler. Saikawa, utnevnt som administrerende direktør av Ghosn og ansett som hans alliert, samt andre i Nissans styre, følte at et kupp som ga Ghosn så lite rom som mulig til å manøvrere var deres tryggeste alternativ.

Andelshaveropprør

Hvis direktørene er for nærme den dominerende lederen, selv for et kupp, må kanskje andelshaverne gjøre opprør. Uber sitt styre kunne ikke holde administrerende direktør / grunnlegger Travis Kalanick ansvarlig for trakassering på arbeidsplassen, utnyttelse av sjåførnettverke og sno seg unna loven i flere land. Til slutt bestemte fem av Uber sine største investorer seg for å ta saken i egne hender. I juni 2017 sporet de opp Kalanick mens han var på reise i Chicago og håndleverte et brev som krevde at han trakk seg som administrerende direktør. Etter flere timer med diskusjoner aksepterte han det uunngåelige.

Bedriftskrise

Når en dysfunksjonell leder ikke fjernes i tide, ramler bedriften inn i en krise det finnes mange eksempler på, slik som Marcel Ospel os UBS under finanskrisen, eller Ferdinand Piech hos Volkswagen under dieselutslippkrisen. Lederen får sparken og styret rekonstrueres. I ekstreme tilfeller kan det hende at selskapet ikke overlever, slik som med Banco Espirito Santo. Selv om den dominerende lederen trekker seg i tide, forlater han ofte en ledelse med svake personligheter, de som bare kan overleve når de jobber med ham. Det kan ta flere forsøk å finne en effektiv etterfølger.

Som er hvorfor det er så viktig for styrer å introdusere styreregler for spillet med en leder lenge før hun blir dominerende, senest når diskusjons- og beslutningsstilen blir mer problematisk. Når Ghosn tilbød en fem-års grense, kunne styret ha låst ham inn i engangsfornyelse på maksimalt ti år? Jeg tror selv at de mest sannsynlig ikke kunne ha gjort dette – han var i full verdiskapningsmodus. En vellykket termingrense kunne kanskje ha blitt avtalt som en del av onboarding-avtalen fra begynnelsen. 

TEKST: Paul Strebel, professor og styrerådgiver ved IMD Global Board Center