Retning før tempo: Slik leder du når arbeidshverdagen blir mer kompleks

– Rammebetingelsene endrer seg raskere enn før. Det gjør lederrollen mer kompleks og krevende, fordi det blir vanskeligere å velge retning og skape trygghet for medarbeiderne, sier Tonje Flack, senior rådgiver innen leder- og teamutvikling i Compendia.
Gjennom arbeidet med lederutvikling møter  Compendia  virksomheter som står midt i de samme dilemmaene: mer teknologi, høyere tempo og større krav til omstilling.

Hun peker på en arbeidshverdag der ledere må balansere flere hensyn. Mulighetene er større enn noen gang, samtidig som fremtiden er vanskeligere å forutsi. De må balansere innovasjon og kontroll når AI tas i bruk, håndtere et kompetansegap og medarbeidere som reagerer ulikt på endringene.

Så hva kjennetegner lederne som likevel får det til?

Ledere som lykkes, er tydelige på kursen før de øker tempoet.

– Har du tempo uten retning, får du bare mer aktivitet, ikke nødvendigvis bedre resultater. I verste fall løper folk fort i feil retning, eller i hver sin retning, sier Flack.

Men å peke ut en langsiktig visjon holder ikke alene. Når rammene endrer seg raskt, må retningen konkretiseres på kort sikt.

– Alle må vite hva vi skal være best på, hva som er de viktigste prioriteringene akkurat nå, og hva vi velger bort. Det er mye vanskeligere å velge bort enn å nedprioritere, og nettopp der ligger potensialet for å skape fokus, sier hun.

Det samme gjelder teknologien, en felles kurs forutsetter felles spilleregler.

– Vi må vite hva vi skal bruke AI til, og like viktig, hva vi ikke skal bruke det til, sier Flack.

Kursen kan heller ikke eies av toppledelsen alene. Alle må ha eierskap til hvor virksomheten skal, før farten settes.

Flack ser et tydelig skille i mange organisasjoner: Noen omfavner endringene, mens andre kjenner på usikkerhet og mestringsutfordringer. God endringsledelse handler derfor om å skape rom for reelle samtaler, ikke bare informasjon.

– Vi må invitere folk inn. Spørre hva de opplever som uklart, hva de er bekymret for, hvilke muligheter de ser og hva de trenger for å mestre. Lederen trenger ikke ha alle svarene, men må ta ansvar for at spørsmålene blir stilt. Folk har ofte større behov for å bli hørt enn for å få en fasit, sier hun.

Bildetekst: Tonje Flack, senior rådgiver innen leder- og teamutvikling i Compendia

Språk betyr mer enn mange tror. Begreper som «AI first» kan oppleves som at menneskene blir mindre viktige, selv om det ikke er intensjonen.

– Språket vi bruker, sender sterke signaler om hva vi verdsetter. Hvis teknologien settes først, kan det skape usikkerhet rundt egen verdi og rolle.

Tvert imot: Jo mer komplekst arbeidslivet blir, desto viktigere blir de menneskelige kvalitetene. Det er mennesker som skaper mening, bygger tillit, vurderer kvalitet og tar beslutninger. Teknologi er et verktøy, ikke et mål i seg selv.

– Målet er ikke å bruke mest mulig teknologi, men å skape løsninger som gir verdi for mennesker. Da må vi også være tydelige på at det fortsatt er mennesket som står i sentrum.

Det handler om ledelse i praksis, og det starter ofte lenge før AI blir en del av arbeidshverdagen. Hvordan lykkes med overgangen fra fagperson til leder beskriver Sonja Hauan, fagansvarlig lederutvikling i Compendia, nærmere i artikkelen «Fagperson til leder: Hva som avgjør om overgangen lykkes».

I en hverdag preget av tempo og effektiviseringskrav mener Flack at én egenskap blir avgjørende:

– Nysgjerrighet er viktigere enn effektivitet. Hvis vi bare øker tempoet på dagens oppgaver, risikerer vi å låse oss til gamle måter å jobbe på. Det er når vi stopper opp og er nysgjerrige at vi finner de virkelig gode løsningene for fremtiden.

I praksis handler nysgjerrighet om å stille spørsmål.

– Spørsmål engasjerer, involverer og skaper eierskap. De utfordrer oss og åpner for å utforske. Det er umulig å innovere uten å stille spørsmål, det er spørsmålene som skaper utvikling, sier Flack.

Når retningen er tydelig og du gir rom for nysgjerrigheten, kommer effektiviteten mer eller mindre av seg selv.

Det viktigste lederspørsmålet akkurat nå er dette: AI frigjør tid, men hva skal den frigjorte tiden brukes til?

Forskning peker i samme retning.  McKinseys State of AI 2025 viser at mange virksomheter fortsatt strever med å hente ut målbar forretningsverdi av AI. Gevinstene kommer først når organisasjoner endrer hvordan de jobber, ikke bare hvilke verktøy de tar i bruk.

– Hva den frigjorte tiden brukes til, bør være et bevisst ledervalg. Risikoen ligger i at du bare gjør mer av det du gjorde før. Konkurransefortrinnet ligger i å gjøre noe annerledes. 

– Bruk mer tid på det som faktisk skaper resultater over tid, nemlig å følge opp, utvikle og lede folkene dine. Det har alltid vært viktig, men i dag er det viktigere enn noen gang, sier Flack. 

Kompleksiteten øker behovet for tydelig ledelse, retning og prioritering. Samtidig blir kvalitet viktigere. Nye verktøy forsterker gode prestasjoner langt mer enn svake, noe som øker forskjellene mellom medarbeidere.

– Dermed blir gapet mellom de som lykkes godt og de som ikke gjør det større. Det betyr at vi må investere enda mer i folkene våre, for å utvikle kompetanse, styrke kvalitet og sikre at vi bruker ressursene riktig, sier Flack.

Mulighetene har aldri vært større. Derfor må vi ta bevisste valg som ivaretar både menneskene og forretningen.

Compendia er en strategisk leder- og organisasjonspartner som hjelper virksomheter med å styrke ledelse, samhandling og gjennomføringsevne gjennom målrettet leder-, team- og organisasjonsutvikling.

Les mer om hvordan Compendia jobber med lederutvikling