Jeg tror at dette skyldes at mange ikke ser beslutningsevnen som en egen evne i seg selv. Men faktum er at det å ta beslutninger både kan forstås og utvikles, som å lære seg et nytt språk. Mange tenker likevel ikke slik. Istedet tar man det for gitt at evnen til å ta beslutninger er noe man har nærmest medfødt, en del av ens personlighet eller en evne man får som et resultat av å være leder.

Forskning innen dette temaet gjør nå stor fremgang og forutsetningene finnes for at de nye oppdagelsene kommer til å revolusjonere ledelsesteoriene de nærmeste årene. Det interessante er at denne forskningen har mange praktiske forbindelser til virkeligheten, dersom de som tar beslutninger er smarte og benytter seg av den. Min oppfatning er at de ledere og organisasjoner som først tilegner seg de nye kunnskapene kommer til å bli morgendagens vinnere i næringslivet.

Hva er det så som er nytt, og hvorfor kommer disse kunnskapene akkurat nå? Forskningen innen beslutningsevne er langt fra noe nytt. Emnet har vært av stor interesse for såvel psykologer som økonomer de siste 50 årene. Blant annet har to Nobelpriser i økonomi blitt tildelt forskere innen dette området. Men det er først på 2000-tallet at den virkelige framgangen har skjedd, og dette ved hjelp av hjerneforskerne. Med de avanserte magnetrøntgenkameraene kan vi nå se hva som faktisk skjer i hjernen når vi tar en beslutning. Når man kombinerer de nye oppdagelsene om hvilke deler i hjernen som aktiviseres, med studier i hvordan mennesker faktisk gjør sine valg i ulike situasjoner, så har vi de første puslespillbrikkene i den nye modellen som kan forklare menneskenes evne til å ta beslutninger. Deretter kommer det viktigste skrittet – at vi begynner å anvende kunnskapen og begynner å fatte bedre avgjørelser i fremtiden. Gjør vi det så kommer vi ikke bare til å få mer lønnsomme og verdifulle bedrifter, vi kommer også til å kunne unngå kriser.

Skal jeg følge mitt hjerte eller min hjerne?

Mye av den tidligere forskningen innen beslutningsevne har basert seg på at mennesker strever etter å fatte så rasjonelle avgjørelser som mulig. Dersom et menneske har to alternativer så vil man sammenligne disse på en rasjonell måte og deretter velge det beste. Med dette som utgangspunkt gjør analytikerne prognoser på alt fra hvordan et produkt kommer til å lykkes, til hvilken påvirkning på salget en prisøkning har. Det finnes bare ett problem med denne måten å se på evnen til beslutninger – det er at det er feil. Mennesker er ytterst sjelden helt rasjonelle. Den italienske hjerneforskeren Antonio Damasio fikk på begynnelsen av 1980-tallet dette klart for seg ved å studere mennesker som på grunn av hjerneoperasjoner mistet kontakten med sine følelser. Bortsett fra dette var deres hjerner fullt fungerende og deres intelligens helt normal. Med bortfallet av følelser kunne disse menneskene fatte helt rasjonelle beslutninger. Ettersom rasjonelle beslutninger var idealet på denne tiden forventet forskerne å finne svært effektive beslutningstakere. Resultatet ble faktisk det helt motsatte. Uten følelser ble hver avgjørelse nesten uoverkommelig vanskelig. Deres enkle, hverdagslige og ubetydelige beslutninger tok plutselig svært lang tid. Beslutninger som valg av slips, skal jeg bruke blå eller sort penn, og hva skal jeg spise til lunsj, ble svært krevende. Damasio konstaterte at et helt rasjonelt menneske må betraktes som sykt.

Et annet problem med å lene seg for sterkt på sin logikk har å gjøre med hjernens begrensede kapasitet til å sammenligne ulike faktorer som har betydning for beslutningen. Man sier gjerne at vi, dersom vi er uforstyrret og konsentrerte, maksimalt kan håndtere syv (pluss/minus to) informasjonsbiter samtidig. De fleste beslutninger er avhengig av flere enn syv ulike faktorer. Dessuten er det vanskelig å rasjonelt veie ulike faktorers betydning for beslutningen og samtidig forutse hvordan disse kan komme til å forandres over tid. Konklusjonen på dette er at du kan legge bort tanken på at du kan fatte en viktig avgjørelse helt rasjonelt. Du må involvere følelser enten du vil eller ikke.

Problemet med å la følelsene påvirke beslutningen er at vi hele tiden har flere forskjellige følelser. Noen er til fordel for din beslutningsevne, mens andre leder i feil retning. Når vi tar en beslutning i en gruppe er det også en utfordring å få med følelsene i beslutningen etter som de er vanskeligere å kommunisere eksakt enn tall på et papir. Men nøkkelen til bedre beslutninger ligger i forståelsen av hvilke følelser som gir deg en sunn veiledning og hvilke som ikke gjør det, og årsakene til hvorfor det er sånn. 

På 50-tallet introduserte Herbert Simon begrepet begrenset rasjonalitet og det faktum at mennesker i mange situasjoner tar beslutninger basert på forenklete tommelfingerregler. Siden har forskere gjort en omfattende kartlegging av disse generelle tommelfingerreglene som majoriteten av oss anvender i ulike valgsituasjoner. De tommelfingerregler som systematisk leder oss til å fatte irrasjonelle beslutninger kalles gjerne beslutningsfeller. En vanlig beslutningsfelle er vår sterke vilje til å unngå tap, hvilket leder oss til å fatte beslutninger med betydelig høyere risiko enn ellers. Et annet eksempel er at vi vil oppfattes som konsekvente og derfor tar beslutninger som er på linje med våre tidligere beslutninger selv når vi har informasjon som viser at vi burde endre oss. Hvis vi bare lytter til våre følelser så kommer vi uten tvil til å havne i disse beslutningsfellene. Det virker som om den eneste muligheten å unngå dem på er ved å kjenne til dem og bevisst unngå å la dem styre våre beslutninger.

Vi har også våre individuelle beslutningsfeller som beror på hvilken personlighet vi har samt hvilke beslutningsmønstre vi har utvikler som et resultat av dette. Disse mønstrene kan være vanskelige å få øye på etter som vi ofte ikke er klar over at vi har dem. Her kreves det at vi reflekterer over de bakenforliggende motivene til viktige beslutninger vi har tatt og forsøker å finne ut hva som er felles ved de gode respektive de dårlige beslutningene.

Å utvikle sin beslutningsevne er en oppgave som er omfattende og tar lang tid. Men belønningen er stor, ikke bare for dine beslutninger på jobben, men for alle beslutninger i livet.

Tekst: Pelle Tornell, ekspert, foreleser og forfatter innen beslutningsevne. Tornell begynte sin karriere som assistent for Jan Stenbeck og har siden vært leder for flere svenske selskaper de siste 20 årene. Blant annet børsselskapet Enlight som han også etablerte. Tornell har også en MBA eksamen fra Insead, Frankrike. .