Et lederansvar å forebygge

Moss skriver at fokuset på utbrenthet som et individuelt problem kan ofte gjøre saken verre. Særlig hvis man lukker øynene for andre signifikante faktorer i arbeidsmiljøet.

«Evidence is mounting that applying personal, band-aid solutions to an epic and rapidly evolving workplace phenomenon may be harming, not helping, the battle. With “burnout” now officially recognized by the World Health Organization, the responsibility for managing it has shifted away from the individual and towards the organization. Leaders take note: It’s now on you to build a burnout strategy”, skriver Moss.

Skiftet fra individ, og over på organisasjon og organisasjonens miljø, gjør at ledere mer aktivt bør ta opp initiativet til en strategi som kan forebygge utbrenthet.

Verdens Helseorganisasjon har definert utbrenthet som en følge av kronisk stress fra arbeidsplassen. Dermed flyttes ansvaret over på arbeidsplassen: hvordan tilrettelegger organisasjonen for at ansatte ikke blir utbrente?

WHO skriver: “Burnout is a syndrome conceptualized as resulting from chronic workplace stress that has not been successfully managed. Burn-out refers specifically to phenomena in the occupational context and should not be applied to describe experiences in other areas in life. The World Health Organization is about to embark on the development of evidence-based guidelines on mental well-being in the workplace”, skriver Verdens Helseorganisasjon. 

Det vil komme retningslinjer fra Verdens Helseorganisasjon med evidensbaserte guider for ledere og deres organisasjoner. Dette kan få en heldig innvirkning på organisasjonsutvikling og internkommunikasjon som involverer ansatte i forebygging av utbrenthet og uheldig stress knyttet til arbeidsplassen. Operativt sett kan ledere bruke utfordringen rundt utbrenthet til å mobilisere sine ressurser ved aktiv involvering.

Spør ansatte hva de trenger

Moss viser til forskning fra Stanford Universitet der forskere så på hvordan stress knyttet til arbeidsmiljøet påvirket både helsekostnader og dødelighet i USA. De fant enorme effekter som hadde sammenheng med stress fra arbeidsplassen.

En annen undersøkelse fra Gallup viste at hovedårsakene til utbrenthet hos 7500 medarbeidere var følgende:

  1. Urettmessig behandling på jobben
  2. For stor arbeidsmengde
  3. Manglende rolleavklaring
  4. Mangelfull kommunikasjon og støtte fra leder
  5. Uakseptabelt tidspress

Moss mener at listen viser tydelig at hovedårsakene ligger ikke hos individet, men i forholdene og miljøet rundt individet. Derfor må hovedansvaret også ligge hos organisasjonens og ledelsens ansvar for forvaltning av sine menneskelige ressurser. Hun mener at utbrenthet kan forebygges med bedre involvering av ansatte.

«Burnout is preventable. Leaders could save themselves a huge amount of employee stress and subsequent burnout, if they were just better at asking people what they need”, skriver hun. Involvering og medbestemmelse kan være med å forebygge utbrenthet.

Her handler det mye om kommunikasjon og at ledelsen tar tak i ting før det er for sent. Moss mener at ledere bør stille bedre spørsmål til ansatte og spørre dem om hva de trenger. Hva ønsker de endret? Hvis ikke arbeidsplassene også kan tilpasses individet, vil ikke fremtidens arbeidsplasser lenger være konkurransedyktige. De vil miste sine dyktigste ansatte.  

Kanskje arbeider vi for mye? Det er mye tradisjon i å arbeide mye. Nyere generasjoner virker mer opptatt av livskvalitet, mening og læring på arbeidsplassen. Det å utgjøre en forskjell og bidra til miljø og bærekraft, er viktige verdier for nye generasjoner. Noen sparer til en tidlig pensjon. Hva vil dette bety for utbrenthet i fremtidens arbeidsliv? Klarer arbeidsplassene å legge bedre føringer for et mer helsefremmende arbeidsliv?

Tekst: Anne Marie Monsen

Kilde: https://hbr.org/2019/12/burnout-is-about-your-workplace-not-your-people