Når tilstedeværelse avgjør om ledelse virker
Tilstedeværelse er ikke en myk ferdighet eller et hyggelig tillegg til lederrollen. Det er selve bærebjelken i ledelse. Når en leder ikke er mentalt til stede i samtaler, beslutninger og hverdagsmøter, forsvinner ikke bare kvaliteten i dialogen, tilliten begynner å erodere. Ikke brått og synlig, men gradvis og nesten umerkelig.
Medarbeidere slutter først å dele det som er vanskelig. Deretter det som er usikkert. Til slutt også det som kunne gjort arbeidet bedre. De leverer fortsatt, møter opp, gjør jobben sin, men med lavere eierskap, mindre initiativ og større indre avstand. Det som før ble tatt opp tidlig, blir nå holdt tilbake. Små signaler forblir usagte. Viktige nyanser når aldri frem.
Over tid reduseres ledelse til styring på overflaten. Kalenderen er full, møtene gjennomføres, beslutninger tas, men de viktigste innsiktene er borte. Ikke fordi medarbeiderne mangler engasjement, men fordi de ikke lenger opplever at det er rom for å bli hørt. Fraværet er sjelden dramatisk. Det er nettopp det som gjør det farlig. For når tilliten først er svekket, tar det langt mer enn gode intensjoner å bygge den opp igjen.
Mikrohandling
Velg én samtale i dag der du bevisst legger bort alle distraksjoner. Ikke kom med råd. Still to åpne spørsmål, og vent ferdig før du svarer.
Refleksjon for ledergruppen
Hva i vår lederhverdag gjør det vanskelig å være reelt til stede, og hva er vi villige til å endre for å ta det på alvor?
